Middelalder-Oslo
CHRISTIAN IVs KONGEBREV OM CHRISTIANIA
27. og 28. september 1624 gikk kong Christian IV selv omkring under Akershus festnings trygge murer og pekte ut hvor han ville ha «…den nye Kjøbestab Christiania kallet». Den skulle erstatte den forsvarsløse og nedbrente middelalderbyen Oslo innunder Ekeberg. En uke senere skrev kongen ned 18 punkter i et såkalt «kongebrev» om hvordan han ville at den nye byen skulle bli. Dette kongebrevet regnes som Norges første reguleringsplan, og er sammenstilt i det 8-siders heftet «Her skal byen ligge» for jubileumsåret.
I tillegg til kongens formuleringer på renessansen frodige og snirklede språk, er alle 18 punkter gitt en forklaring på dagens norsk. Dessuten gir heftet et lite innblikk i datidens sannheter og Christian IVs frodige personlighet.
Det er Per Olav Reinton og Leif Gjerland som har satt sammen heftet, mens Kulturetaten har bekostet trykking av et stort opplag. Det skal deles ut ved arrangementer under 400-årsjubileet, ikke minst ved to store markeringer på års-dagen for grunnleggelsen 28. september:
Dramatisert tablå på Christiania torv
og
Gatefest utenfor Oslo Nye Teater
Christian IVs kongebrev om grunnleggelsen av "den nye Kiøbstad Christiania" er utgitt som eget hefte av Kulturetaten i Oslo i jubileumsåret 2024, og ligger på nettsiden OSLO2024.no. Der finner du også informasjon om alle årets jubileumsarrangementer.
JUBILEUMSÅRET 2024: ÅPNING AV MIDDELALDERPARKEN
Lørdag 17.august var foreningen medarrangør av stor markering av brannen som utraderte middelalderbyen Oslo den 17. august 1624. Det var offisisell åpning av Middelalderparken og kranselag for den første sjøboden, ridderturnering, middelaldermarked og byvandringer, både i middelalderbyen og gjennom Bjørvika fra Middelalderbyen til Kvadraturen.
Kranselag for den første sjøboden. Direktør for Kulturetaten Stein Slyngstad kommer med kransen, og ordfører Anne Lindboe sammen med en av de1000 tiendeklassingene som har vært med på byggingen av sjøboden gjennom Den kulturelle skolesekken, heiste opp kransen til middelaldermusikk og stor jubel. Foto hhv Stein Øberg og Nina Rigault.
Middelalder-Oslos egen PetterMolaug ledet vandringene. Dette flotte kumlokket ble avduket, der vi både ser brannen i det gamle Oslo, og Christian IV-s hånd som peker ut hvor hans nye by Christiania skal ligge. Begge fotos: Nina Rigault.
13.06.2024: BETONGDEKKET OVER HALLVARDSKATEDRALENS SØRMUR ENDELIG FJERNET!
Endelig er sørmuren i Hallvardskatedralen avdekket og betongen fjernet!
Fra 1920 til 1931 pågikk det arkeologiske utgravninger i området der Hallvardskatedralen lå i middelalderen. Det skulle anlegges to store jernbanetunneler, Østfoldbane-tunnelen og en tunnel med spor fra Østbanen til jernbanens verksteder i Lodalen. Under dette arbeidet ble bl a ruinene av Hallvardskatedralen avdekket.
I 1932 ble det anlagt en park - Minneparken - med ruinene av Hallvardskatedralen som det sentrale kulturminnet.
Øst for Minneparken lå Bispegata. Her var det blitt økende biltrafikk etter at Dyvekes bro ble bygget i 1939 over dalen der Alnaelva gikk fram til 1922, da elva ble lagt i rør gjennom Ekeberg til Kongshavn. I stedet kom det jernbanespor her ned til Loenga og havneområdet. På 1960-tallet hadde biltrafikken øket sterk, og i 1966 ble det bygget en ny bilbro ved siden av Dyvekes bro, samtidig som hele bygningsrekken sør for Bispegata ble revet. I nord gikk det ut over Hallvardskatedralens sørmur, som fikk et betongdekke over seg slik at Bispegata kunne utvides i bredden.
Gamlebyen var nå blitt et bilinferno som gikk ut over både beboere i Gamlebyen og ruinene. Det ble lagt planer om en stor trafikkmaskin her med enda mer riving av bygninger og tildekking av ruiner.
Men heldigvis ble disse planene skrinlagt, og i 1995 fikk vi Ekebergtunnelen. Den ledet biltrafikken utenom Gamlebyen og middelalderbyen. Men betongdekket er blitt liggende, helt til nå, også etter at den nye Bispegata ble ferdig i 2020. Det nordre gateløpet i Bispegata ble stengt for all trafikk, men fortsatt ble betonglokket liggende over Hallvardskatedralens sørmur.
Men nå, i mai 2024, ble endelig arbeidet med fjerning av betongmuren og dekket startet. Og 13. juni er den fjernet, og hele kirkemuren er nå avdekket. Hurra!!
Det er mulig at det blir lagt gresstorv oppå betongkappen på murene. Minneparken skal utvides mot sør, slik at hele kirkeruinen blir liggende åpen.
Fotografiet er tatt av Thore Desserud13.06.2024
6.juni 2024: KATEDRALRUINEN TAGGES NED!
I de siste årene har forfallet av ruinene etter Hallvardskatedralen i det gamle Oslo nådd nye høyder. Ikke nok med at veimyndighetene i sin tid brukte katedralruinens sydvegg som underlag for et betongdekke under et sentralt motorveisystem - en vandalisme som savner sidestykke i vår del av verden - nå toppes vanskjøtselen av at det tagges uhemmet overalt på ruinen. Dette pågår også i ruinene av Olavsklosteret, dog i mindre grad.
Hallvardskatedralen i Karl Fredrik Kellers strek. Vi ser sydveggen og vest-portalen med inngang til kirken og broen over Nordre strete til Bispeborgen.
Hallvardskatedralens ruiner og alle andre levninger fra middelalderen i Gamlebyen er fredet. Det er ikke lov å forandre, tildekke, skjule eller utilbørlig skjemme slike levninger, som det står i loven. Likevel ser det nå slik ut inne i katedralruinen:
22. MAI 2024: GAVLMALERIET PÅ OSLOGATE 1A AVDUKET
Gavlmaleriet på Oslo gate 1A ble avduket 22. mai med rundt 60 personer til stede.
Gavlmaleriet viser hvordan Nordre strete kan ha sett ut i middelalderen rundt år 1300 om man kom inn til byen Oslo fra nord. Originalen til maleriet er tegnet av Karl-Fredrik Keller i 1992 i samarbeid med arkeologen Erik Schia.
Nordre strete gikk forbi skomakerbodene, som ses til venstre, før man kom inn til Bispeborgen (det store hvite bygget til høyre) og Hallvardskatedralen (bakerst til venstre).
Gavlmaleriet er utført av den dyktige maleren Leandro Cassiano fra malermester Kaasa AS.
Leiegården Oslo gate 1A er fra 1870 og ble bygget for å huse ansatte tilknyttet jernbanen. Den eies og leies nå ut av Bane Nor Eiendom. Vi er glade for samarbeidet om dette prosjektet!
Foto: Nina Rigault.
Gavlmaleriet kan du se når du går inn i Oslo gate fra Schweigaards gate, eller sitter på buss nr. 34 eller 70. Vi håper at maleriet får være i fred og ikke blir ødelagt av graffiti og tagging, men blir bevart til glede for de som er og bor på stedet. Beboerne i Gamlebyen kan være stolte av byområdet sitt, og Oslos over 1000 år gamle historie.
Noen av dem som gjorde det:
Fra venstre:
Karl-Fredrik Keller, som har tegnet originalbildet, Leandro Cassiano hos Malermester Kaasa, som har utført selve malearbeidet i 2023 og 2024, Petter B. Molaug fra byggekomiteen, og til høyre Terje Kaasa - leder for firma Malermester Kaasa AS.
Foto Nina Rigault.