Middelalder-Oslo
Lørdag 30.nov.: HEKSERS FLYTEEVENE
En konsertperformance laget av Sven Påhlsson og Gro Siri Ognøy i tilknytning til historien om at fem trollkvinner ble dømt til døden i Gamlebyen i 1624. Samme år brant Oslo ned til grunnen.
Gjennom dataanimasjonens abstraksjon skaper og tolker vi heksers demonologi. Tittelen «Heksers flyteevne» kan assosieres med den beryktede og umenneskelige «vannprøven» som var et omstridt rettsmiddel i forbindelse med de europeiske hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet.
Musikken som fremføres er minnesanger til ære for de dømte kvinnene og blander gregoriansk inspirerte antifoner med arabisk tradisjonsmusikk fremført av Shble Saleem på oud og Gro Siri som synger.
"Heksers flyteevne" er en produksjon fra MODUS Senter for middelaldermusikk, og fremføres 30. november kl. 19.00 i Gamlebyen kirke. Ekebergveien 1.
Prosjektet er støttet av Oslo byjubileum 2024 og Norsk kulturråd.
OSLO, AKERSHUSBORGEN OG CHRISTIANIA
Av Petter B. Molaug, november 2024
Byen Oslo hadde en over 600 år lang historie da den på kongelig befaling ikke fikk fortsette å være på samme sted, men ble erstattet av en ny by, Christiania. Byborgerne var i stor grad de samme. De klaget til kongen og ville ikke flytte og bygge nye hus i Christiania, men bygge opp nye på samme sted som de som brant 17. august 1624 og dagene etterpå. De pekte bl.a. på at sjøbodene på utstikkerbryggene i Bjørvika stort sett var uskadet. Men det hjalp ikke. Byborgerne som hadde råd til det, ble tvunget til å bygge de nye husene i Christiania hvis de ville fortsette å være innbyggere i kongens by. Og de sjøbodene og bryggene øst i Bjørvika som ikke var blitt ødelagt av brannen, ble på kongens befaling etter noen år stukket i brann. Men hvorfor ville kong Christian IV flytte byens innbyggere?
Akershus med middelalderbyen i bakgrunnen. Tegning av Harald Nygaard. Basert på arkitekt Holger Sinding Larsens tegning utgitt i 1924-25.
Byggingen av Akershus
Utgangspunktet for den nye byen var borgen på Akersneset, den som ble bygget i årene rundt år 1300, av kong Håkon 5. Magnusson, sannsynligvis påbegynt alt mens han var hertug. 1297 er blitt nevnt. Grunnen til at borgen på Akersneset ble reist, var at kongeborgen på Øra ikke tilfredsstilte tidens militære krav. Den var alt for sårbar for angrep, slik som da jarlen Alv Erlingsson erobret borgen i 1287. Høvedsmannen (castellanus) på borgen, baron Hallkjell Krøkedans, ble tatt til fange av Alv Erlingsson, fraktet til borgens hans på Isegran ved munningen av Glomma og henrettet.
LANGT FRAM FOR LOKOMOTIVVERKSTEDET!
Av Petter Molaug, november 2024
Optimismen var stor da Kulturdepartementet publiserte Norges Offentlige utredninger nr.31 1991 med tittelen Oslo Middelaldermuseum. Senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap. Lenge hang det et banner på gavlen med teksten Oslo middelaldermuseum. I Middelalder-Oslo 2023/2 er det kort redegjort for hvorfor det ikke ble noe av dette. Det ble ikke noe Kulturhistorisk museum inkludert middelaldermuseum i Gamlebyen. En hovedårsak var at det ble bestemt at vikingskipene ikke skulle flyttes fra sin plass på Bygdøy, først og fremst fordi det ble vurdert at disse ikke ville tåle en transport. Nå er arbeidet med nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy godt i gang. Men det er ikke noen planer om et Middelaldermuseum, dessverre.
Lokomotivverkstedet før påbygg, sett mot øst. Tegning: Petter Bogen arkitektkontor.
Oslo kommune overtok bygningen Lokomotivverkstedet fra Tollpost/ Globe, Det var en omfattende virksomhet i bygningen, også etter at Oslo kommune overtok den i 2013. I sydfløyen var det Kulturhistorisk museum som hadde sitt steinmagasin, særlig middelalder bygningsstein, men også jordprøver og basseng med middelalder båtdeler. Det var blikkenslagerfirma og flere mindre virksomheter. Og Kulturetaten hadde selv lokaler som ble brukt i forbindelse med tiltak i Middelalderparken og med byggingen av kopien av middelalderbåten Norild.
OSLO-KRISTIANIA-OSLO
Av Petter B. Molaug, november 2024
Navnet Oslo fikk byen sannsynligvis av gården som lå på stedet. Det er sammensatt av gammelnorsk ló som betyr lavtliggende engslette og ås (áss), enten fra Eikaberg/Ekeberg eller fra de norrøne guder æsene, i entall (gml.no) áss. Navnet hadde byen i over 600 år, og igjen 100 år, fra 1924 til i dag. Og noe nytt navneskifte er neppe aktuelt.
Vikingtid og det eldste Oslo
Oslo ligger innerst i en fjord som stedvis er ganske trang for båttrafikk. Det er lite som tyder på at det før vikingtiden var noen omfattende handel med fjernere områder, slik som det var med steder lengre ute i fjorden, slik som Kaupang i Tjølling i Vestfold. Det var viktig å ha kontroll over båttrafikken der fjorden var smalest, og det kan hende at ingen hadde dette over lengre tid før i siste del av vikingtiden.
T.v.: Kart over transportruter i jernalderen. Moderne navn. Etter Erik Schia.
Sentralgården i vikingtiden var sannsynligvis Aker gård. Navnet betyr rett og slett åker, og med et slikt navn er det antatt at dette var den viktigste gården i bygden tilbake til eldre jernalder. Vi vet at den tilhørte kongen i tiden da det ble reist en kirke her på midten av 1100-tallet. Den blir omtalt som fylkeskirke for nordre del av Vingulmork, men dette er ikke skriftfestet før på 1200-tallet.
MIDDELALDERPARKEN. PROGRESJON I ARBEIDENE
Av Petter B. Molaug, november 2024
Det var høsten 2023 antatt at arbeidet med Middelalderparken skulle overføres fra Bane Nor til Oslo kommune 17. august 2024. Slik gikk det ikke. Det ble forsinkelser. Nedenfor er en oversikt over noen av de arbeidene som skal gjennomføres og når dette er planlagt skal skje. Etter avtale mellom partene og ut fra Plan- og bygningsetatens bestemmelser er det Bane Nor som skal finansiere og gjennomføre mesteparten av arbeidene. Men etter overføringen av ansva-ret vil det påhvile Oslo kommune å gjennomføre resten. Imidlertid har det vært noe uklarhet om hele området skulle være ferdig samtidig, eller om det kunne være forskjellige overføringstidspunkt for de ulike delene av middelalderbyen som avtalene omfattet.
Gateløp i Middelalderparken
De middelalderske gateløpene Clemens-allmenningen og Vestre strete er gjenskapt med trebrolegning i accoyabehandlet tre. Inntil begge er det montert lave belysningspunkter. Begge er ferdige høsten 2024. Derimot er belysningen langs gangveien langs Vannspeilet ikke ferdig. Den er ikke engang påbegynt. Dette skjer først i 2025 og blir ikke ferdig før i løpet av 2027. Og dette er ikke en del av Bane Nors ansvar for finansiering.
Det er sterkt å håpe at Østre strete, fra Erik Schias plass, forbi Saxegården og ned til kongeborgen blir åpnet som gangvei i 2025. Denne skal etter planene ha dekke av grus. Dagens kjørevei fra Bispegata til Festplassen vil trolig fortsette omtrent slik den er i dag. Dette vil være den eneste kjøreveien med bil til området ved Lokomotivverkstedet.
Oversiktskart laget for Kulturetaten i 2024. Nummerering er lagt til. Med runding avmerket områder aktuelle for markering av middelalder bybebyggelse.