Middelalder-Oslo

Oslo gård i vikingtiden og nordre bydel

Av arkeolog Petter B. Molaug
Hallvardskatedralen ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Om den stod ferdig i 1130, da Sigurd Jorsalfar ble gravlagt i sydveggen ved koret vet vi ikke. Oslo var hovedsetet for Østlandsbispen fra rundt 1100. Da er Oslo nevnt i en liste over europeiske bispeseter, kalt Firenze-listen. Før den tiden var biskopen mye på reise sammen med kongen uten fast sete, men sannsynligvis var han mye i Tønsberg. Adam av Bremen kaller ham for Vikverjabiskop.
Det er liten tvil om at det var kongen som skjenket tomten for både Hallvardskatedralen og bispegården til biskopen. Kongen eide i utgangspunktet hele bygrunnen i Oslo. Hvis vi ser på naturtopografien, er dette de mest dominerende tomtene i området. Men hva var det på tomtene før biskopen slo seg ned her?
Meget tyder på at dette var det naturlige stedet for en gård i vikingtiden, gården Oslo. På området for Oslo gate 6 er det funnet en åker som har kunnet dateres til 900-tallet og noe inn på 1000-tallet. Plogspor er også funnet på St. Hallvards plass. Det at byen tok navn etter en gård er ikke uvanlig i tidlig middelalder. Det at hele området fikk navnet Oslo – Osloherad – kan tyde på at gården var viktig. Og den må ha vært i kongens eie. At det ikke er funnet noen konkrete spor av større gårdsbygninger kan skyldes at mange levninger har vært fjernet i moderne tid, og at de arkeologiske undersøkelsene ikke er gjort med gode nok metoder. De fleste ble utført for 85 år siden eller mer.

SkigardSkigard fra 1000-tallet. Funnet ved arkeologiske utgravninger i Oslo gate 6

Navnene Geilene og Gatene kan ha sammenheng med gården Oslo. Begge er tradisjonelle betegnelser på fegater, passasjer med gjerder inntil som skulle lede buskap fra fjøs og innhegninger og ut på beitemarkene og hindre at vekstene i innmarken ble spist.
Både nord og syd for bispeområdet ble marken lagt ut til bytomter på 1000-tallet. I nord kan dette ha skjedd på midten av 1000-tallet, ut fra arkeologiske datering i Oslo gate 6. Sannsynligvis ble Geilene gjort om til en bygate, omtrent fra området ved den senere Olavskirken og rett frem over Hovinbekken. Herfra fortsatte den over Åkeberg og Enerhaugen, i middelalderen kalt Valkaberg. I Håkon Håkonssons saga står det skrevet at kongen lot bygge en borg på Valkaberg (1240 eller før?), men lot den siden føre til Nikolaikirken. Det kan være at steinen ble brukt til byggearbeider inne i byen. Valkaberg kan alt tidlig ha vært et viktig forsvarssted. Mot nordøst gikk Gatene opp mot Marterstokker fra området øst for Hallvardskirken.
Korskirken har man tidligere datert til etter 1240 fordi den ikke nevnes som en av kirkene som hertug Skules menn søkte tilflukt i under slaget det året. Men alt tyder på at kirken ble bygget i stein alt på 1100-tallet, samtidig med eller ikke lenge etter Clemenskirken i stein (1130-årene). Nonneseter kloster på nordsiden av Hovinbekken nevnes først i 1161, og da som en stedsangivelse i Snorre skildring av slaget på isen mellom kong Inge og Håkon Herdebrei. Bekken kalles for øvrig vanligvis Nonnebekken i senere middelalderkilder. I 1186 fikk klosteret Aker gård, som da var blitt prestegård, og alle inntektene fra gården og kirken i gave fra biskop Helge. Det er gjettet på at dette kan være grunnleggelsen. Trolig er klosteret eldre. Ole Egil Eide har foreslått at kongemakten grunnla to benediktinerklostere i første halvdel av 1100-tallet, et for nonner (Nonneseter) og et for munker (Hovedøya). Ved graving for nybygg i Hollenderkvartalet er det funnet graver fra Nonneseter klosters kirkegård, men trolig fra senmiddelalderen.
Nord for Hovinbekken er det ved arkeologiske undersøkelser i Botsparken øst for Grønlandsleiret funnet levninger etter smievirksomhet fra tiden rundt 1600 og tilbake i senmiddelalderen. For å komme nordover og vestover til lands kunne man ikke gå langs strandkanten her, men lenge gå over Åkeberg og Enerhaugen fordi det langs vannet var for vått og leirete (derav navnet Leiran/Leret). Grønlandsleiret ble ført frem til den nye Vaterlands bro i 1654. Herfra gikk Brugata (Opprinnelig Vaterlands storgate) videre til Storgata og Stortorget.

Oslo900

 

Oslo på 900-tallet. Ill. Marianne Brochmann

Oslos middelalderby på 1 – 2 - 3

Fra ca. år 1000 vokste Oslos middelalderby fra å være en liten havneby til å bli en viktig bispeby og deretter Norges hovedstad i år 1314. Men etter år 1624 ble byens befolkning flyttet over til den nye by Christiania og middelalderbyen forlatt og lagt under jord.

I dag er vi mange som vil ha den gamle byen fram i dagen igjen, for av tre grunner har vi i Oslo meget sjeldne rester av en helt spesiell middelalderby:

1 – Middelalderbyen Oslo var sjelden:
Biskopens senter med borg, kirke og kloster lå nord i byen, i det som i dag heter Ruinparken
Kongens slott, borg og kloster lå i sør, i det som i dag heter Middelalderparken
De to klart adskilte maktsentra avspeiler middelalderens kamp mellom den verdslige kongemakt og den kirkelige. Ingen andre norske byer har en så tydelig todelt bykonstruksjon.
1Toruiner

2 – Middelalderbyen Oslo ble begravet
Da det nedbrente Oslo ble forlatt og lagt under jord på 1600-tallet, ble Oslo bortimot «glemt». Men utslettelsen bevarte utrolig mye av middelalderbyen Oslo. Interessen for den gamle byen våknet først da jernbanen la skinner gjennom den.
Få andre byer i verden har på denne måten blitt «forseglet» som et arkeologisk skattekammer. Det ga den sjeldne Oslo middelalderby tilnavnet «Nordens Pompeii».
2GravingSmlensbanen1877

3 – Middelalderbyen Oslo kan fortelle
Restene og ruinene etter de to maktsentrene ligger i Ruinparken og i Middelalderparken

3Nyoggammelby

St. Hallvards plass og middelalderbyen

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Postbud, bilbud og drosjesjåfører har ofte klødd seg i hodet over gateadressen St.Hallvards plass. Nr.1 er bygningen vis a vis Oslo Ladegård. Den står inntil den lille plassen ved inngangen til Ruinparken ved Olavsklosteret. Men nr.3 har inngang og innkjøring fra Egedes gate, omtrent vis a vis Gamlebyen skole, dvs. helt på den andre siden av ”kvartalet”. Hvor gammel er St.Hallvards plass og hvordan så det ut i området øst for Oslo Ladegård på 18- og 1900-tallet. Og hvorfor ligger de sydligste delene av Hallvardskatedralens ruiner skjult under betong på utsiden av Minneparken (Ruinparken)?

Les mer: St. Hallvards plass og middelalderbyen

St. Hallvard og Oslo

Av arkeolog Petter B. Molaug

St. Hallvards minnedag er 15.mai. Det var dagen storbondesønnen Hallvard Vebjørnson døde i Drammenfjorden, ifølge islandske annaler i 1043, skutt med tre piler under forsøket på å redde en forfulgt kvinne. Hvordan og hvorfor havnet han i Oslos byvåpen?

I annen halvpart av 1000-tallet var biskopen i Viken en viktig del av kongens følge og reiste ofte rundt med kongen. Fra ca.1100 fikk biskopen fast tilholdssted i Oslo, og i 1120-årene startet byggingen av den viktigste kirken i bispedømmet, domkirken.

Les mer: St. Hallvard og Oslo

Praktbok om Dronning Eufemia

Eufemia - Oslos middelalderdronning

I Eufemia - Oslos middelalderdronning har redaktør Bjørn Bandlien samlet bidrag fra en rekke fremtredende forskere i en usedvanlig vakker bok med mange illustrasjoner. 

Boken ble utgitt på Dreyers forlag våren 2012, 700 år etter dronning Eufemias død. Boken gir et godt innblikk i Eufemias liv og ikke minst hennes samtid, og kaster også lys over Eufemias bidrag til norsk og svensk hoffkultur og litteratur gjennom de såkalte Eufemia-visene som hun fikk oversatt "i rim fra tysk til svensk tunge, for at både unge og gamle kan forstå den. Det var dronning Eufemia som lot boken vende til vårt mål; Gud give hennes sjel evig frelse blant englene i himme­rik for alle de gode gjerninger hun gjorde mens hun var her på jorden, til Guds og denne verdens ære!" Slik ble dronning Eufemia minnet i etter­ordet til Eufemiavisen Hertig Fredrik av Normandie.

Les mer: Praktbok om Dronning Eufemia

Fyrst Vitslav III av Rügen - dronning Eufemias glemte bror

Av styremedlem Bjørn Bandlien

Dronning Eufemia er i ferd med å bli en rikskjendis. Hun har fått den mest staselig gata i den nye bydelen oppkalt etter seg, og i mai 2012 skal det markeres at det er 700 år siden hun døde. Selv om mange kjenner til at også hennes far, fyrst Vitslav II, ble gravlagt i Mariakirken, har hennes bakgrunn og familieforbindelser i Rügen vært lite kjent. Dette er særlig interessant fordi Eufemia medvirket til en kulturell blomstring gjennom de såkalte Eufemiavisene på begynnelsen av 1300-tallet. Hvilke impulser fikk hun i oppveksten, og hva slags kulturelt miljø kan hun ha ønsket å bygge i Norge?

Les mer: Fyrst Vitslav III av Rügen - dronning Eufemias glemte bror

Glassmaleri i middelalderens Oslo

Av Lill Heidi Opsahl, cand. philol., kunsthistorie

Et stort antall av høymiddelalderens kirker var utsmykket med glassmalerier i de vidunderligste farger. Vinduene viste framstillinger av Skapelsen, Dommedag, Kristus, Jomfru Maria, helgener og mirakler og fylte kirkerommet med lys som spredde glassets røde, blå, gule og grønne nyanser over steinvegger og gulv.

Les mer: Glassmaleri i middelalderens Oslo

Oslos oppkomst

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Kilder til kunnskap om Oslo for 1000 år siden

Hvordan kan vi i det hele tatt vite noe om ting som har skjedd for 1000 år siden ?

Les mer: Oslos oppkomst

Bisp Nicolas og Bispegården i middelalderen

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Like nord for sidefløyen i Oslo Ladegård står en bygning som blir kalt for bisp Nicolas kapell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Først i 1956 ble den reist her, oppå taket av jernbanens tunnel til Østfoldbanen og Lodalen. Da hadde den ligget som en haug med stein siden 1917, det året da denne ruinen ble gravd fram, de enkelte steinene i veggene nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Slik som rommet nå står består veggene stort sett av de originale steinene. Teglhvelvet i bygningen er imidlertid nytt. Riktignok hadde bygningen teglhvelv også i middelalderen, men lite annet enn hvelvkonsoller litt av det nederste på hvelvribbene er bevart.

Les mer: Bisp Nicolas og Bispegården i middelalderen

Munkeordener i middelalderen

Av Jørgen Haavardsholm

I Norge var det i middelalderen åtte forskjellige munkeordener. I Oslo var fire av dem etablert, Benediktinerordenen, Cistercienserordenen, Dominikanerordenen og Franciskanerordenen. Middelalderens munkevesen har sine røtter ved Middelhavet. Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor de kunne dele måltider og ikke personlig ha noen eiendeler.

Les mer: Munkeordener i middelalderen

Kilder til Oslo middelalderby

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Kildene til kunnskap om middelalderens Oslo er tallrike, og mange forskjellige fagområder har produsert ny kunnskap. De skriftlige kildene som kongesagaene, lover og dokumenter har først og fremst vært brukt av historikere. I større og større grad har imidlertid det materialet som er fremkommet ved arkeologiske utgravninger fått betydning for vår oppfatning av middelalderbyen.

Les mer: Kilder til Oslo middelalderby

Fra St. Clemens til St. Hallvard

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.

Les mer: Fra St. Clemens til St. Hallvard

Clemenskirken

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Clemenskirken er et spesielt sted i Oslo. Ingen steder kan vi følge byens historie lengre tilbake enn her. Denne kirken, som ble reist rundt år 1100, hadde stått i godt over 400 år da den ble revet.

Les mer: Clemenskirken

Bispeborg og barokkhage

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.

Les mer: Bispeborg og barokkhage

Akershus og middelalderbyen

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.

Les mer: Akershus og middelalderbyen

Du er her: Hjem Oslo i middelalderen