Middelalder-Oslo
AVTRYKKET AV EN BY - MIDDELALDER-OSLOS ARKITEKTUR
Torsdag 27.mai kl.19.00 holdt Morten Stige foredraget "Avtrykket av en by - Middelalder-Oslos arkitektur" via ZOOM.
Foredraget er nå tilgjengelig på Youtube, se under.
Konsentrasjonen av bygninger er en av de absolutte kravene til en by. Fra Oslos middelalder er bare få stående bygninger og enkelte ruiner og arkeologiske avtrykk av bygg bevart. Vi står derfor overfor et historisk byområde uten bygg. Middelalderbyen er nå et av de minst bebygde strøk i det sentrale Oslo. Dette gjør både forståelsen og formidlingen av byen krevende.
Morten Stige har omfattende erfaring med bygningsforvaltning og kunnskap om byggeskikk. Han har skrevet hovedoppgave om koret i Stavanger domkirke, vært ansatt hos Riksantikvaren og har vært avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo. Nå er han medarbeider i Fabrica Kulturminnetjenester AS, som er en av samarbeidspartene for Oslo kommune ved utforming av Middelalderparken. Han er for tiden også en av hovedredaktørene for NIKUs nye bok om Oslos historie i middelalderen. Dessuten er han en fremragende og inspirerende formidler og foredragsholder!
HVORDAN KAN MIDDELALDERBYEN BLI? Digitalt foredrag ved arkeolog Petter Molaug.
Etter at Middelalder-Oslos årsmøte var avviklet torsdag 25.mars 2021, holdt arkeolog Petter Molaug foredrag om hvordan middelalderbyen kan bli etter at BaneNOR er ferdig med utbyggingen i området, og om planer for et gjenoppbygget havnemiljø i Middelalderparken.
Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/HOJCCzPrmFo
Slik kan et gjenoppbygget havnemiljø ved vannspeilet bli. Illustrasjon ved Karl Fredrik Keller og Leif Gjerland.
Hva kan vi vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv? Digitalt foredrag
Torsdag 11.mars kl.19.00 inviterte Middelalder-Oslo til digitalt foredrag med Stefka Georgieva Eriksen, som snakket om "Hva kan vi vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv?"
Foredraget er nå tilgjengelig for avspilling på Youtube: https://youtu.be/fqKyfu8EVEA
Et favorittdiskusjonstema blant forskere og andre som er interesserte i middelalderens kultur er om vi i det hele tatt kan vite noe om middelaldermenneskers mentaliteter, følelser og tanker. Var middelalderens kultur, og dermed mennesker, så annerledes at det hindrer oss i å tilnærme oss slike temaer, eller «forandres menneskenes hjerter aldeles intet i alle dager», som Sigrid Undset sa, og hva kan vi i så fall si om dette temaet?
Med dette spørsmålet som ramme, diskuterte Stefka G. Eriksen, kulturhistoriker og forsker i NIKU, 
menneskers selvuttrykk og dermed selvforståelse, basert på norrøne sagaer, manuskriptene som disse sagaene er bevart i, samt arkeologiske levninger og historiske dokumenter.
Hvordan kan vi komme nærmere middelaldermenneskers selvforståelse ved hjelp av ny moderne kunnskap om hvordan menneskets tankemønstre fungerte?
Foredraget er basert seg på et forskningsprosjekt publisert i den nylig utgitte boken Approaches to the Medieval Self, redigert av Eriksen, Bjørn Bandlien og Karen Langsholt Holmquist. Den er tilgjengelig på nett på forlaget de Gruyter.
DEN SISTE VIKINGKONGEN: digitalt foredrag ved Jan Ove Ekeberg
Torsdag 11.februar inviterte Middelalder-Oslo til et Zoom-arrangement der forfatter Jan Ove Ekeberg kåserte om Harald Hardråde, den siste vikingkongen.
Mange har etterlyst at foredraget ble gjort tilgjengelig i etterkant. Det ligger nå på YouTube for avspilling: https://youtu.be/_EN1VOmK3_E
Første bind av Ekebergs romanserie på fem bind om kongen som ifølge Snorre grunnla Oslo, kom ut i 2016. Serien følger Harald fra ungdommen og slaget på Stiklestad til hans fall ved Stamford bridge i 1066. I 2011-13 skrev Ekeberg den historiske romanserien «I sverdets tid», om borgerkrigstiden i Norge.
Jan Ove Ekeberg er statsviter og har en bred journalistisk karriere, i tillegg til at han har skrevet en rekke bøker, bl.a. flere biografier.
Da Oslo brant for synden
Bybrannen i Oslo i 1624 kom beleilig for Christian IV. Skylda ble lagt på fem kvinner anklaget for heksekunst, hvorav tre blir halshugget. Dette skriver forfatter Per Olav Reinton i en artikkel i Klassekampen mandag 1. februar 2021. Artikkelen er basert på P.O. Reintons siste bok, "Byen som brant for syndens skyld. 1624", og gjengis i sin helhet her:
Bybrann. Tegning av Karl-Fredrik Keller fra «Middelalderbyen i Oslo» av Erik Schia og Karl-Fredrik Keller.
Oslo brant i 1624 som Guds straff for byens synd. Synden skyldtes at noen av byens kvinner var trollfolk. Kvinner fra byen blir fengslet som hekser og minst tre av dem halshugget. Byens regnskaper forteller at Jon Skarpretter får betaling for hvert hode han hogger av.
Brannen i Oslo kommer svært beleilig for Christian IV som vil opprette et nytt kjøpested i sitt eget navn innerst i Oslofjorden. For Oslos innbyggere er det krise. De får ikke lov til å bygge opp byen og drive handel der, og det tar år før det blir bygd hus for de rike – de «formuende» – i Kvadraturen. De første skjøtene kom i 1629, fem år etter brannen. De uformuende må holde seg utenfor vollene.