Lørdag 19.sept. 2026: HØSTTUR

Lørdag 19. september arrangerer foreningen dagstur med buss til Hamar.  Avreise kl.9.00 fra Operagata ved Operaen, og vi kommer tilbake til samme sted kl.18.00. 

På vei til Hamar besøker vi Skedsmo kirke bygget i ca.1180, men ombygget rundt 1860. Inne i kirken er det en døpefont av kleberstein laget på 1200-tallet og en prekestol fra 1578 og en altertavle fra 1693.

Det er et omfattende program hvor vi også besøker flere middelalderkirker underveis. Hovedmålet er Hamar med domkirkeruinen fra 1152, nå en del av Anno Museum. På domkirkeodden har det vært arkeologiske undersøkelser i regi av NIKU og fylkeskommunen med georadar og prøvegravninger. Det blir foredrag i Anno museum av Kjetil Snare og byvandring på Kringkastingsjorden, området der levningene av middelalder-bybebyggelsen er funnet.
I museet spiser vi lunsj i Kafe og restaurant Mogens (navngitt etter biskop Mogens Lauritssøn, den siste katolske biskopen).

Etter besøket på Hamar drar vi nordover til Moelv hvor vi får høre litt om Mjøskastellet, men trolig er det ikke mulig komme til ruinen nå pga vannstanden. Denne steinborgen ble reist på Håkon Håkonssons tid på 1230-tallet.

På Moelv besøker vi Ringsaker kirke, en treskipet basilika som har store likheter med Gamle Aker kirke og i sin tid Hallvardskatedralen. Tårnet over østenden av skipet er originalt, men med et senere spir. I koret står et alterskap laget i Antwerpen på 1520-tallet.

Vi kjører over Mjøsbroen og besøker to middelalderkirker i Østre Toten hvis vi får tid. Hoff kirke på Lena ble bygget mellom 1150 og 1200 som en basilika med vesttårn, men ble senere gjort om til en langkirke, og tårnet ble revet og et nytt reist.

Hvis vi får tid besøker vi Balke kirke på Skreia, bygget ca.1170 før vi kjører sørover mot Oslo gjennom Romerike og Nittedal.

PÅMELDING OG PRIS
Endelig program er ikke ferdig. Pris per deltaker vil være ca.kr.1500 per person. Prisen er avhengig av antall deltagere. Det er plass til inntil 40.

Vi ber om at de som vil være med melder seg på turen ved å sende en e-post til foreningens mailadresse Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen mandag 14. september. Alle medlemmer er velkommen, sammen med evt. ledsagere og barn. Husk å skrive navn og antall deltagere dersom dere er flere som blir påmeldt samtidig.
Merk mailen Påmelding Hamartur 19/9

Ikke betal før du får bekreftelse på at du/dere får bli med.
Du får beskjed om pris for turen og betalingsmåte etter 14/9. Og du får også mer nøyaktig program.

Hilsen turkomiteen

Onsdag 14.okt. 2026: MAGNUS LAGABØTES BYLOV - ÅPENT SEMINAR

Kl.17.00 Byvandring i middelalder-Oslo på Magnus Lagabøtes og Håkon Vs tid. Start i Ladegårdshagen, avslutning Fransiskanerklosteret, Oslo hospital. Historiker Hedvig Vollsnes, Oslo Ladegård. Arkeolog Petter B. Molaug

Kl.18.00 Seminar i Gamlebyen kirke, Oslo hospital.
Innlegg av professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde
Innlegg av professor em. i norrøn filologi Magnus Rindal
Innlegg av historiker Marlen Ferrer

Magnus Lagabøtes bylov av 1276 (vedtatt 22. januar 1276) var Norges første felles lovverk for byene. Loven ble først innført i Bergen, senere i andre norske byer, deriblant Oslo.

Byloven bygget på Landsloven av 1274, men var tilpasset lokale og regionale forhold i de norske byene. I middelalderen gjaldt annen rett i byene enn på landsbygda på en rekke områder. Dette hadde sammenheng med at byene var tettere bebygd og befolket, de hadde annen økonomisk aktivitet og var i større grad knyttet til internasjonal handel.

Selv om hver by fikk sin egen lovbok, var likevel det meste felles. Lovverket bidro dermed til likere rettspraksis i byene, og som landsloven, til å bygge landet mer sammen. Magnus Lagabøtes bylov gjaldt i de norske byene fram til den ble avløst av Christian 4.s Norske lov av 1604.

Mer informasjon om programmet for seminaret kommer senere.

Arrangører: Foreningen Middelalder-Oslo, Oslo Museum og Oslo middelalderby/Ladegården

SØNDAG 22.NOV. 2026: EUFEMIA-AFTEN

Hvert år på "nullte søndag i advent" hyller foreningen Middelalder-Oslos  dronning Eufemia med et eget arrangement.

I år skal vi feire middelalder-dronningen i Oslo Ladegård, med musikk, foredrag og servering av varm lutenthrank og med Hildegard av Bingens fortreffelige nervekaker.

Nærmere informasjon om arrangementet vil bli lagt ut så snart det er klart.

Hold av kvelden!

HVEM VAR ST. HALLVARD?

av Petter B. Molaug, april 2026.

St. Hallvard i middelalderen

Hallvard Vebjørnsson vokste opp på gården Huseby i Lier ved Drammens-fjorden. Hallvard var i slekt med Olav Haraldsson (Olav den Hellige) og fetteren til Harald Sigurdsson Hardråde. Hallvard ble drept i 1043, og det ble knyttet fortellinger om mirakler til hans død. Blant annet fløt liket hans opp på tross av kvernsteinen som han var senket med ned i vannet.

I 1053, 10 år etter Hallvards død, ble hans levninger flyttet fra Lier til Oslo og plassert i Mariakirken ved kongsgården. Det er antatt at det var kong Harald Hardråde som stod for denne overflyttingen og sannsynligvis byggingen av denne trekirken. Hensikten kan ha vært å øke byen Oslos prestisje.

I 1125 ble Hallvard gjort til Oslo bispedømmes vernehelgen, og trolig da, eller noe før, begynte man å bygge den nye domkirken som ble viet til St. Hallvard. Og Hallvardskatedralen (bildet under t.h.) ble den største og fornemste kirken i Oslo med St. Hallvards skrin plassert i høykoret. St. Hallvard var Oslos vernehelgen gjennom hele resten av middelalderen. 
St. Hallvard i Oslos bysegl ca. 1300.

Les mer: HVEM VAR ST. HALLVARD?