Middelalder-Oslo
"EN DAG I HERRENS FORGÅRDER" - ny bok av Karl Gervin
EN DAG I HERRENS FORGÅRDER.
Med munkene på Hovedøya 1. august 1197
I denne juvelen av en bok tar Karl Gervin oss lesere med gjennom cisterciensermunkenes døgnrytme med tidebønner og arbeidsoppgaver. Karl Gervin skriver på en lettfattelig måte. Han forklarer oss hvordan klosterets bygningsmasse var inndelt, hva de spiste og hvilke regler de overholdt. Regler som var finpusset med detaljerte forskrifter for alle sider ved livet de levde. Dette ville ha møtt oss som gjester uansett hvilket kloster fra Cistercienserordenen, grunnlagt av Bernard av Citeaux, vi ville ha besøkt på denne tiden i Europa. Troen var nært sammenknyttet med folks hverdagsliv og bandt vårt land sammen med resten av kristendommen via felles tradisjoner.
Boken inneholder en rekke illustrasjoner og sitater som middelalderens mennesker ville ha gjenkjent, og som ville vært en naturlig del av deres hverdag. Det gir grunn til ettertanke, også i 2019.
Omtale ved Anne Marit Holø
KOMMUNALT HÅN MOT OSLOS MIDDELALDER
D
agens tunneler sender gjennomfartstrafikken utenom Gamlebyen, og et enstemmig bystyrevedtak ønsket i 2010 å gjenskape Middelalderbyens torg i krysset Bispegata / Oslo gate.
På tross av den klare politiske vilje, er Bymiljøetaten og Sporveien nå i gang med å rive torgmarkeringen for å få til lokal gjennomfartstrafikk pr. trikk i Bispegata!
Les foreningens årsmøtevedtak her
Se også Middelalder-Oslos uttalalse om Bussfritt Oslo Torg fra oktober 2018.
BUSSFRITT OSLO TORG - trafikale tiltak for en sammenhengende middelalderby
Middelalder-Oslos grundige notat som viser at Oslo torg kan bli bussfritt, og at det ikke er nødvendig at busser kjører over øverste del av Bispegata, er revidert. Det har et nytt forslag til framtidsscenario for å minske busstrafikken gjennom Schweigaards gate i tillegg til vår kampsak, et bussfritt Oslo torg.
Notatet ble første gang publisert i januar 2017. I august 2018 ble det publisert en revidert utgave med en del tekstlige endringer. I denne nye versjonen av notatet fra oktober 2018, har vi lagt vekt på at flyttingen av traséene for lokalbussene ikke skal føre til mer trafikk på lokale veier i Gamlebyen.
Ingen av omleggingsforslagene er vanskelige eller kostbare å gjennomføre. Fylkeskryssende busser ønsker vi at skal ha endeholdeplass ved kollektivknutepunkter ved Ring 3 lengre ute (Ryen, Bryn/Brynseng, Helsfyr o.s.v.). Vi ønsker Oslo torg som et sentrum i en helhetlig Oslo middelalderby!
RUTER PÅ VILLE VEIER
I Aftenposten debatt 5. august 2018 har styremedlem i Middelalder-Oslo Leif Gjerland dette innlegget:
RUTER PÅ VILLE VEIER 
Hvordan kan Oslo leve med en ulydig og lite lydhør holdning hos etater?
Teller fire lokale bussruter mer enn hva en milliardinvestering i et tunnelsystem var ment å skulle føre til? Svaret ligger å finne i Oslos genuine 1000 år lange byhistorie:
På 1600-tallet ble middelalder-Oslos første bysamfunn lagt øde, begravet under jord og glemt. Bare veiløpene var fortsatt i bruk da byen på 1800-tallet ble gjenfunnet og kalt «Nordens Pompeii». Men samtidig ble den gamle Bispeallmenningen kalt Bispegata og forlenget over middelalderbyen gamle sentrale torg. Som et ledd i en plan om en enorm Bymotorvei med hovedtrafikken tvers gjennom det sentrale Oslo, ble så Bispegata utvidet på 1960-tallet. I neste tiår ble heldigvis Bymotorveiplanen forlatt, og senere gjorde nye tunneler det mulig å legge gjennomfartstrafikken utenom det sjeldne «Nordens Pompeii».
HVA SKJER MED BISPEALMENNINGEN?
Middelalder-Oslo har engasjert seg for at gatedekket av tre fra middelalderens Bispallmenning skal bli bevart og ikke kassert slik det først var tenkt. Dette har både skjedd ved personlig kontakt mellom foreningens leder og Miljø- og klimadepartementet og ved uttalelser i mediene. Leif Gjerland ble intervjuet av Østlandssendingen på TV og gikk sterkt imot kasting av stokkene. Odd Einar Dørum ble intervjuet sammen med Erik Lae Solberg på Østlandssendingen TV, og begge argumenterte for at bevaring måtte prioriteres. 24/4 ønsket Østlandssendingen radio en reportasje om Middelalder-Oslos forslag om å henge opp gateskilt i middelalderbyen der det gamle navnet brukt i middelalderen var med, sammen med dagens gatenavn, blant dem nettopp Bispeallmenningen. 25/4 meddelte miljø og klimaministeren at stokkene ikke ville bli kastet. Samme dag tok Lae Solberg og Dørum opp saken i bystyrets spørretime.
Takket være sterkt press, ikke minst fra den historieinteresserte opinionen, bestemte Kulturhistorisk museum og Kultur- og kunnskapsdepartementet at tredekket skulle tas vare på, iallfall inntil videre. Treverk fra to trebrolegninger som har avløst hverandre på stedet er nå ivaretatt og plassert i vannbasseng på Kulturhistorisk museums fjernlager på Økern.
Den utgravde delen av Bispeallmenningen under dokumentasjon av arkeologer fra NIKU. Foto Thomas Wrigglesworth, NIKU.
Hva er det arkeologene fra NIKU fant ved de arkeologiske utgravingene for Follobanen under Bispegata? De fant flere nivåer av trebrolegning fra 12- og 1300-tallets Bispeallmenning. Denne gikk fra det trekantete Oslo torg og ned til der Bispebrygga lå, på samme sted som Bispegata, men meget smalere. Den var bare ca. 4m bred, og bestod av stokker lagt på tvers avgrenset av to langsgående stokker. Dette er historie! Her har kanskje biskop Nikolas Arnesson eller senere kong Håkon den 5 ha gått eller ridd. Vi er glade for den store interessen som folk har vist for å ta vare på historiske levninger fra Oslo middelalderby. Og vi står på for fortsatt bevaring, og for formidling og opplevelse av historien!
Prøveoppsatt skilt med Bispegata og Bispeallmenningen. Foto Leif Gjerland
Østlandssendingen intervjuer Petter Molaug og Leif Gjerland under oppsetting av det midlertidige gateskiltet Oslo gate/Nordre strete. Foto Leif Gjerland.