21.-27.august 2023: SOMMERTUR TIL ORKNØYENE OG SKOTTLAND
I 2023 kunne vi nvitere foreningens medlemmer med ledsagere på en spennende tur til Orknøyene og Skottland. Det var utfordrende å få tak i nok hotell-plasser, særlig var det knapt med enkeltrom, så vi endte på 38 reisende - et noe lavere antall enn vanlig. Reisearrangør var FRAM Arrangement AS.
Vår guide på Orknøyene var filolog og rune-forsker Ragnhild Ljosand (bildet). Hun bor og arbeider på Orknøyene, og i tillegg til turistguiding og rune-forskning har hun også bidratt til et helt nytt studium om turisme ved universitetet der. Første dag med første student-kull var vår avreisedag! Vi ønkset henne alle lykke til med det nye prosjektet, før vi satte kursen sørover mot Skottland og nye eventyr.
Mandag 21. august reisedag
Kl.9.40 fløy vi fra Oslo Gardermoen til Edinburgh, og derfra dro vi med buss nordover i 6 timer til Scrabster for 1 ½ times båttur til Orknøyene, avbrutt av en tiltrengt lunsj rett utenfor Perth. Ferga fra Scrabster til Stromness var stor og komfortabel, med en grei kafeteria der vi fikk oss middag underveis. Idet vi entret bussen som sto og ventet på oss på havna i Stromness, ropte sjåføren muntert "Welcome home!" Det har vært folkeavstemning på Orknøyene, der resultatet var at 85 % ville at øyriket skulle slutte seg til Norge. Flagget som vant avstemningen er likt det norske, bortsett fra at det hvite er gult. Dette flagget vaiet overalt. Ca kl 21.00 var vi fremme Kirkwall, og ble fordelt på 3 hoteller.
Tirsdag 22. august. Kirkwall
Etter frokost startet vi med omvisning til fots i Kirkwall, og besøkte den fantastiske Magnuskatedralen, og rett på den andre siden av veien ruinene av hhv biskopens og jarlens palasser - Bishop’s Palace og Earl’s Palace.
Om ettermiddagen gikk en gruppe til Highland Park Whisky Distillery for lærerik omvisning og prøvesmaking, mens den andre gruppen fikk det samme på Orkney Disstillery, der det drives gin-produksjon. Både whiskey- og gindestilleriet hadde norrøne navn og design på produktene sine. Deretter besøkte vi Orkney Museum i hovedgaten rett visavis kirken, og til slutt gikk vi en drøy spasertur rundt bukta for et besøk i Grain Earth House. Der måtte vi ned i jorda en bratt steintrapp, og deretter inn en forferdelig trang og lav gang som ledet inn til et indre kammer kledd med stående steinheller med plass til flere personer stående oppreist. Ikke alle klarte den styrkeprøven det var og komme seg inn dit. Og mørkt var det også! Så vandret vi tilbake til hotellet og en god middag.
Onsdag 23. august. Vestre og nordre Mainland. 
Etter frokost dro vi med buss til steinaldergravene Unstan Cairn og Maeshowe. I den sistnevnte - som er ca 5000 år gammel, og eldre enn Stonhenge, er det avdekket 54 runeinnskrifter og en "tagging" - en løvelignende figur med et sverd gjennom ryggen. Lignende figurer finnes i flere norske middelalder-kirker - bl a i Urnes. Disse ristningene eller "taggingen" er trolig gjort av medlemmer fra den legendariske Ragnvald jarls Jorsalferd på tidlig 1100-tall. I Maeshowe gikk vi inn i mindre grupper, for selv om det er plass til ganske mange stående personer inne i gravkammeret, beskyttes nå dette enestående byggverket mot turist-slitasje ved bl a å begrense antall folk inne i kammeret samtidig. Inngangen til Maeshowe viste seg også å være en utfordring, men ikke fullt så trang og lav som den vi prøvde oss på i Grain Earth House dagen før. Inne i gravkammeret ventet det oss en dyktig guide - en ung italiener, som i tillegg til store kunnskaper om stedet, kunne lese runeinnskiftene for oss på norrønt mål!
Etter denne fantastiske opplevelsen, bar det videre til steinringene Standing Stones of Stenness og den utrolig mektige Ring of Brodgar (over). Lunsjen spiste vi på hyggelige Merkister Hotel.
På ettermiddagen besøkte vi den sagnomsuste steinalder"byen" Skara Brae og herskapshuset Skaill House fra 1700-tallet. De utrolig godt bevarte steinalderboligene, komplett med ildsted, hyller, skap, anretning og sengekover i stein, var uten tak, med murene toppet med grønnvokst torv. En rekonstruksjon viser hvordan takene kan ha sett ut. De underlige steinfigurene på bildet til høyre er på størrelse med tennisballer. De ble funnet inne i et av husene, og er tilvirket av en hard sort steintype. Ragnhild Ljosands mann, som er arkeolog, hadde laget kopier av disse gjenstandene, som vi fikk holde og kjenne på. Glatte, harde og tunge - utrolig merkelig! Man vet ikke hva de har vært brukt til.
Fra Skara Brae gikk ferden videre mot Brough of Birsay, med langhus fra vikingtid, middelalderkloster og ruin av middelalderkirke. Mens vi satt og ventet på at tidevannet skulle ebbe såpass at vi kunne komme oss tørrskodd over, fortalte Ragnhild om ruinene av det gamle jarlesetet som har ligget der ute. Det var fint å sitte der i ettermiddagssola med sjøen klukkende nedenfor og de grønne bakkene rundt oss. Lengst mot sør så vi det loddrette stupet på naboøya, med et yrende fugleliv. Så rundet vi av dagen med middag på Albert Hotel i Kirkwall.
Torsdag 24. august. Mainland øst og sørøst.
Etter en litt sen frokost busset vi til Deerness og gikk til fots langs kysten en halvtimes gange hver vei, hvor vi blant annet så The Gloup (en dyp kløft der sjøen kommer inn) og Brough of Deerness. Deretter kjørte vi via Hurtiso hvor vi kunne se over til Churchill Barriers og derfra over til Lambs Holm med det rørende "krigsmonumentet" The Italian Chapel, bygget og dekorert av italienske krigsfanger under 2. verdenskrig. Etter besøket i Det italienske kapellet spiste vi lunsj på Celina Rupp Barrier View Café.
Etter lunsj kjørte vi til Orphir langs Scapa Flow. I Orphir lå et viktig jarlesete, og Ragnhild viste oss spor etter en bekkekvern og ruinene etter jarlesetet og rundkirken fra 1100-tallet. Stedet er mye omtalt i Orkneyinga Saga. Tilbake til Kirkwall var det middag på Albert Hotel, etter å ha tatt farvel med vår fantastiske guide Ragnhild Ljosand, som jo skulle ha oppstart med et kullstudenter til sitt nye studium i turisme dagen etter.
Fredag 25. august. Fra Mainland til Inverness i Skottland
Etter frokost sjekket vi ut fra hotellene og dro med buss til den hyggelige lille byen Stromness. Ferga over til Scrabster i Skottland hadde avgang kl 11.00, så vi hadde tid til et besøk på Stromness museum. Der ventet de oss med to omvisere som tok med hver sin gruppe. Svært interessant, med stedets nære tilknytning til utvandringen til Canada, og ikke minst Hudson Bay Company og den canadiske polarhistorien. (Etter at vi kom hjem fra turen, leste vi at Stromness Musem var kåret til årets britiske museum - ikke dårlig!).
Etter en deilig lunsj på ferga over til Skottland , gikk vi over i bussen som skulle ta oss ned gjennom Skottland via Inverness til Edinburgh de neste tre dagene. Første stopp var Thurso - eller Torså, som det het i norrøn tid - hvor vi hadde et kort besøk på North Coast Visitor Centre med bl a en 'Pictish' og en 'Norse' avdeling.
Så la vi i vei sørover østkysten av Skottland. Første stopp etter Thurso var det enorme slottet Dunrobin Castle, med 105 rom, en fantastisk hage og eget museum i hagen med en del viktige pictiske steiner. Dunrobin tilhører styrtrike the Earl of Sutherland, området ble kalt Suderland i norrøn tid. Etter vel en times vandring i slottets mange vakre rom - alle med friske blomstroppsatser(!), setter vi oss i bussen igjen og kjører et lite stykke til den lille landsbyen Golspie, hvor vi får deilig fish and chips på Golspie Inn.
Etter middag bar det videre sørover til Inverness og BW Palace Hotel, der vi skal tilbringe de neste to nettene.
Lørdag 26. august. Piktiske billedsteiner og middelalderlevninger i Skottland
Etter frokost er det satt av tid til å se seg om i Inverness sentrum. Vi anbefaler et besøk på Inverness Museum and Art Gallery, som har en samling pictiske symbolsteiner, inkludert The Ardross wolfstone og andre spennende pictiske gjenstander.
Inverness Council Hall er en vakker bygning midt i sentrum av Inverness.
Ovenfor Council Hall ligger Inverness Castle, som dessverre var underrestaurering, og derfor ikke tilgjengelig for besøk da vi var der.
Kl 12.00 tok bussen vår oss ut på "The Pictish Trail" i Easter Ross-området nord-øst for Inverness. På dette kartet over "The Pictish Trail" er steder med viktige pictiske kulturminner merket med rød skrift. 
Første stopp var Groam House Museum i den sjarmerende fiskerlandsbyen Rosemarkie. Museet har en fin samling pikitske gravkors. I Rosemarkie spiste vi lunsj På Crofters Café, før ferden gikk videre nordover mot Portmahomack og Tarbat Discovery Centre.
Senteret ligger i en tidligere kirke, bygget på ruinene av et betydningfullt pictisk kloster-samfunn fra tidlig middelalder som ble raidet og ødelagt av norske vikinger. Klosteret ble avdekket ved en arkeologisk utgraving tidlig på 2000-tallet. Her i Tarbat-museet fikk vi et meget interessant foredrag om stedet, før vi kunne gå rundt i utstillingene på egenhånd. Dette besøket ble et høydepunkt for mange av deltagerne.
På veien sørover igjen mot Inverness stoppet vi for å se to frittstående piktiske symbolsteiner, som Hilton of Cadboll-steinen (bildet). Den var litt vanskelig å finne, men til slutt fikk vi øye på den langt nede på et jorde. Men bratte skråninger og sølete stier er intet hinder for ivrige Middelalder-Oslo-medlemmer, så Hilton of Cadboll-steinen ble besøkt, beundret og fotografert.
Da var det bare én piktisk billedstein igjen på dagens program: den enormt store Shandwick kors-steinen. Den ble en lett match, godt synlig i sin glass-kasse ikke langt fra veien, og i flatt terreng.
På veien tilbake til Inverness kastet vi lange blikk mot Dingwall (Tingvoll), hvor det skulle være to fine piktiske steiner. Men kvelden nærmet seg - det var ikke tid til flere opplevelser denne dagen, så da satte vi kursen rett mot Inverness og middag på hotellet.
Søndag 27. august. Fra Inverness til Edinburgh og videre til Gardermoen
Kl. 09:00 sjekket vi ut fra hotellet og klatret inn i bussen for avreise mot Edinburgh og hjemreise med Norwegian kl 21.00.
Langs veien stoppet vi se først for å se den vakre Rodney-steinen (bildet t.v. under), som står i ved veien inne i parken rundt Brodie Castle.
Neste stopp var ikke langt unna - i den lille byen Forres står den enorme Sueno-steinen med slagscener og symboler innglasset og godt bevoktet. Sueno-steinen er den høyeste billedsteinen i Skottland, og står lett tilgjengelig i sentrum av byen.
Etter å ha sett Sueno-steinen fortsatte vi mot Elgin, hvor vi besøkte Elgin Museum og de imponerende ruinene av Elgin Cathedral fra 13-1400tallet (bildet t.h.). The Elgin cross-slab, et steinkors med piktiske symboler, er utstilt i ruinen.
En deilig lunsj ventet oss i storslagne omgivelser på Thainstone House, ikke langt fra Aberdeen. Underveis videre mot Edinburgh stoppet vi for å bruke 1/2 time på å beundre Dunottar Castlepå avstand. Det var dessverre ikke tid til å besøke borgen, men bussjåføren gjorde det han kunne for å gi oss best mulig anledning til å se den fra land. Dunottar ble anlagt fra 1200-tallet på et klippe-utspring ved kysten (bildet under). 
Så var det bare å komme seg til Edinburgh flyplass i god tid før kl 19:00. Alt gikk bra, og vi ankom Gardermoen rett før midnatt.
