Gjennomførte arrangementer
Hvert år siste uka i august inviterer foreningen Middelalder-Oslo til 4 kvelder med populærvitenskapelige foredrag og i middelalderbyen. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det er ingen påmelding, bare å møte frem!
Foredragene holdes i Hallvardssalen på Gamlebyen skole, Egedes gt 3.
Tema for årets middelalder-uke er Magnus Lagabøtes bylov og hva den har hatt å si for Oslo by i middelalderen. Hold av kveldene denne uka! 
Torsdag 17.sept. inviterer vi til foredragskveld i Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3 kl.19.00 – ca. 20.30.
Roy Larsen, leder av Brannmuseet i Oslo, vil snakke om «Brann i middelalderen. Den store Fare.»
I Magnus Lagabøtes bylov var det regler om hva slags slukningsutstyr som skulle finnes i alle bygårdene, som brannbøtter, stiger og økser, om hvem som hadde plikt til å delta i slukningsarbeid og ikke minst om vakthold for å oppdage brann i byen. Det var også bestemmelser om brannfarlig arbeid og også om hvordan bygninger skulle være for å unngå brann. Fra 1624 skulle alle hus i Christiania bygges i stein og tegl. Dette var ikke minst for å gjøre husene mindre utsatt for brann. Men det oppstod allikevel brann, både i middelalderbyen og Christiania.
Gratis adgang, ingen påmelding. VELKOMMEN!
Kl.17.00 Byvandring i middelalder-Oslo på Magnus Lagabøtes og Håkon Vs tid. Start i Ladegårdshagen, avslutning Fransiskanerklosteret, Oslo hospital. Historiker Hedvig Vollsnes, Oslo Ladegård. Arkeolog Petter B. Molaug
Kl.18.00 Seminar i Gamlebyen kirke, Oslo hospital.
Innlegg av professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde
Innlegg av professor em. i norrøn filologi Magnus Rindal
Innlegg av historiker Marlen Ferrer
Magnus Lagabøtes bylov av 1276 (vedtatt 22. januar 1276) var Norges første felles lovverk for byene. Loven ble først innført i Bergen, senere i andre norske byer, deriblant Oslo.
Byloven bygget på Landsloven av 1274, men var tilpasset lokale og regionale forhold i de norske byene. I middelalderen gjaldt annen rett i byene enn på landsbygda på en rekke områder. Dette hadde sammenheng med at byene var tettere bebygd og befolket, de hadde annen økonomisk aktivitet og var i større grad knyttet til internasjonal handel.
Selv om hver by fikk sin egen lovbok, var likevel det meste felles. Lovverket bidro dermed til likere rettspraksis i byene, og som landsloven, til å bygge landet mer sammen. Magnus Lagabøtes bylov gjaldt i de norske byene fram til den ble avløst av Christian 4.s Norske lov av 1604.
Arrangører: Foreningen Middelalder-Oslo, Oslo Museum og Oslo middelalderby/Ladegården
Vi gleder oss til Middelalderfestivalen på Akershus festning siste helg i mai!
Fredag 29. mai Kl.17.00 – 23.00. Åpningsgilde på Michael von Sundts plass.
Lørdag 30. mai. kl.12.00 – 18.00. Marked, riddere, musikk, gjøglere, mat
Søndag 31. mai. kl.12.00 – 17.00. Marked, riddere, musikk, gjøglere, mat
Middelalder-Oslo har bod hele lørdag og søndag ved siden av arkeologi for barn. Vi selger bøker og annet og verver medlemmer til foreningen.
av Petter B. Molaug
Vi feirer St. Hallvards dag til minne om dødsdagen til Hallvard Vebjørnsson i 1043. Dette har vært gjort i Oslo gjennom hele middelalderen og i nyere tid fra slutten av 1800-tallet. Etter reformasjonen mistet han sin aura. Det var ikke en del av den protestantiske religionsutøvelsen å feire helgener. At St. Hallvard ble trukket frem igjen fra glemselen, skyldes nok hans verdi som symbol, både for Oslo spesielt generelt fordi middelalder og vikingtid var viktige historiske perioder i nasjonsbyggingen på 1800-tallet, særlig frem mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905.
St. Hallvard i middelalderen
Hallvard Vebjørnsson vokste opp på gården Huseby i Lier ved Drammens-fjorden. Hallvard var i slekt med Olav Haraldsson og fetteren til Harald Sigurdsson Hardråde. Hallvard ble drept i 1043, og det ble knyttet fortellinger om mirakler til hans død. Blant annet fløt liket hans opp på tross av kvernsteinen som han var senket med ned i vannet. I 1053, 10 år etter Hallvards død, ble hans levninger flyttet fra Lier til Oslo og plassert i Mariakirken ved kongsgården. Det er antatt at det var kong Harald Hardråde som stod for denne overflyttingen og sannsynligvis byggingen av denne trekirken. Hensikten kan ha vært å øke byen Oslos prestisje.
I 1125 ble Hallvard gjort til Oslo bispedømmes vernehelgen, og trolig da, eller noe før, begynte man å bygge den nye domkirken som ble viet til St. Hallvard. Og Hallvardskatedralen ble den største og fornemste kirken i Oslo med St. Hallvards skrin plassert i høykoret. St. Hallvard var Oslos vernehelgen gjennom hele resten av middelalderen.
St. Hallvard i Oslos bysegl ca. 1300.
