Stubljan var i sin tid en av de største og mektigste herregårdene i landet, med store landeiendommer på østsiden av Oslo- fjorden. Godset ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600, og fikk navn etter sin første eier, Christopher Nilssøn Stub. Stubljan var i sin tid en av landets største herregårder med store eiendommer på østsiden av Oslofjorden. Stubljan har navnet etter gårdens første kjente eier, lagmann i Oslo Christoffer Nielssøn Stub som døde i 1630. Stubljan ble solgt til Rasmus Søfrenssøn i 1647, og hans datter Sidselle arvet gården. Hun giftet seg i 1694 med rådmannen i Christiania, Peder Pedersøn Müller. Dermed kom Stubljan og Hvitebjørnbruket under samme eier og ble etter det kalt Ljansgodset. Godset ble nå i slektens eie til det opphørte i 1937. Hovedbygningen brant en iskald februarnattt i 1913, og bare grunnmuren står igjen som ruin. En paviljong fra 1700-tallet i rokokkostil er bevart. Gårds- og parkanlegget er fredet.
Harald Lundsted fra Gjersjøelva Natur- og kulturpark viste rundt i ruinene etter den en gang så staselige bygningen
, og fortalte om opprinnelsen til det stor
e industrieventyret og det enormt rike godset, som i sin tid eide 80% av Oppegård kommune, samt Hafslund, Borregaard og en rekke andre eiendommer. Her står vi ved kanonstillingen der de gamle 1600-talls bronsekanonene sto som salutterte når godseierens skip seilte inn i Hverven-bukta.
Eierne på Stubljan drev stort med trelast og fikk anlagt sagbruk og annen vanndrevet industri langs Gjersjøelva, som renner ut i fjorden rett sør for Hvervenbukta. Her har Gjersjøelva natur- og kulturpark fått reist en kopi av en 1600-talls oppgangssag – «Gurisaga» - som vi fikk se i drift. Like ved ligger Norges eldste sagruiner fra før 1531, i sin tid eid av klosteret på Hovedøya. 
Noe som imponerte oss da vi kom ned til eva, var å se resultatene av det enorme dugnadsarbeidet som var nedlagt i å rense opp elva, som hadde vært full av søppel og skrot. Nå strømmet rent vann over elvegrus og rullestein, og både sjø-ørret og laks
finner årlig veien oppover forbi saga og via en laksetrapp til gyteplassen. Godt jobba!
Vi koste oss med baguetter, vafler og kaffe utenfor Langbygningen, som huser "Maritas lokalhistoriske museum".
Langbygningen var opprinnelig et boligkompleks med 8 leiligheter for sagbruksarbeiderne og deres familier. Her er det nå utstillinger med en rekke temaer, som familien Ingiers tid på Stubljan med en rekke originale møbler, drakter og andre gjenstander, industrivirksomheten i Gjersjøelva, arbeiderkultur, håndverk, lokalhistorie knyttet til bl a 2. verdenskrig og enda mer.
Gjersjøelva natur- og kulturpark med sag, mølle og museum er etablert og drevet av lokale frivillige krefter. Kulturvernrådet i Akershus sin pris for 2024 for arbeid med kultur og kulturminner er nettopp tildelt Marita Huseby for innsatsen hun har gjort for museet i Langbygningen, «Maritas lokalhistoriske museum». Hele Gjersjøelva natur- og kulturpark fikk samme pris for ca 20 år siden. På bildet til venstre ses kjoler, portretter og møbler som stammer fra Ljansgodsets "herskaplige" glansdager.
Anne Sofie Øvrebø og Marita Huseby tok hver sin gruppe med på en tur gjennom de mange små rommene i Langbygningen, hvert rom med sitt tema. Bildet til høyre er fra kvinnerommet, med temaer som klesvask, søm, barnestell og oppvekst mm.
Vi var i alt 19 deltagere på turen. 5 kom i egne biler, da de bodde i nærområdet. Vi andre dro fra Operagata i Oslo kl 10.00, og returnert fra museet ca kl 16.00.
Alle fotos er ved Inger Johanne Indset.
Bussturen var arrangert av foreningen Middelalder-Oslo for medlemmer og ledsagere, og reisemålet var Tønsberg i vikingtid og middelalder. Vi ble vist rundt på Slottsfjellet av arkeolog Cecilia Gustavsen ved Slottsfjellsmuseet, Vestfoldmuseene, som innledet om Tønsberg i middelalderen og borgens historie, og viste oss ruinene av borganlegget Mikaelskirken på fjellet. Etter Slottsfjellet gikk vi ned til brygga for lusnj, og gide og mette ble detvandring i middelalderbyen med guide arkeolog Jan Brendalsmo. Han har tidligere vært ansatt både hos Riksantikvaren og i NIKU, og ha inngående kjennskap til Tønsberg i denne tiden. Han har en rekke bøker og artikler bak seg, spesielt om fremveksten av kirkeorganiseringen i Norge i middelalderen. Brendalsmo snakket bl.a. om Lavranskirken, en av Østlandets basilikaer og om rivaliseringen mellom Oslo og Tønsberg om bispestolen. Han fortalte også om kongehallen i Tønsberg og om Peterskirken og Olavsklosteret, som har bevarte ruiner av en rundkirke, og vi fikk også et glimt av kloster-ruinene i biblioteket gjennom vinduene.
På hjemturen hadde vi en stopp i den fine middelalderkirken i Borre og det imponerende gravfeltet Borrehaugene. Petter Molaug fortalte om kirken og gravfeltet.
Her er noen bilder fra turen:
I 2023 kunne vi nvitere foreningens medlemmer med ledsagere på en spennende tur til Orknøyene og Skottland. Det var utfordrende å få tak i nok hotell-plasser, særlig var det knapt med enkeltrom, så vi endte på 38 reisende - et noe lavere antall enn vanlig. Reisearrangør var FRAM Arrangement AS.
Vår guide på Orknøyene var filolog og rune-forsker Ragnhild Ljosand (bildet). Hun bor og arbeider på Orknøyene, og i tillegg til turistguiding og rune-forskning har hun også bidratt til et helt nytt studium om turisme ved universitetet der. Første dag med første student-kull var vår avreisedag! Vi ønkset henne alle lykke til med det nye prosjektet, før vi satte kursen sørover mot Skottland og nye eventyr.
Les mer: 21.-27.august 2023: SOMMERTUR TIL ORKNØYENE OG SKOTTLAND
Middelalder-Oslos medlemstur 2022 gikk i vikingenes fotspor til det gamle Bysants, Konstantinopel/Miklagard/Istanbul. Nedenfor følger en oppsummering fra turen med deltagernes egne bilder.
Den magiske byen med de mange navn med historisk sus. En gang Konstantinopel, en gang Bysants, av vikingene kalt Miklagard - Den store byen. Her er vi ved porten til Orienten – en spennende duft av en for mange fremmed verden. Mandag 30.mai 2022 la vi ut på en spennende ferd gjennom Tyrkia og Bulgaria, viktige deler av det bysantinske rike. Turen startet og sluttet i Istanbul. Underveis opplevde vi spennende historie, vakre omgivelser og interessante byer og steder. Klostre, kirker, moskeer, landemerker, byer og landskap, mange på Unescos verdensarvliste.
Hagia Sofia i Istanbul, en gang den største og viktigste katedralen i det bysantinske eller østromerske riket. Siden Mustafa Kemals tid har den vært både museum, moskè og kirke, men i den seneste tiden har den gått over til å være døgnåpen moskè med adgang for besøkende.
Les mer: 30.mai - 7.juni 2022: I VIKINGENES FOTSPOR TIL DET BYSANTINSKE RIKE - OPPSUMMERING
Middelalder-Oslo byr på en opplevelsesrik langhelg i Oxford i september!
Journalist, fagforfatter og sanger Ann-Turi Ford vil vise oss sin barndoms Oxford, med vekt på norrøne spor og norske forbindelser. Vi blir innkvartert på et av byens mange staselige colleges, og inntar frokosten i en spisesal som tatt rett ut av Harry Potters verden. Det blir puber, arkeologiske dypdykk, elvetur, evensong, Ashmolean museum, cream tea og enda mer.
Siden det er innkvartering i college, blir gruppen mindre enn vanlig på våre turer på grunn av plassbegrensning. Det er derfor lagt opp til at samme tur går to langhelger etter hverandre. Den første går fra fredag 16. til mandag 19. september, mens tur nr to går fra fredag 23. til mandag 26. september.
Sukkenes bro/Bridge of Sighs i Oxford. Klikk her for å se hele turprogrammet.
