Denne støtteerklæringen sto på trykk i Aftenposten tirsdag 8. juni 2021 under overskriften "STYRK OSLOS HISTORIEBEVISSTHET":
I Aftenpostens kronikk «Fullfør Middelalderbyen» 3. juni foreslår foreningen Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum og nestleder Petter Molaug hvordan Bjørvikas siste ledige tomt bør brukes til å forlenge Vannspeilet. De fastslår at det vil kunne understreke Oslo fortid ved å markere skillet mellom Oslos middelalderby og dagens moderne bysamfunn, og derved gi oss alle en enda sterkere oppfatning av Oslos opprinnelse som havne- og handelsby. Brukt slik, vil området i tillegg bli til glede for dagens Gamlebybeboere.
Det at Loenga bru ble fjernet og gjennomgangstrafikken ble lagt i tunnel på 1990-tallet, ga oss muligheten til den fantastiske endringsprosessen som resulterte i Middelalderparken, Vannspeilet og et gjenskapt opprinnelig terreng rundt viktige ruiner fra middelalderen. I dagens situasjon mener vi det fortsatt er viktig å huske på at det store tunnelsystemet ble anlagt blant annet for også å øke vår felles bevissthet om Oslos første bysamfunn.
Sammen med 1700-tallets Oslo ladegård og en utvidet barokkhave, vil en ytterligere markering av middelalderbyens strandlinje på denne siste ubebygde Bjørvika-tomten gi oss en sjelden god mulighet til å formidle viktige deler av Oslos historie i et tydeliggjort naboskap til dagens by. Å bruke det siste ledige arealet som foreslått i foreningen Middelalder-Oslos kronikk, vil derfor etter vår mening være helt i tråd med 1990-tallets enorme statlige investeringer.
Bildet: Det at Loenga motorveibru ble fjernet i 1996 åpnet for en sterkere bevissthet om Oslo som middelalderby. Foto: Miljøbyen Gamle Oslo.
Jørn Holme Sissel Rønbeck
leder av Norges Kulturvernforbund tidl. samferdsels- og miljøvernminister
Egil Mikkelsen Trond Bjørgan
tidl. direktør ved kulturhistorisk museum tidl. direktør ved Statens vegkontor Oslo
Leif Gjerland
tidl. informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten og Miljøbyen Gamle Oslo
Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum hadde denne artikkelen på trykk i Aftenposten 12. januar 2016:
Foto: Anette Karlsen, Aftenposten
I 2024 er det 100 år siden Oslo fikk tilbake sitt historiske navn etter at byen brant i 1624, ble flyttet til under Akershus' murer og fikk navnet Christiania. I årene frem til da er det mulig å ta et byplangrep der den moderne byen i Bjørvika blir knyttet sammen med Oslo Middelalderby som ligger «vegg i vegg». I løpet av en knapp kilometer fra Dronning Eufemias gate til Bispegata er det mulig å sikre en tidsreise mellom det moderne og historiske.
Det historiske Oslo Torg
Middelalderbyen består i praksis av Ruinparken med blant annet ruinene av St Halvard-katedralen, Ladegården med bispeborgen, Oslo hospital og Middelalderparken med kirkeruiner, kongeborgen, vannspeil og Lokomotivverkstedet. I krysset mellom Bispegata og Oslo gate er det historiske Oslo Torg gjenopprettet i 2014 etter enstemmig vedtak i Oslo bystyre.
Prisverdig innsats
Etter prisverdig innsats fra blant annet Jernbaneverket og Oslo kommune, foreligger det nå en plan for Middelalderparken som knytter det historiske sammen med et flott rekreasjonsområde. I dag graves det mye her på grunn av Follobanen, men etter at den er ferdig i 2018 bør mye skje. Ved siste kommunevalg fikk foreningene Middelalder-Oslo og Gamlebyen historielag sterk tilslutning fra alle toppene i bystyrepartiene til visjonen vår om å gi Oslo Nordens Pompeii som en integrert del av bybildet.
Les mer: EN TIDSREISE: Slik kan det moderne og historiske Oslo forenes
Torsdag 3. juni 2021 hadde Middelalder-Oslo denne kronikken i Aftenposten, ført i pennen av leder i foreningen Odd Einar Dørum og nestleder Petter B. Molaug.
En milli
ardinvestering i et storslagent nytt tunnelsystem endret på 1990-tallet biltrafikkens vei gjennom det sentrale Oslo. Denne trafikk-omleggingen åpnet for mer menneskevennlige levekår for beboerne i Gamlebyen. Samtidig skulle den gi byens befolkning en mulighet til å oppleve Oslos første bysamfunn som helt og sammen-hengende, ikke bare som enkeltstående ruiner. Dette er hensikter som det er viktig å huske i dagens byutvikling.
Illustrasjon: Det moderne Bjørvika i vest (t.v. i bildet) møter Oslos fortid med Vannspeilet og Middelalderparken i øst. Foto: Petter Molaug.
Torsdag 5.11.2015 hadde Petter Molaug, styremedlem i Middelalder-Oslo, dette innlegget på trykk i Dagsavisen:
Oslo by står foran store og spennende utfordringer med utformingen og realiseringen av en ny middelalderpark i Gamlebyen.
Samtidig arbeides det for minske bil- og busstrafikken i Bispegata og fjerne den helt i øverste del, øst for Oslo torg. Når anleggsarbeidene for ny Follobane er ferdige, i 2020 eller 2021, vil vi få et stort parkområde som kan formidle Oslos historie fra år 1000 til 1624. Dette er noe som vil ha stor betydning for Oslos innbyggere, ikke bare som en flott attraksjon, men som et historisk fundament som vi kan bygge videre på, en historie som alle er felles om.
Heldigvis har Oslo bystyre med alle partier i mars 2014 gitt sin tilslutning til Kulturetatens plan for utviklingen av Middelalderbeltet, den historiske aksen fra Ruinparken med Olavsklosteret, Hallvardskatedralen og Bispeborgen i nord til Clemenskirken, Kongeborgen og Mariakirken ved Vannspeilet i sør. Før valget sendte foreningen Middelalder-Oslo en oppfordring til førstekandidatene for partiene til kommunevalget i Oslo om å støtte foreningens visjon Nordens Pompeii. Samtlige støttet denne. Den vektlegger arbeidet med å få middelalderens bystruktur til å kunne oppleves og forstås i terrenget, skape sammenheng i middelalderbyen og la bevaring, struktur og formidling alltid være fremste premiss ved fysiske endringer i området.
I det nye byrådets tiltredelseserklæring står det ingen ting om Oslos historie og bevaring generelt, og ikke noe om middelalderbyen spesielt. Vi tolker dette i beste mening: At alle byrådspartiene er enige om dette, og at det ikke er et stridsspørsmål. Eller tar vi feil? Vi vi følge opp det nye byrådets arbeid slik det resulterer i beslutninger og i praktiske handlinger.
NTB melder i dag 2.9.2019 at første spadetak på det nye Vikingtidsmuseet nå endelig skal tas. Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, lover 35 millioner kroner til nytt museum på Bygdøy. – Et kjempeviktig skritt for å ta vare på verdensarven, sier museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum, Håkon Glørstad.
Det har vært knyttet stor spenning til om og når det vil bli bevilget penger til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Planene har ligget klare, men pengene til å starte byggingen har latt vente på seg.
– Jeg klarer ikke slutte å smile. Det er en veldig stor glede at regjeringen gir klarsignal og 35 millioner kroner til byggingen av nytt Vikingtidsmuseum, sa Nybø under en pressekonferanse i dag.
