Middelalder-Oslo
Lørdag 7.juni 2025: DAGSTUR TIL STUBLJAN, OPPGANGSSAGA I GJERSJØELVA OG MARITAS LOKALHISTORISKE MUSEUM
Stubljan var i sin tid en av de største og mektigste herregårdene i landet, med store landeien- dommer på østsiden av Oslo- fjorden. Godset ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600, og fikk navn etter sin første eier, Christopher Nilssøn Stub. Stubljan var i sin tid en av landets største herregårder med store eiendommer på østsiden av Oslofjorden. Stubljan har navnet etter gårdens første kjente eier, lagmann i Oslo Christoffer Nielssøn Stub som døde i 1630. Stubljan ble solgt til Rasmus Søfrenssøn i 1647, og hans datter Sidselle arvet gården. Hun giftet seg 7. oktober 1694 med rådmannen i Christiania, Peder Pedersøn Müller. Dermed kom Stubljan og Hvitebjørnbruket under samme eier og ble etter det kalt Ljansgodset. Godset ble nå i slektens eie til det opphørte i 1937. Hovedbygningen brant i 1913, og bare grunnmuren står igjen som ruin. En paviljong fra 1700-tallet i rokokkostil er bevart. Gårds- og parkanlegget er fredet.
Her vil vi få en omvisning og høre fortellingen om det fordums industrieventyret.
Eierne på Stubljan drev stort med trelast og fikk anlagt sagbruk og annen vanndrevet industri langs Gjersjøelva, som renner ut i fjorden rett sør for Hvervenbukta. Her har Gjersjøelva natur- og kulturpark fått reist en kopi av en 1600-talls oppgangssag – «Gurisaga» - som vil vi få se i drift. Like ved ligger Norges eldste sagruiner fra før 1531.
Langbygningen, med "Maritas lokalhistoriske museum", var opprinnelig et boligkompleks med 8 leiligheter for sagbruksarbeiderne og deres familier. Her er det nå utstillinger med en rekke temaer, som familien Ingiers tid på Stubljan med en rekke originale møbler, drakter og andre gjenstander, industrivirksomheten i Gjersjøelva, arbeiderkultur, håndverk, lokalhistorie knyttet til bl a 2. verdenskrig og enda mer.
Gjersjøelva natur- og kulturpark med sag, mølle og museum er etablert og drevet av lokale frivillige krefter. Kulturvernrådet i Akershus sin pris for 2024 for arbeid med kultur og kulturminner er nettopp tildelt Marita Huseby for innsatsen hun har gjort for museet i Langbygningen, «Maritas lokalhistoriske museum». Hele Gjersjøelva natur- og kulturpark fikk samme pris for ca 20 år siden.
I Langbygningen vil det bli servert en enkel lunsj med sandwich fra Anne på landet og vaffel, kaffe og te.
Det blir satt opp buss som går fra Operagata i Oslo kl 10.00 med retur ca kl 16.00.
Pris: kr 650,- pr pers.
Påmelding til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. merket TUR 7. JUNI. Vennligst oppgi fullt navn, epost og mobilnr. Faktura vil bli tilsendt.
Ved matallergier: "Anne på landet" kan dessverre ikke påta seg å levere glutenfritt, så de som er avhengig av tilpasset mat bes ta med egen matpakke.
OBS! Max. 40 plasser!
26.februar, 20.mars og 23 og april2025: FOREDRAGSKVELDER - Det gamle Oslo 1000-1624
Tema for foreningens kveldsmøter våren 2025 er hentet fra boka Det gamle Oslo 1000-1624, som NIKU ga ut i 2024.
Første foredrag var onsdag 26. februar kl.19.00. Arkeolog Petter B. Molaug snakket om håndverk og produksjon, som han også har skrevet om i boka. Var håndverkerne i byen amatører eller profesjonelle? Hvilke endringer skjedde i løpet av middelalderen når det gjelder organisering av håndverk? Var de sammensluttet i laug? Hvor holdt skomakerne til, og hvem bestemte hvor de skulle ha sine skomaker-boder? Hvem bygget husene i middelalderbyen, boligene, arbeids-bodene, borgene og kirkene? Hva lagde kam-makerne kammene av? Fulgte håndverkerne motetrendene i Europa? Hvor fikk finsmedene sølvet fra? Hvem vevde tøyer og seil, og hvor fant produksjonen sted? Og hvordan gikk det med håndverkerne etter reformasjonen i 1537? Foredraget var ledsaget av rikelig med lysbilder.
Neste foredrag er torsdag 20. mars, etter årsmøtet som begynner kl 18.30. Arkeolog Egil Lindhart Bauer fra NIKU, hovedredaktør for Det gamle Oslo 1000–1624, har vært leder for flere av de største prosjektene i forbindelse med Follobanen gjennom middelalderbyen Oslo. Han er er kveldens foredragsholder, og vil fortelle overgripende om bokas innhold, før han redegjør for ny kunnskap om forskjeller mellom bydeler i det gamle Oslo – et tema han også skriver om i boka.
Siste foredrag i rekken er onsdag 23. april kl.19.00. Da vil kunsthistoriker Morten Stige, medredaktør av boka, holde foredrag om maktens topografi i middelalderbyen Oslo.
På møtene vil det bli salg av kort, plakater og bøker, deriblant Det gamle Oslo 1000-1624 til ordinær pris: kr.599. Betales med VIPPS.
Alle foredragskveldene finner sted i Halvardsalen, Gamlebyen skole. Ta Ljabrutrikken eller buss 54 til Middelalderparken eller buss 34 eller 72 til St. Halvards plass. Skolens adresse er Egedes gate 3.
Gratis adgang, alle er velkommen, også ikke-medlemmer!
31.01.2025: NY BLOGG OM OSLOS MIDDELALDER
En travel kannik: Fordi dette er en vinterdag, bruker han hette, og fordi det er kaldt, har han beholdt den svarte gudstjenestekappen.
Fra 31. januar kommer en blogg hver fredag om det som skjer i Oslo og Hallvardskirken etter pesten som drepte rundt halve byen.
Den skrives av en katedralprest som ikke har levd, men alle detaljer er godt dokumentert.
Han vil blant annet fortelle om
- Nye katastrofer – pestangrep og bybrann
- Dagligliv for en kannik
- Oppfølging etter et mord
- Det viktigste i en katedral
- De mange eiendommene
Hver gang kommer også en oppskrift.
NY BLOGG HVER FREDAG – FINN DEN PÅ: Google/middelalderbloggen.karlgervin.no
11-16. juni 2025: SOMMERTUR TIL BRETAGNE
Vi flyr fra Oslo lufthavn Gardermoen til Paris Charles de Gaulle onsdag 11. juni kl. 8:40, og vi er tilbake mandag 16. juni kl. 22:55. Vår reiseoperatør er Escape, og som i fjor blir vi møtt av en norsk- eller svensktalende reiseleder på flyplassen. Fra Paris kjører vi vestover med buss et par timer, og stopper i Chartres for å se den vakre katedralen der, og for en enkel lunsj. Så fortsetter vi til den lille middelalderbyen Josselin, hvor vi skal bo de to første nettene. Deretter forflytter vi oss nordover til en annen middelalderby - Dinan - hvor vi skal bo de siste 3 nettene. Med utgangspunkt fra Josselin og Dinan skal vi reise rundt og se byer som Sainte-Anne-d'Auray, Vannes, Quimper, Tréguier og Saint-Malo, foruten borger, middelalderkirker, museer og klostre. Og vi skal selvfølgelig få se de berømte megalittene ved Carnac.
Trykk på denne lenken for mer informasjon om turen fra Escape.
OSLO, AKERSHUSBORGEN OG CHRISTIANIA
Av Petter B. Molaug, november 2024
Byen Oslo hadde en over 600 år lang historie da den på kongelig befaling ikke fikk fortsette å være på samme sted, men ble erstattet av en ny by, Christiania. Byborgerne var i stor grad de samme. De klaget til kongen og ville ikke flytte og bygge nye hus i Christiania, men bygge opp nye på samme sted som de som brant 17. august 1624 og dagene etterpå. De pekte bl.a. på at sjøbodene på utstikkerbryggene i Bjørvika stort sett var uskadet. Men det hjalp ikke. Byborgerne som hadde råd til det, ble tvunget til å bygge de nye husene i Christiania hvis de ville fortsette å være innbyggere i kongens by. Og de sjøbodene og bryggene øst i Bjørvika som ikke var blitt ødelagt av brannen, ble på kongens befaling etter noen år stukket i brann. Men hvorfor ville kong Christian IV flytte byens innbyggere?
Akershus med middelalderbyen i bakgrunnen. Tegning av Harald Nygaard. Basert på arkitekt Holger Sinding Larsens tegning utgitt i 1924-25.
Byggingen av Akershus
Utgangspunktet for den nye byen var borgen på Akersneset, den som ble bygget i årene rundt år 1300, av kong Håkon 5. Magnusson, sannsynligvis påbegynt alt mens han var hertug. 1297 er blitt nevnt. Grunnen til at borgen på Akersneset ble reist, var at kongeborgen på Øra ikke tilfredsstilte tidens militære krav. Den var alt for sårbar for angrep, slik som da jarlen Alv Erlingsson erobret borgen i 1287. Høvedsmannen (castellanus) på borgen, baron Hallkjell Krøkedans, ble tatt til fange av Alv Erlingsson, fraktet til borgens hans på Isegran ved munningen av Glomma og henrettet.