Middelalder-Oslo
BØKER DU KAN FINNE I MIDDELALDER-OSLOS LILLE SALGSBOD
Det er alltid hyggelig når medlemmer og andre interesserte flokker seg rundt salgsbordet på arrangementene våre. Der har vi et lite utvalg av bøker av interesse og kanskje også nytte for oss som er opptatt av middelalderhistorie generelt og Oslos historie spesielt.
To prektige bokverk utgjør selve ryggraden i sortimentet vårt, nemlig Erik Schia og Karl Fredrik Kellers bok Middelalderbyen i Oslo, og boken Eufemia, Oslos middelalderdronning.
MIDDELALDERBYEN I OSLO ble til i et tett samarbeid mellom arkeologen Erik Schia og tegneren Karl-Fredrik Keller på 1990-tallet.
Før boka var ferdigstilt omkom Erik Schia i en tragisk ulykke under arbeid her i middelalderbyen. Foreningens Petter Molaug, selv arkeolog, trådte da til slik at bokprosjektet ble fullført i 1994. Revidert utgave kom i 2001.
EUFEMIA, Oslos middelalderdronning, redigert av Bjørn Bandlien.
Boken om Håkon V Magnussons dronning Eufemia er utgitt i 2012 av Middelalder-Oslo, med støtte fra utbyggingsaktørene i Bjørvika: Statens Vegvesen, HAV Eiendom og Oslo S Utvikling. Utgivelsen skulle markere at det var 700 år siden Eufemia døde, samtidig hadde den nye bydelens hovedgate fått navnet Dronning Eufemias gate.
Daværende styremedlem middelalderhistorikeren Bjørn Bandlien var prosjektleder og redaktør for boka, som inneholder 19 artikler av en rekke bidragsytere fra inn- og utland. De er ordnet i to deler - den første dreier seg om Eufemia selv, hennes herkomst og rolle og forholdet hun hadde til omgivelsene, familie, hoffet, det skandinaviske aristokratiet og politikken. Andre del ser på Eufemiavisene og den litterære kulturen.
I tillegg til bøker av Karl Gervin, Per Olav Reinton og Jan Ove Egeberg (se omtale av disse bøkene helt til slutt i denne artikkelen) har foreningen i den siste tiden utvidet utvalget med noen nye (og ikke fullt så nye) titler som vi tror medlemmene vil finne interessante.
Nyere bøker i salg:
SANKT HALLVARD. Helgen og symbol av Ole Jørgen Høisæther
Kunsthistorikeren, forfatteren, forleggeren, Oslo-patrioten og kulturaktivisten Ole Rikard Høisæther har med sin bok om St. Hallvard satt fine avtrykk i denne store fortellingen om en norsk helgens korte liv og lange etterhistorie. Sankt Hallvard var fetter til halvbrødrene Olav den hellige og Harald Hardråde, og det var sistenevnte konge som bragte Hallvards skrin til Oslo, og dermed gjorde ham til Oslos skytshelgen.
Det er blitt en rikt illustrert praktbok, full av vederheftig og interessant informasjon om Hallvards tid og miljø, om den rolle han kom til å spille etter sin død i Norges religiøse og politiske liv, og om hans transformasjon fra helgen til profant symbol – et kjennemerke reprodusert i alle mulige versjoner fra brev-logoer til de tusener kumlokk i Oslo kommune.
ÅGRIP. En norsk kongesaga med forord av Jon Gunnar Jørgensen
Ågrip er den første kongesagaen som er nedtegnet på norrønt i Norge og har vært kilde og inspirasjon til senere sagaer, deriblant Fagerskinna og ikke minst Snorre Sturlasons Heimskringla. Boken gir en kort og lettlest oversikt over de viktigste og mest dramatiske begivenhetene knyttet til de norske sagakongene fra Harald Hårfagre til Harald Gille og hans sønner.
Aftenposten Historie skriver: «Ågrip er en lettlest saga der kongene får så krona passer.» - Vårt Land skriver «...lettlest og litt av en pageturner til tider.» Og Tine sin blogg "Det er selve sagaene, som farer gjennom 300 års norsk historie fra midt på 800-tallet, som fortjener oppmerksomhet. På velkjent sagavis fortelles det om rivalisering, mord og selvmord, allianser og svik i et ganske så nøkternt språk - og konger og jarler og dronninger og elskerinner fyker forbi i et heseblesende tempo."
ELVEKONGER. En ny historie om vikingene. Fra Skandinavia til Silkeveien av Cat Jarman
I 2017 åpnet den anerkjente norske bioarkeologen Cat Jarman en liten eske fra en utgravning fra vikingtiden i Repton i England. I esken lå en oransje perle, en karneol-perle, som straks fanget hennes oppmerksomhet. En slik perle måtte stamme fra Midtøsten eller Asia, men hvordan hadde perlen havnet her, så langt vest? Ved hjelp av banebrytende naturvitenskapelige teknikker og gjenstander funnet i den samme utgravningen, avdekkes perlens opprinnelse steg for steg. Sporene leder gjennom Skandinavia, inn i Russland og til Bagdad og India, en rute mer variert og lengre enn man før har trodd.
Boka er levende fortalt, og med stadig nye oppdagelser gir Elvekonger oss en helt ny forståelse av vikingenes liv og virke. "Et av de mest spennende arkeologiske detektivarbeidene jeg har lest " skrev William Dalrymple i Financial Times.
AUDR - Kvinneliv i vikingtid av Kim Jardar
Audr betyr rikdom. Det var et vanlig navn på kvinner i vikingtiden, noe som under-streker deres betydning i samfunnet. De var diktere, legekoner, dyktige håndverkere og entreprenører med egne skip. Kvinner ledet ekspedisjoner og drev handel, og de spilte en viktig rolle som kunnskapsformidlere, oppdragere og voktere av samfunnets verdier. De var også med på tokt og som bosettere i de erobrede områdene på midten av 800-tallet.
I denne boken følger vi den norske landnåms-kvinnen Aud den djuptenkte gjennom en over 4000 kilometer lang livsreise fra barndom i Norge til voksenlivet i Irland, Skottland og på Hebridene og til alderdom på Island.
Kim Hjardar bruker Auds historie som et prisme: Hvordan kan vi se på kvinnerollen og de muligheter kvinner hadde i vikingtiden?
JAKTEN PÅ SIGURD JORSALFARE av Øystein Morten
Sigurd Jorsalfare var den første europeiske kongen som vervet seg til korstogene. I 1108 ledet han som attenåring 60 skip ut fra Bergen, på vei mot Jerusalem. Tre år senere vender han seierrik tilbake, men alle skipene og de fleste mennene er borte.
Forfatteren Øystein Morten har reist i Sigurds fotspor og tar alle metoder i bruk for å gi et sannere bilde av den myteomspunne kongen. Resultatet er en dypt original og spill levende fortelling fra vår mest dramatiske fortid.
JOMFRUEN FRA NORGE av Tore Skeie
Jomfruen fra Norge tar for seg selve skjebnetimen for det norske kongedynastiet i middelalderen.
Tidlig på høsten 1302 møttes en norsk konge og en svensk hertug på en holme i Göta älv. Der inngikk de en krigsallianse. For å besegle forbundet, lovet kongen bort sin ett år gamle datter. Han visste ikke at han samtidig la kongerikets skjebne på hennes små skuldre.
«Aldri har den norske middelalderen vært beskrevet mer levende» skrev Stavanger Aftenblad da boka kom ut.
HVITEKRIST. Om Olav Haraldsson og hans tid av Tore Skeie
Hvitekrist er første bok i serien Kongenes tid. Olav Haraldsson (ca. 995-1030) åpner denne storslagne og ambisiøse fembindsserien om Norges store viking- og middelalderkonger.
På begynnelsen av 1000-tallet raste maktkampen om herredømmet i landene rundt Nordsjøen. Angelsaksernes konge, Æthelred, var herre over et England som var rikt på gull og sølv, men også ustabilt og fullt av egenrådige stormenn. Den unge danekongen Knut forsøkte å erobre hans land, og risikerte hele sin framtid i forsøket. Midt mellom dem sto den ambisiøse norske vikingkongen Olav Haraldsson, en mystisk skikkelse som etter sin død skulle bli til Olav den hellige. Han hadde sin egen agenda.
Tore Skeie spenner opp det store lerretet og tar leseren med på en forrykende ferd gjennom den turbulente perioden da vikingtiden var på hell og kongeriket Norge var i støpeskjeen. Mens krigsherrer manøvrerte, allierte byttet side og store sølvskatter skiftet hender, bredte vold, brutalitet og ødeleggelser om seg. Samtidig spredte kristendommen seg i de nordiske landene og skapte langsomt en ny samfunnsorden.
DRONNING INGERIDS LAND av Mona Ringvej
Med Sigurd Jorsalfares død i 1130 startet en blodig tid i Norden. Kampen om tron-stolene utartet til en underlig stollek der vinneren var sikret en snarlig død. Den dødelige leken ble iakttatt av en kvinne som kjente reglene godt. Som arving etter den svenske kongen var hun selv en brikke i spillet om kongemakt. Men hun var også en spiller.
Ingerid Ragnvaldsdatter ble dronning i Norge da hun giftet seg med kong Harald Gille. Da han ble drept to år senere, fikk hun sønnen valgt til konge, sammen med halvbroren. Inntil barnekongene ble myndige, lå kongemakten i andres hender. Hvilke?
Kildene hvisker lavt om dronning Ingerid, men språket skjuler henne. Som navet i en krets av lendmenn forsvinner hun ut av historien. Det samme gjør denne voldelige tidens fredelige sider. Sverdene får vi se, men mennenes politiske sfære hadde også en spinneside, der allianser ble inngått, byggverk reiste seg og lover vedtatt. Lover om å la sverdene hvile når man valgte konge. Sporene etter dette arbeidet er der likevel. De avdekker hva de kjempet for, sverddragerne rundt tronstolene. Og de avdekker Ingerid Ragnvaldsdatters historie.
GLASSDRONNINGEN av Lill Heidi Opsahl
Storbondedatteren Katarina Sigurdsdatter møter den kommende kong Håkon V Magnusson under en reise til Oslo. Det blir begynnelsen på et forhold med sterke følelser, skuffelser og svik. I bakgrunnen tar de nordiske landene form, og Katarina blir del av et brutalt maktspill og stadig skiftende allianser. I sentrum står svensekongens bror, hertug Erik av Södermanland, en navngjeten ridder og den største renkespilleren rikene har sett.
Imens bygges den lille Mariakriken i kongsgården om til en gravkikre for Sverreætten, og glassmakere fra Notre Dame i Paris kommer for å lage praktfulle glassmalerier det vil gå gjetord om på kontinentet.
Glassdronningen er en historisk roman lagt til 1300-tallets begynnelse. Vi får et innblikk i konfliktene som formet Norge, Sverige og Danmark. Her møter vi også historiske personer, både konger og dronninger, abbedisser og mennesker av lavere byrd. Romanen er inspirert av virkelige hendelser.
DEN LEGENDARISKE OLAVSSAGA ved Titlestad, Nordbø og Jørgensen
Andre bøker fra sortimentet:
BYEN SOM BRANT FOR SYNDENS SKYLD. Oslo 1624 av Per Olav Reinton
Brannen i Oslo i 1624 var ikke den viktigste årsaken til Christian IVs reise til Norge i september samme år. Han brukte ikke mye tid og oppmerksomhet på Oslo, bare fire dager, og likevel ble den nye kjøpstaden Christiania etablert i detalj og grunnlagt seks uker etter at Oslo brant. Fem kvinner ble dømt til døden for å ha forårsaket brannen i Oslo ved sitt hekseri: Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kværner. Når overnaturlige krefter får skylda, er det for å dekke til ugjerninger. Det skjedde i Oslo da trollfolkene ble henrettet. I 1880 ble Carl Ludvig Jacobsens statue Christian IV som Christianias grunnlegger avduket på Stortorvet. Mon ikke vi også burde få en statue av de fem kvinnene som ble dømt for hekseri ved brannen i Oslo i 1624, spør forfatteren.
DRONNING EUFEMIAS BY. Oslo før 1625 av Per Olav Reinton
Da befolkningen i Oslo i 1625 ble tvunget til å flytte fra Bjørvika til Akershus for å bli Christiania-beboere, var beslutningen i følge Reinton strategisk tenkt på flere måter. Politisk betydde flyttingen at en vesentlig del av den norske historien ble lagt under torva for å legitimere dansk overhøyhet. I Oslo ble alle kirker revet, bøker ødelagt, alt som minnet om den norske storhetstida og dens forbindelse med Bysants ble gravd ned, kalkmalerier overmalt. Få steder i Europa ble historien så rasert og ødelagt som i Oslo i tida etter reformasjonen i 1537. Byen ble degradert fra hovedstad til provinsby etter at sentraladministrasjonen ble flyttet til København.
BYSANTINEREN. En reise i sporene etter Eirik kongssønn av Per Olav Reinton
Hvem var Eirik kongssønn? Han påsto selv at han var sønn av Sigurd Munn, og dermed hadde arverett til den norske kronen. I følge Sverres saga beviste han dette gjennom jernbyrd. Etter dette satte kong Sverre Eirik kongssønn til å styre Viken, som danskene hadde kontroll over. Det er ut fra sagaen heller ikke tvil om at Eirik kongssønn spilte en avgjørende rolle ved birkebeinernes seier i slaget ved Fimreite i 1184, som betydde mye for å etablere Norge som nasjonalstat. Reinton lar Eirik reise fra Bergen i 1150 sammen med Erling Ormsson, som på turen fikk tilnavnet "Skakke", Ragnvald Orknøyjarl, utnevnt til sitt embete av Sigurd Jorsalfare og Eindride Unge, keiser Manuel Komnenos' sendemann til Norge. Og på reisen lar han dem bli invitert til fest hos den høyvelbårne grevinne Ermengard av Narbonne i Provence. Vi møter Konstantinopel på 1100-tallet og Gudenes Slette i Oslo, der Eirik kongssønn melder seg til tjeneste for Sverre Sigurdsson etter nærmere tretti år i væringgarden i Bysants.
EN DAG I HERRENS FORGÅRDER. Med munkene på HOVEDØYA 1. august 1197 av Karl Gervin
Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene som holdt til her? Hvordan fylte de døgnets timer? Hvorfor gikk de i kirken midt på natten, – og hva gjorde de der så lenge hver dag? Hvilke regler skulle de følge resten av døgnet, – hvordan brukte de alle rommene i klosteret? Hva spiste de, hva levde de av? Når og hvorfor forsvant de fra øya midt i Oslofjorden?
I denne boken fotfølger vi cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197. De er blant de middelaldermenneskene vi vet mye om, for klosterordenen har finpusset detaljerte forskrifter for alle sider ved sitt liv. Når vi oppsøker dem, er cistercienserordenen en av middelalderens store suksesshistorier. Den første kommuniteten ble grunnlagt for bare tre generasjoner siden i det som senere fikk navnet Frankrike, og ordenen har spredt seg som ild i tørt gress over hele Europa – og også til Hovedøya, som nå er på høyden av sin tiltrekning og innflytelse. For om disse munkene har hodet i himmelen, er bena solid plantet på bakken.
KLOSTRENE VED VERDENS ENDE av Karl Gervin
Middelalderens cisterciensere. den mest spennende av tidens munke- og nonneordener. Cistercienserne spredte seg som ild i tørt gress utover på 1100-tallet og fikk fem klostre i Norge: Hovedøya ved Oslo, Lyse og Nonneseter utenfor Bergen, og Munkeby og Tautra i Trøndelag. De to siste var ordenens nordligste, og samtiden mente de lå ved verdens ende. Brødrene og søstrene gikk i kloster for å tilbe Herren og be for verden, de ville frelse sine liv og gjøre gode gjerninger. Samtidig ble de medarbeidere i et av tidens største multinasjonale konsern med virksomheter over hele Europa og med en bedriftskultur dagens konsernledere kan misunne dem. Boka handler spesielt om de norske klostrene, hvor munker og nonner ofte levde under svært barske forhold. I flere hundre år var disse klostrene viktige faktorer i norsk samfunnsliv
REISEFØRER FOR NORGE DET HERRENS ÅR 1315 av Karl Gervin
Norge er et stort kongedømme, og et vanskelig område å reise i - grisgrendt og uten landsbyer - et land der man måler avstanden til naboen med steinkast og pileskudd. Det er heller ikke lenge siden at når de norske sagaene fortalte om reiser, skilte de mellom hærferd, landnåm og rov, først dernest kom handelsferd. I dag (i 1315) kommer nok de fleste som handelsmenn, men landet byr også på mye for den kulturinteresserte.
Denne reisehåndboken er Lonly Planet ála 1315, og inneholder blant annet: Å komme seg dit, Hva koster det? Innkvartering, Mat og drikke, Penger, Språket (med parlør), Skikk og bruk, lov og orden, Reisemedisin, Innkjøp, Årets merkedager, Fornøyelser, Land og folk, Reiser innenlands, Oslo: Landets nye hovedstad, Bjørgvin: Nordens største by, Nidaros: Sankt Olavs by, Det forgjettede Hålogaland.
I SVERDETS TID Trilogi fra norsk borgerkrigstid. av Jan Ove Ekeberg
”I sverdets tid” er en episk fortelling fra årene 1178-1240, da borgerkrigene i Norge var i sin avgjørende fase. Med utgangspunkt i den særegne norske sagalitteraturen følger de tre romanene historien slik den faktisk skjedde, gjennom en rekke skikkelser.
Noen er historiske personer, som birkebeinerkongen Sverre, sønnesønnen Håkon Håkonson og hans viljesterke mor, Inga fra Varteig. Andre er rene romanskikkelser, som hovedpersonen Sigurd, hans gode hjelper hirdmannen Digre og Sigurds store kjærlighet, Solveig. Flere av personene er med i alle tre bøkene, som fattiggutten Gaute som ender opp som kongens nærmeste venn og allierte.
Handlingen utspiller seg over hele Norge og har forgreninger også til Sverige, Danmark, Russland, Det tysk-romerske riket og andre steder. Bøkene er blitt sammenlignet med Jan Guillous bøker om tempelridderen Arn og Ken Folletts: "Stormenes tid".
SVERDETS TID. HELLIGDOMMEN av Jan Ove Ekeberg
Som sønnesønn av birkebeinernes kong Sverre, og sønn av Håkon Sverreson, burde Håkon Håkonson være selvskreven til å ta over kongetronen i Norge. Men den slue Skule Jarl, vil det annerledes. Han bortfører St. Olavs skrin, en av kristenhetens største helligdommer, for å holde guttungen unna, i sin fullstendig skruppelløse kamp for selv å bli konge. I Gardarike lever den som mange mener er det største kongsemnet som er ættet etter Sverre: Sigurd Lavard, som vi kjenner fra de tidligere bøkene. Når det kommer bud til ham fra Norge om å vende tilbake og hjelpe Håkon Håkonson, må Sigurd igjen velge mellom familie og kongelojalitet. Som alltid er det løftet han ga kong Sverre, som seirer. "I sverdets tid: Helligdommen" er den tredje boka i spenningsserien om Sigurd Lavard.
I SVERDETS TID. KONGEDRAPENE av Jan Ove Ekeberg
Igjen møter vi Sigurd Lavard Sverreson. Han blir sviktet av sine nærmeste, og sviket utløser hevn. Du møter ham idet han blir utnevnt til lendmann av halvbroren kong Håkon Sverreson. Håkon Galen streber etter kongemakten, og har en medløper på innsiden av kongens hoff. En fiende ingen kan mistenke. Sigurds kone, Solveig lider under en synd, og til slutt må Sigurd kjempe mot sorgen etter tapet av noe umistelig. Det endelige oppgjøret mellom Sigurd og Håkon Galen avgjør hvem som vinner kongemakten i landet.
DEN SISTE VIKINGKONGEN. Krigens læregutt av Jan Ove Ekeberg
Da Harald Hardråde falt på Stamford Bridge, i 1066, var vikingtiden over. Hans forsøk på å erobre England ble norske vikingers siste dristige tokt.
I Krigens læregutt møter vi Harald som ungdom på hjemgården Stein på Ringerike, som styres av hans myndige mor Åsta. Så kommer halvbroren, kong Olav, til gården. Han jages av fiender og må flykte videre. Igjen på gården blir den hardt sårede Rane Kongsfostre. En gang var Rane den mest navngjetne av alle vikinger. Nå er han en olding med bare én hånd. Kongens flukt og møtet med Rane snur Haralds beskyttede liv på hodet. Sammen legger den unge gutten og den gamle krigeren ut på en farefull ferd som til slutt fører dem til Stiklestad og det største slaget som har stått i Norge til da.
DEN SIST
E VIKINGKONGEN. Djevelens rytter av Jan Ove Ekeberg
Etter slaget på Stiklestad i 1030 befinner den unge Harald seg i utlendighet hos den russiske fyrst Jaroslav. Her tjener han som kriger, men setter snart kursen mot Konstantinopel, storbyen der makt og rikdom kan vinnes.
På veien dit, ute på de store steppene, møter Harald khazarene, et hestefolk som kalles djevelens ryttere. Her lærer Harald selv å bli en djevelens rytter.
Men Haralds og khazarenes kunster på hesteryggen hjelper lite da den bysantinske keiserens soldater går til angrep. De som ikke blir drept føres til Konstantinopel som krigsfanger. Der vekker Haralds lange lyse hår keiserinnens beundring, noe som leder ham frem til målet: Opptaksprøvene til keiserens hær av nordiske leiesoldater.
DEN SISTE VIKINGKONGEN. Keiserens leiesoldat av Jan Ove Ekeberg
I Keiserens leiesoldat møter vi Harald Hardråde på Sicilia. Bysantinerne gjenerobrer den østlige delen av øya i et blodig felttog. I tjeneste hos den bysantinske keiseren og i stadig opposisjon til general Georgios Maniakes, går Harald i spissen for den legendariske væringgarden i erobringen av borgene i Messina og Syrakus. I disse kampene blir Harald kjent med maureren Azím. Sammen med ham får Harald og våpenbrødrene Ulv og Halldor i oppdrag å eskortere keiserparets unge stesønn inn i fiendeland, til Jerusalem for å be på Kristi grav. Så dør keiseren av Bysants, Mikael 4, og den evige maktkampen rundt keisertronen blusser voldsomt opp.
DEN SISTE VIKINGKONGEN. Fredens fiende av Jan Ove Ekeberg
I Bysants, sentrum i det mektige østromerske riket, består keiserens livgarde på 1000-tallet av menn fra det høye nord, den legendariske væringgarden. Med støtte fra væringene har den unge keisersønnen Mikael gjenerobret den østlige delen av Sicilia. Etter det blodige felttoget ønsker Mikael å reise til Jerusalem for å be på Jesu grav, for slik å sikre seg tilgivelse og det evige liv. Den hellige byen er ikke lenger under keiserrikets kontroll, og Mikael må derfor reise i hemmelighet med en liten eskorte. Bare noen få utvalgte menn følger ham. De blir ledet av en norsk væringhøvding kalt Harald.
Midt i dette livet i begivenhetens sentrum kaller et bud fra Norge ham til ny gjerning. Men vil Harald gi opp sitt frie krigerliv for å kjempe om kongemakten i et land som allerede har en hersker?
DEN SISTE VIKINGKONGEN. Dødens hærfører av Jan Ove Ekeberg
I den femte og avsluttende boken i romanserien bygd over livet til Harald Sigurdsson (1015-1066), kjent som Harald Hardråde, møter vi Harald som enehersker i Norge, og med en stor drøm: I en dristig manøver forsøker han å gjenskape det gamle Nordsjøriket, med Norge, Danmark og England styrt av én og samme konge. Da den engelske kongen Edvard Bekjenneren døde 5. januar 1066, startet en nådeløs kamp om den viktigste tronen i Nord-Europa. Også Harald meldte seg på i kappløpet om kongemakten i England. At han hadde tynt grunnlag for tronkravet, stoppet ikke den fryktede hærføreren fra å sette over havet med den største flåten som noen gang hadde seilt fra Norge. Det dristige forsøket var nær ved å lykkes, men Harald ble lurt i en felle. Da Harald falt i slaget ved Stamford Bridge, var vikingtiden over. I serien om Harald Hardråde vever Jan Ove Ekeberg sammen virkelige og oppdiktede skikkelser og hendelser til et dramatisk og fargerikt bilde av Norges siste vikingkonge og tiden han levde i. Mot slutten av historien ser vi fremover, sammen med den nye kong Olav, han som historien har døpt Olav Kyrre. Den fredsæle kongen skal snart grunnlegge Bergen, og sitte på tronen i nesten 30 år, uten kriger og erobringsforsøk. Mens faren Harald altså har gått inn i historien som en av de hardeste og blodtørstigste kongene landet har sett. I Ekebergs bøker kommer vi, riktignok i romanform, svært nær den siste vikingkongen, krigeren Harald Hardråde. Det har vært litt av en reise.
