Middelalder-Oslo
Lørdag 29. juli kl 23:00: DRAUMKVEDET I GRØNLAND KIRKE
Oppsetningnen av middelalderballaden DRAUMKVEDET med kveder Øyonn Groven Myhren, Bugge Wesseltoft (tangenter) og Tomas Nilsson (perkusjon) som var tillyst i Grønland kirke 6. januar ble utsatt på grunn av sykdom.
Konserten blir satt opp igjen til Olsok, 29. juli kl. 23.00 i Grønland kirke.
Se også https://www.facebook.com/events/563046195677575?ref=newsfeed
21.-27.august: SOMMERTUR TIL ORKNØYENE OG SKOTTLAND
Turprogrammet er under utarbeidelse. Informasjon om påmelding og pris osv blir kunngjort så snart det er klart.
Av det som følger nedenfor, er bare programmet på Orknøyene foreløpig bekreftet. Vår guide der vil være Ragnhild Ljosand (bildet).
Reisearrangør er FRAM Arrangement AS.
Programmet i Skottland er en foreløpig skisse, men vil bli oppdatert straks det foreligger endringer.
Les mer: 21.-27.august: SOMMERTUR TIL ORKNØYENE OG SKOTTLAND
Man.28.august-fre.1.september: MIDDELALDERUKA 2023
Tradisjonen tro arrangerer foreningen Middelalder-Oslo den årlige Middelalder-uka sist i august, med foredrag i Oslo Ladegård hver kveld 19.00.
Programmet for 2023 er ennå ikke fastlagt, men vil bli kunngjort så snart det foreligger.
Gratis adgang, og åpent for alle!
FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
Ved NIKUs arkeologiske utgravninger i området for 
Middelalderparken i 2021 ble det i lag fra middelalderen funnet et knivskaft av bein eller hvalrosstann som forestiller en mann som holder en stor fugl. Sannsynligvis er det en falk.
I 1903 ble det ved utgravningene i Ladegårdshaven også funnet et knivskaft med en mann som holder en falk. Skaftet er av hvalrosstann. Dessverre er det ikke så godt bevart og viser tydelig slitasje som følge av bruk.
Falkejakt var det mest adelsmenn, konger og hertuger som kunne drive med. Og falker var en noe som gjerne ble gitt som gave blant de ypperste i middelalderens samfunn. Men de var også en viktig eksportvare for Norge. Hauker var ikke regnet som så verdifulle som falkene. Hauker kunne man jakte med til fots, og de kunne også jakte i skogsterreng. Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet knokler av hauk.
Over: Knivskaftet fra Ladegårdshaven, funnet i 1903.
Til høyre: Knivskaftet fra Middelalderpark-området, funnet i 2021.
Les mer: FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
PLANTER I MIDDELALDERENS OSLO - PLANTER I MIDDELALDERPARKEN
Vi vet en god del om planter og trær i middelalderbyen ut fra funn av plante-deler, frø og pollen fra arkeologiske utgravninger. Noen stammer fra planter som har grodd på stedet. Andre stammer fra planter som er brakt til byen utenfra, fra omegnen eller langveis fra. Men hva slags planter, busker og trær skal det være i den nye Middelalderparken? Dette var en sentral problemstilling på foreningens kveldsmøte 9. november 2022.
Her er det mange hensyn å ta og mange muligheter. For det kan ikke bare bli gress! Det er flere hensyn som må tas. Der hvor det fortsatt er bevart kulturlag med organisk materiale, vil planterøtter kunne nedbryte dette ved at det kommer til oksygen og at lagene tørker ut. Det er særlig tre, lær og tekstiler som er utsatt for nedbrytning, og også gammelt plantemateriale, bakterier og annet som kan knyttes til menneskenes liv og virksomhet på stedet. Det kan ha ligget beskyttet i jorden i 1000 år og bli ødelagt i løpet av 20 år eller mindre. Mest problematisk er trerøtter.
Kan trær og busker brukes til å markere middelalderstrukturer, som gjerder, trebygninger og gårdsplasser dersom røttene ikke ødelegger kulturlag under bakken?
Kan det anlegges urtehager med noen av plantene som var vanlige i middelalderbyen, som kvann (bildet til venstre), grønnkål, løk, neper, lin (bildet til høyre) og bønner?
Etter innledningen av Anneleen Kool fra Botanisk hage og Karoline Kjesrud fra Kulturhistorisk museum på møtet onsdag 9. november 2022 ble det spørsmål og diskusjon. Skal Middelalderparken først og fremst være en park, et sted der det er godt å være? Eller skal den først og fremst være et kulturarvsted hvor man kan oppleve historien og få ny informasjon om livet i det første Oslo?
Svaret fra de som var til stedet var et klart: Ja takk begge deler!