ST HALLVARDS DAG 15. MAI 2021

Heller ikke i år kan feiringen av St. Hallvards dag i Gamlebyen arrangeres fysisk pga. korona-viruset og smitteverntiltakene. Det blir i stedet et rikholdig program på nett.

Gå inn på www.sthallvardsdag.no og på St. Hallvards dag på Facebook. Der vil det være lagt ut direkte lenker eller lenker til YouTube og andre nettsteder.

Et hovedinnslag i år vil bli et videoopptak fra Bispeborgen med Sverre Jensen, hvor han forteller om middelaldermusikk og demonstrerer kopier av middelalderinstrumenter han selv har bygget. Til å hjelpe seg med musikkinnslagene har han ingen ringere enn Øyonn Groven Myhren. 

Sverre Jensen har skrevet en bok som er kommet ut i år, en formidling i tekst og bilder av hans livslange virke som middelaldermusiker, komponist, arrangør og instrument-bygger.

St. Hallvards dag er 15. mai, som er hans dødsdag og hans minnedag i den katolske kirken. Det er tradisjonelt også dagen for utdeling av Oslo kommunes hedersbevisning St. Hallvardsmedaljen. Dagen kan ikke flyttes til et annet tidspunkt.

I 2020 var det ifølge skriftlige kilder 1000 år siden Hallvard Vebjørnsson ble født, på storgården Huseby i Lier. Ole Rikard Høisæther har i anledning jubileet skrevet boken om mannen og helgenen Hallvard og hva han har betydd for Oslo (se artikkel i Middelalder-Oslo 2020/1). I filmen som ble laget om Sankt Hallvard i 2020, blir Høisæther blir med oss til Lier og til Hallvardskatedralens ruiner, og viser hvordan Hallvard var sentral i middelalderens Oslo, og også har fortsatt å være det til i dag.

Du kan også bli med på byvandringer på nett sammen med Petter Molaug til ruiner i middelalderbyen, Hallvardskatedralen, bispeborgen, Clemenskirken og Mariakirken.

Det blir lagt ut mye annet interessant også, både på nettsiden vår og Facebook.

Torsdag 27.mai kl.19.00: MIDDELALDER- OSLOS ARKITEKTUR – AVTRYKKET AV EN BY

Foredrag ved siviløkonom og kunsthistoriker Morten Stige om Middelalder-Oslos arkitektur. Foredraget blir sendt på Zoom. Link blir lagt ut når det nærmer seg tiden.

Konsentrasjonen av bygninger er en av de absolutte kravene til en by. Fra Oslos middelalder er bare få stående bygninger og enkelte ruiner og arkeologiske avtrykk av bygg bevart. Vi står derfor overfor et historisk byområde uten bygg. Middelalderbyen er nå et av de minst bebygde strøk i det sentrale Oslo. Dette gjør både forståelsen og formidlingen av byen krevende. Foredraget vil ta utgangspunkt i det vi vet om hva som faktisk ble bygget i Oslo og se nærmere på det som er bevart og hvordan historien om den tett bebygde byen kan formidles. I den sammenheng er det også interessant å se på møtene med den moderne byen som ligger på alle kanter.
Morten Stige har omfattende erfaring med bygningsforvaltning og kunnskap om byggeskikk.  Han er utdannet siviløkonom og kunsthistoriker med middelalderkirker i stein som spesialitet. Han har skrevet hovedoppgave om koret i Stavanger domkirke, vært ansatt hos Riksantikvaren og har vært avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo. Nå er han medarbeider i Fabrica Kulturminnetjenester AS. Han er for tiden også en av hovedredaktørene for NIKUs nye bok om Oslos historie i middelalderen. Dessuten er han en fremragende og inspirerende formidler og foredragsholder.

Link til foredraget på ZOOM blir annonsert på www.middelalder.no og på Facebook. Foredraget blir også lagt ut på YouTube i uke 22.

HVORDAN KAN MIDDELALDERBYEN BLI? Digitalt foredrag ved arkeolog Petter Molaug.

Etter at Middelalder-Oslos årsmøte var avviklet torsdag 25.mars 2021, holdt arkeolog Petter Molaug foredrag om hvordan middelalderbyen kan bli etter at BaneNOR er ferdig med utbyggingen i området, og om planer for et gjenoppbygget havnemiljø i Middelalderparken.

Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/HOJCCzPrmFo

Slik kan et gjenoppbygget havnemiljø ved vannspeilet bli. Illustrasjon ved Karl Fredrik Keller og Leif Gjerland.

Hva kan vi vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv? Digitalt foredrag

Torsdag 11.mars kl.19.00 inviterte Middelalder-Oslo til digitalt foredrag med Stefka Georgieva Eriksen, som snakket om "Hva kan vi vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv?" 

Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/fqKyfu8EVEA

Et favorittdiskusjonstema blant forskere og andre som er interesserte i middelalderens kultur er om vi i det hele tatt kan vite noe om middelaldermenneskers mentaliteter, følelser og tanker. Var middelalderens kultur, og dermed mennesker, så annerledes at det hindrer oss i å tilnærme oss slike temaer, eller «forandres menneskenes hjerter aldeles intet i alle dager», som Sigrid Undset sa, og hva kan vi i så fall si om dette temaet?

Med dette spørsmålet som ramme, diskuterte Stefka G. Eriksen, kulturhistoriker og forsker i NIKU, menneskers selvuttrykk og dermed selvforståelse, basert på norrøne sagaer, manuskriptene som disse sagaene er bevart i, samt arkeologiske levninger og historiske dokumenter.

Hvordan kan vi komme nærmere middelaldermenneskers selvforståelse ved hjelp av ny moderne kunnskap om hvordan menneskets tankemønstre fungerte?

Foredraget er basert seg på et forskningsprosjekt publisert i den nylig utgitte boken Approaches to the Medieval Self, redigert av Eriksen, Bjørn Bandlien og Karen Langsholt Holmquist. Den er tilgjengelig på nett på forlaget de Gruyter.