SPENNENDE DAGSTUR 7.JUNI 2025 TIL STUBLJAN, OPPGANGSSAGA I GJERSJØELVA OG MARITAS LOKALHISTORISKE MUSEUM
Stubljan var i sin tid en av de største og mektigste herregårdene i landet, med store landeiendommer på østsiden av Oslo- fjorden. Godset ble utskilt fra Nedre Ljan omkring 1600, og fikk navn etter sin første eier, Christopher Nilssøn Stub. Stubljan var i sin tid en av landets største herregårder med store eiendommer på østsiden av Oslofjorden. Stubljan har navnet etter gårdens første kjente eier, lagmann i Oslo Christoffer Nielssøn Stub som døde i 1630. Stubljan ble solgt til Rasmus Søfrenssøn i 1647, og hans datter Sidselle arvet gården. Hun giftet seg i 1694 med rådmannen i Christiania, Peder Pedersøn Müller. Dermed kom Stubljan og Hvitebjørnbruket under samme eier og ble etter det kalt Ljansgodset. Godset ble nå i slektens eie til det opphørte i 1937. Hovedbygningen brant en iskald februarnattt i 1913, og bare grunnmuren står igjen som ruin. En paviljong fra 1700-tallet i rokokkostil er bevart. Gårds- og parkanlegget er fredet.
Harald Lundsted fra Gjersjøelva Natur- og kulturpark viste rundt i ruinene etter den en gang så staselige bygningen
, og fortalte om opprinnelsen til det stor
e industrieventyret og det enormt rike godset, som i sin tid eide 80% av Oppegård kommune, samt Hafslund, Borregaard og en rekke andre eiendommer. Her står vi ved kanonstillingen der de gamle 1600-talls bronsekanonene sto som salutterte når godseierens skip seilte inn i Hverven-bukta.
Eierne på Stubljan drev stort med trelast og fikk anlagt sagbruk og annen vanndrevet industri langs Gjersjøelva, som renner ut i fjorden rett sør for Hvervenbukta. Her har Gjersjøelva natur- og kulturpark fått reist en kopi av en 1600-talls oppgangssag – «Gurisaga» - som vi fikk se i drift. Like ved ligger Norges eldste sagruiner fra før 1531, i sin tid eid av klosteret på Hovedøya. 
Noe som imponerte oss da vi kom ned til eva, var å se resultatene av det enorme dugnadsarbeidet som var nedlagt i å rense opp elva, som hadde vært full av søppel og skrot. Nå strømmet rent vann over elvegrus og rullestein, og både sjø-ørret og laks
finner årlig veien oppover forbi saga og via en laksetrapp til gyteplassen. Godt jobba!
Vi koste oss med baguetter, vafler og kaffe utenfor Langbygningen, som huser "Maritas lokalhistoriske museum".
Langbygningen var opprinnelig et boligkompleks med 8 leiligheter for sagbruksarbeiderne og deres familier. Her er det nå utstillinger med en rekke temaer, som familien Ingiers tid på Stubljan med en rekke originale møbler, drakter og andre gjenstander, industrivirksomheten i Gjersjøelva, arbeiderkultur, håndverk, lokalhistorie knyttet til bl a 2. verdenskrig og enda mer.
Gjersjøelva natur- og kulturpark med sag, mølle og museum er etablert og drevet av lokale frivillige krefter. Kulturvernrådet i Akershus sin pris for 2024 for arbeid med kultur og kulturminner er nettopp tildelt Marita Huseby for innsatsen hun har gjort for museet i Langbygningen, «Maritas lokalhistoriske museum». Hele Gjersjøelva natur- og kulturpark fikk samme pris for ca 20 år siden. På bildet til venstre ses kjoler, portretter og møbler som stammer fra Ljansgodsets "herskaplige" glansdager.
Anne Sofie Øvrebø og Marita Huseby tok hver sin gruppe med på en tur gjennom de mange små rommene i Langbygningen, hvert rom med sitt tema. Bildet til høyre er fra kvinnerommet, med temaer som klesvask, søm, barnestell og oppvekst mm.
Vi var i alt 19 deltagere på turen. 5 kom i egne biler, da de bodde i nærområdet. Vi andre dro fra Operagata i Oslo kl 10.00, og returnert fra museet ca kl 16.00.
Alle fotos er ved Inger Johanne Indset.
