Middelalder-Oslo
OSLO-KRISTIANIA-OSLO
Av Petter B. Molaug, november 2024
Navnet Oslo fikk byen sannsynligvis av gården som lå på stedet. Det er sammensatt av gammelnorsk ló som betyr lavtliggende engslette og ås (áss), enten fra Eikaberg/Ekeberg eller fra de norrøne guder æsene, i entall (gml.no) áss. Navnet hadde byen i over 600 år, og igjen 100 år, fra 1924 til i dag. Og noe nytt navneskifte er neppe aktuelt.
Vikingtid og det eldste OsloOslo ligger innerst i en fjord som stedvis er ganske trang for båttrafikk. Det er lite som tyder på at det før vikingtiden var noen omfattende handel med fjernere områder, slik som det var med steder lengre ute i fjorden, slik som Kaupang i Tjølling i Vestfold. Det var viktig å ha kontroll over båttrafikken der fjorden var smalest, og det kan hende at ingen hadde dette over lengre tid før i siste del av vikingtiden.
T.v.: Kart over transportruter i jernalderen. Moderne navn. Etter Erik Schia.
Sentralgården i vikingtiden var sannsynligvis Aker gård. Navnet betyr rett og slett åker, og med et slikt navn er det antatt at dette var den viktigste gården i bygden tilbake til eldre jernalder. Vi vet at den tilhørte kongen i tiden da det ble reist en kirke her på midten av 1100-tallet. Den blir omtalt som fylkeskirke for nordre del av Vingulmork, men dette er ikke skriftfestet før på 1200-tallet.
MIDDELALDERPARKEN. PROGRESJON I ARBEIDENE
Av Petter B. Molaug, november 2024
Det var høsten 2023 antatt at arbeidet med Middelalderparken skulle overføres fra Bane Nor til Oslo kommune 17. august 2024. Slik gikk det ikke. Det ble forsinkelser. Nedenfor er en oversikt over noen av de arbeidene som skal gjennomføres og når dette er planlagt skal skje. Etter avtale mellom partene og ut fra Plan- og bygningsetatens bestemmelser er det Bane Nor som skal finansiere og gjennomføre mesteparten av arbeidene. Men etter overføringen av ansva-ret vil det påhvile Oslo kommune å gjennomføre resten. Imidlertid har det vært noe uklarhet om hele området skulle være ferdig samtidig, eller om det kunne være forskjellige overføringstidspunkt for de ulike delene av middelalderbyen som avtalene omfattet.
Gateløp i MiddelalderparkenDe middelalderske gateløpene Clemens-allmenningen og Vestre strete er gjenskapt med trebrolegning i accoyabehandlet tre. Inntil begge er det montert lave belysningspunkter. Begge er ferdige høsten 2024. Derimot er belysningen langs gangveien langs Vannspeilet ikke ferdig. Den er ikke engang påbegynt. Dette skjer først i 2025 og blir ikke ferdig før i løpet av 2027. Og dette er ikke en del av Bane Nors ansvar for finansiering.
Det er sterkt å håpe at Østre strete, fra Erik Schias plass, forbi Saxegården og ned til kongeborgen blir åpnet som gangvei i 2025. Denne skal etter planene ha dekke av grus. Dagens kjørevei fra Bispegata til Festplassen vil trolig fortsette omtrent slik den er i dag. Dette vil være den eneste kjøreveien med bil til området ved Lokomotivverkstedet.
Oversiktskart laget for Kulturetaten i 2024. Nummerering er lagt til. Med runding avmerket områder aktuelle for markering av middelalder bybebyggelse.
CHRISTIAN IVs KONGEBREV OM CHRISTIANIA
27. og 28. september 1624 gikk kong Christian IV selv omkring under Akershus festnings trygge murer og pekte ut hvor han ville ha «…den nye Kjøbestab Christiania kallet». Den skulle erstatte den forsvarsløse og nedbrente middelalderbyen Oslo innunder Ekeberg. En uke senere skrev kongen ned 18 punkter i et såkalt «kongebrev» om hvordan han ville at den nye byen skulle bli. Dette kongebrevet regnes som Norges første reguleringsplan, og er sammenstilt i det 8-siders heftet «Her skal byen ligge» for jubileumsåret.
I tillegg til kongens formuleringer på renessansen frodige og snirklede språk, er alle 18 punkter gitt en forklaring på dagens norsk. Dessuten gir heftet et lite innblikk i datidens sannheter og Christian IVs frodige personlighet.
Det er Per Olav Reinton og Leif Gjerland som har satt sammen heftet, mens Kulturetaten har bekostet trykking av et stort opplag. Det skal deles ut ved arrangementer under 400-årsjubileet, ikke minst ved to store markeringer på års-dagen for grunnleggelsen 28. september:
Dramatisert tablå på Christiania torv
og
Gatefest utenfor Oslo Nye Teater
Christian IVs kongebrev om grunnleggelsen av "den nye Kiøbstad Christiania" er utgitt som eget hefte av Kulturetaten i Oslo i jubileumsåret 2024, og ligger på nettsiden OSLO2024.no. Der finner du også informasjon om alle årets jubileumsarrangementer.
JUBILEUMSÅRET 2024: ÅPNING AV MIDDELALDERPARKEN
Lørdag 17.august var foreningen medarrangør av stor markering av brannen som utraderte middelalderbyen Oslo den 17. august 1624. Det var offisisell åpning av Middelalderparken og kranselag for den første sjøboden, ridderturnering, middelaldermarked og byvandringer, både i middelalderbyen og gjennom Bjørvika fra Middelalderbyen til Kvadraturen.
Kranselag for den første sjøboden. Direktør for Kulturetaten Stein Slyngstad kommer med kransen, og ordfører Anne Lindboe sammen med en av de1000 tiendeklassingene som har vært med på byggingen av sjøboden gjennom Den kulturelle skolesekken, heiste opp kransen til middelaldermusikk og stor jubel. Foto hhv Stein Øberg og Nina Rigault.
Middelalder-Oslos egen PetterMolaug ledet vandringene. Dette flotte kumlokket ble avduket, der vi både ser brannen i det gamle Oslo, og Christian IV-s hånd som peker ut hvor hans nye by Christiania skal ligge. Begge fotos: Nina Rigault.
13.06.2024: BETONGDEKKET OVER HALLVARDSKATEDRALENS SØRMUR ENDELIG FJERNET!
Endelig er sørmuren i Hallvardskatedralen avdekket og betongen fjernet!
Fra 1920 til 1931 pågikk det arkeologiske utgravninger i området der Hallvardskatedralen lå i middelalderen. Det skulle anlegges to store jernbanetunneler, Østfoldbane-tunnelen og en tunnel med spor fra Østbanen til jernbanens verksteder i Lodalen. Under dette arbeidet ble bl a ruinene av Hallvardskatedralen avdekket.
I 1932 ble det anlagt en park - Minneparken - med ruinene av Hallvardskatedralen som det sentrale kulturminnet.
Øst for Minneparken lå Bispegata. Her var det blitt økende biltrafikk etter at Dyvekes bro ble bygget i 1939 over dalen der Alnaelva gikk fram til 1922, da elva ble lagt i rør gjennom Ekeberg til Kongshavn. I stedet kom det jernbanespor her ned til Loenga og havneområdet. På 1960-tallet hadde biltrafikken øket sterk, og i 1966 ble det bygget en ny bilbro ved siden av Dyvekes bro, samtidig som hele bygningsrekken sør for Bispegata ble revet. I nord gikk det ut over Hallvardskatedralens sørmur, som fikk et betongdekke over seg slik at Bispegata kunne utvides i bredden.
Gamlebyen var nå blitt et bilinferno som gikk ut over både beboere i Gamlebyen og ruinene. Det ble lagt planer om en stor trafikkmaskin her med enda mer riving av bygninger og tildekking av ruiner.
Men heldigvis ble disse planene skrinlagt, og i 1995 fikk vi Ekebergtunnelen. Den ledet biltrafikken utenom Gamlebyen og middelalderbyen. Men betongdekket er blitt liggende, helt til nå, også etter at den nye Bispegata ble ferdig i 2020. Det nordre gateløpet i Bispegata ble stengt for all trafikk, men fortsatt ble betonglokket liggende over Hallvardskatedralens sørmur.
Men nå, i mai 2024, ble endelig arbeidet med fjerning av betongmuren og dekket startet. Og 13. juni er den fjernet, og hele kirkemuren er nå avdekket. Hurra!!
Det er mulig at det blir lagt gresstorv oppå betongkappen på murene. Minneparken skal utvides mot sør, slik at hele kirkeruinen blir liggende åpen.
Fotografiet er tatt av Thore Desserud13.06.2024