Middelalder-Oslo
DEN SISTE VIKINGKONGEN: digitalt foredrag ved Jan Ove Ekeberg
Torsdag 11.februar inviterte Middelalder-Oslo til et Zoom-arrangement der forfatter Jan Ove Ekeberg kåserte om Harald Hardråde, den siste vikingkongen.
Mange har etterlyst at foredraget ble gjort tilgjengelig i etterkant. Det ligger nå på YouTube for avspilling: https://youtu.be/_EN1VOmK3_E
Første bind av Ekebergs romanserie på fem bind om kongen som ifølge Snorre grunnla Oslo, kom ut i 2016. Serien følger Harald fra ungdommen og slaget på Stiklestad til hans fall ved Stamford bridge i 1066. I 2011-13 skrev Ekeberg den historiske romanserien «I sverdets tid», om borgerkrigstiden i Norge.
Jan Ove Ekeberg er statsviter og har en bred journalistisk karriere, i tillegg til at han har skrevet en rekke bøker, bl.a. flere biografier.
Da Oslo brant for synden
Bybrannen i Oslo i 1624 kom beleilig for Christian IV. Skylda ble lagt på fem kvinner anklaget for heksekunst, hvorav tre blir halshugget. Dette skriver forfatter Per Olav Reinton i en artikkel i Klassekampen mandag 1. februar 2021. Artikkelen er basert på P.O. Reintons siste bok, "Byen som brant for syndens skyld. 1624", og gjengis i sin helhet her:
Bybrann. Tegning av Karl-Fredrik Keller fra «Middelalderbyen i Oslo» av Erik Schia og Karl-Fredrik Keller.
Oslo brant i 1624 som Guds straff for byens synd. Synden skyldtes at noen av byens kvinner var trollfolk. Kvinner fra byen blir fengslet som hekser og minst tre av dem halshugget. Byens regnskaper forteller at Jon Skarpretter får betaling for hvert hode han hogger av.
Brannen i Oslo kommer svært beleilig for Christian IV som vil opprette et nytt kjøpested i sitt eget navn innerst i Oslofjorden. For Oslos innbyggere er det krise. De får ikke lov til å bygge opp byen og drive handel der, og det tar år før det blir bygd hus for de rike – de «formuende» – i Kvadraturen. De første skjøtene kom i 1629, fem år etter brannen. De uformuende må holde seg utenfor vollene.
Trine Skei Grande trer inn som leder i Stiftelsen Oslo Middelalderby
I en pressemelding tirsdag 2. februar 2021 kan vi lese at Trine Skei Grande nå er tilbake i middelalderens Oslo
Trine Skei Grande ble våren 2020 utpekt til styreleder for den nye stiftelsen Oslo Middelalderby. Men fordi det var for kort tid siden hun gikk av som kulturminister til at hun kunne ta vervet, måtte hun gå i «politisk karantene».
Nå er karantenetiden over, og hun tilbake for å lede styrets arbeid med å samle inn midler til å bygge opp deler av middelalderbyen i Oslo. Det første prosjektet er å få gjenoppbygget et fullverdig bygårdstun fra 1300-tallet.
Aktivitet, rekreasjon og opplevelse
På stiftelsens nettside ww.oslomiddelalderby.no sier Trine Skei Grande følgende om hvorfor hun er med i dette arbeidet: «Historiekunnskap er i dag viktigere enn noen gang, den kan ruste oss for framtida. En levende Oslo middelalderby kan bli et sted for aktivitet, rekreasjon, opplevelse og innlevelse, et sted der historieriktige aktiviteter vil kunne gi hver av oss en god og ekte 'middelalderfølelse'.»
Nå eller aldri
Stiftelsen Oslo Middelalderby ble opprettet sist vår etter initiativ fra foreningen Middelalder-Oslo. Hensikten er å utnytte mulighetene for gjenoppbygging av helhet og sammenheng i middelalderbyen Oslo når tunneltaket over Follobanetunnelen blir ferdig om to år.
Planene er klare for hvordan vi alle da kan få et mer levende inntrykk av Oslos første bysamfunn. Men midlene mangler, det er nå eller aldri!
DIGITAL KONSERT I BISPENS VINTERHALL
Hvert år søndagen før første søndag i advent ("nullte" søndag i advent) feirer foreningen Middelalder-Oslo dronning Eufemia med en konsert i bisp Nikolas’ vinterhall i Oslo Ladegård.
I 2020 falt Eufemia-aften på søndag 22. november, men arrangementet måttet avlyses på grunn av korona-restriksjonene. Det hindret oss likevel ikke i å holde en konsert til dronning Eufemias ære: Øystein Bech Gadmar fra gruppen Schola Instrumentalis inntok bispens vinterhall, og ga oss en stemningsfull konsertopplevelse på Youtube!
Trykk på lenken for å se å høre konserten.
Opptak og redigering Lighthouse productions, Odd Geir Sæther
OSLOS FØRSTE BYSAMFUNN
Søndag 22.11.2020 hadde Leif Gjerland denne artikkelen på trykk i Aftenposten. Den gjengis her med tillatelse fra forfatteren.
Med drøyt 3000 innbyggere, var 1300-tallets Oslo på størrelse med et velvoksent borettslag i dagens hovedstad. Men på samme måte som vi, var menneskene den gang også opptatt av å leve trygt i et bysamfunn styrt av bestemmelser og regler. Det forstår vi når vi leser Magnus Lagabøtes bylov for Oslo fra 1276.
Trygge gater
Vi lar dagens debatt om hvorvidt politireformen gir flere politi i gatene ligge. I stedet konstaterer vi at middelalderens Oslos bylov hadde klare regler for hvor vekterne skulle gå for å sørge for ro og orden:
"Gangvakt skal seks mand holde hver natt.
De skal møtes ved Hallvardskirken,
to skal gå ut på bryggene langs
Biskopallmenningen,
og likeså to langs Vestre strete og to langs
Østre strete og øst på løkkene og
treffes ute ved Mariakirken.
De skal hver gang skiftes og gå der til det er dag og det ringes i småkirkene.
Rope skal de ved hver allmenning
som ligger på tvers i vår by.”
Bare gangvaktene hadde lov å ferdes ute etter mørkets frambrudd. Kom de over en overstadig beruset person som ikke visste hvor han bodde eller noen som trengte hjelp, skulle de kunne føre vedkommende til nærmeste bygård. Byloven påla dem som bodde der, å la den fordrukne sove rusen ut og hjelpe ham hjem dagen etter.