Middelalderbyen

MIDDELALDER-OSLOS FØRSTE 30 ÅR

Av Petter B. Molaug, november 2025

Interesseforeningen Oslos Middelalder ble stiftet 4. september 1995. Den kan derfor feire 30 år i 2025, det vi tradisjonelt kaller en mannsalder. Styret i foreningen spurte Leif Gjerland, grunnleggeren av foreningen i 1995, om å holde et innledningsforedrag om foreningens historie i den årlige Middelalder-uka. Gjerland kastet seg over denne utfordringen med glød, og mandag 25. august 2025 holdt han et gnistrende godt foredrag med særlig vekt på å takke alle dem som gjennom disse 30 årene har arbeidet for å synliggjøre, påvirke og organisere ved sitt arbeide i foreningen og alle dem som foreningen har samarbeidet med om felles mål for middelalderbyen. Artikkelen bygger på Gjerlands foredrag, men med noen tillegg og endringer.

Bilde fra Leif Gjerlands foredrag, fotografert av Anne Marit Holø.

Grunnlag og miljø i middelalderbyen. 1970-tallet til 1995
Flyfoto 1980. Til venstre Mariakirken og Kongsgården, nederst til høyre Ladegårds-hagen og Minneparken.

På 1960-tallet var store deler av området for Oslo middelalderby enten nedbygget av leiegårder og jernbanebygninger eller dekket av jernbanespor og asfalt. Gjennomfartsgater var blitt bygget, Loenga bro og Bispegata i fire felt. Og planene om et stort bilkryss i Gamlebyen var lansert og lå som en klam hånd over bydelen. Middelalderlevningene var som «øyer» i Gamlebyen. Den største var Minneparken, en fredelig oase mellom den bråkete og eksosfylte Bispegata og Arups gate. Her ble på 1920-tallet anlagt jernbanetunnelene med Østfoldbanen og servicesporet til Lodalen. Store deler av Hallvardskatedralen og Olavskirken ble fjernet, men vi kan takke Gerhard Fischer for de arkeologiske undersøkelsene. Han sørges også for at murene som måtte fjernes ble rekonstruert, og han laget en plan for en historisk park. Minneparken kunne innvies i 1932. Andre «øyer» var Ladegården med deler av bispeborgen, Mariakirken og snaut halvparten av kongeborgen. Men det var vanskelig å komme til disse «øyene», spesielt pga jernbanens godsterminal på Sørenga. Store deler av middelalderbyen var stengt for fri ferdsel.

På 1970-tallet ble det en øket bevissthet om verdien av middelalderbyen Oslo. Det var særlig Riksantikvarens utgravningskontor i Gamlebyen som stod i spissen for dette. Hans Emil Lidén, som var leder for kontoret i 1970, arrangerte en utstilling og var redaktør for et hefte med tittelen «Den gamle byen under Gamlebyen». Spesielt må imidlertid trekkes fram arkeologen Erik Schia som etter Lidén var leder for Riksantikvarens utgravningskontor fram til sin tragiske død høsten 1993.

På 1980-tallet kom det bokstavelig talt et lys i tunnelen i Gamlebyen. Planene om en stor og dominerende trafikkmaskin gjennom Gamlebyen ble gitt opp, og i stedet ble det startet planlegging av løsninger med biltrafikken lagt utenom middelalderbyen. I 1980 skrev Riksantikvaren i samarbeid med Byantikvaren og Universitetets Oldsaksamling en innstilling om «De antikvariske verneverdier, Gamlebyen i Oslo». Og i 1981 utarbeidet Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring en verneplan for de antikvariske verne-verdiene i Gamlebyen i Oslo. Den dristigste løsningen var å lage tunnel gjennom Ekeberg, utenom middelalder-byen. Det var også kommet fart i planene om å flytte godsterminalen på Sørenga til Alnabru og i stedet anlegge et vannspeil der. Det ble et godt samarbeide mellom arkitekt Petter Bogen og Erik Schia.

Schia skrev i 1982 sammen med Morten Krogstad det populære heftet Vandring i Gamlebyen. Her ble for første gang publisert planene om et middelaldermuseum i Lokomotiv-verkstedet på Sørenga, et bygg fra 1893 som på dette tidspunktet for lengst var omgjort til godsterminal.

På 1990-tallet ble det for alvor fart i planleggingsarbeidet med å formidle middelalderbyen. Schia skrev boken Oslo innerst i Viken – Liv og virke i middelalderbyen i 1991, med flere av de kjente tegningene til Karl-Fredrik Keller og til Marianne Brochmann.

Og samme år kom første bind i den nye Oslo bys historie, "Byen under Eikaberg", av Arved Nedkvitne og Per G. Norseng. Også i 1991 kom NOU 1991:31 Oslo middelaldermuseum, utgitt av Kulturdepartementet. Erik Schia fungerte som sekretær for denne. Det ble i NOUen foreslått at middelaldermuseet skulle plasseres i Lokomo-tivverkstedet. I 1991 ble det kringkastet en radioserie hvor Schia ble intervjuet i Østlandssendingen om tema Oslo middelalderby.

I 1993 ble Miljøbyen Gamle Oslo (MGO) opprettet, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Staten med et ganske stort budsjett og vide fullmakter. Det fortsatte fram til år 2000. I opprettelsesåret ble forprosjektrapporten med planer for hele prosjektet utgitt, samt en kortversjon under tittelen "Å snu en utvikling". Leif Gjerland var informasjonsansvarlig for prosjektet gjennom hele perioden og hadde et spesielt godt øye for verdien av middelalderbyen for miljøet i bydelen. 

Som en oppstart for MGO ble Miljøby-dagen gjennomført i 1993. Hensikten var å sette fokus på de store historiske kulturverdiene i Gamlebyen. Miljøby-dagen ble oppstarten for Oslo Middelalderfestival, som har fortsatt i alle årene eller dette. Sentrale personer for denne var ordfører Albert Nordengen, Jørn Skaare (Arkitektskap og medarbeider i Miljøbyen), Ola Marstein (styreleder i Oslo Middelalderfestival), Sessa Sidselsrud (prosjektleder i Oslo Middelalderfestival), samt Stian Sørlie, Sverre Jensen og Kalenda Maya som var viktige bidragsytere til vandreteater og middelaldermusikk. I forbindelse med Miljøbydagen ble gangbroen fra Saxegården til ruinene av kongeborgen på Sørenga bygget.

I 1994 ble St. Hallvards dag feiret 15. mai under mottoet «Med middelalderen i høysetet». Det ble lagt vekt på formid-ling og synliggjøring. Viktige medar-beidere var Linken Apal Olsen, Nils Anker, Anne-Katrin Olsen, Karl Gervin og Petter Molaug. I 1994 kom den flotte boken «Middelalderbyen i Oslo» med tegningene til Karl-Fredrik Keller i samarbeid med Erik Schia. I 1993 døde Schia tragisk ved en ulykke. Molaug sørget for ferdiggjøring av teksten i boken, og sammen med Keller også for 2. opplag i 2001. Her var det oppdaterte fotografier.

Stiftelsen av foreningen 4. september 1995 og utviklingsfasen fram til 2014
Leif Gjerland tok initiativet til stifting av Interesseforeningen Oslos middelalder. Han kunne ikke selv bli styremedlem pga sin stilling i MGO, men han var en avgjørende kraft for at foreningen ble realisert, og fikk stor hjelp av Edle Sidney. I alle årene etterpå har han vært en utrettelig forkjemper for middelalderbyen.
Oppstartmøtet skjedde i Lokomotivverkstedet, i steinmagasinet som Oldsaksamlingen hadde innrettet der. Den første styrelederen var Torill Thorstad Hauger. I styret var Grethe Irvoll, Astri-Louise Bjørnstad, Berit Rystad og Tore H. Vigerust. Foreningens navn var Interesseforeningen Oslos Middelalder.

Den viktigste kampsaken for foreningen var å arbeide for et Oslo middelaldermuseum, slik det var foreslått i NOUen fra 1991. I 1996 utgav MGO en rapport med tittelen «OSLO - SENTER FOR OPPLEVELSE, AKTIVITET OG KUNNSKAP– en videreføring av NOU 1991:31». Oppfordringen var BYGG HER! Den gamle verkstedhallen på Sørenga i Gamlebyen er et ypperlig utgangspunkt for et middelaldermuseum i Oslo, ble det understreket. Og et slikt museum kunne stå klart i 2020 ble det argumentert med. Foreningen fikk hengt opp et banner på en av gavlene på Lokomotivverkstedet. Der stod det ganske enkelt: Oslo Middelaldermuseum.

NOU 1991:3 Oslo middelaldermuseum, MGO rapport 1996 og Oslo middelalderby, park og museum 15. mai 1998

I 1997 oppnevnte byrådet i Oslo et interimsstyre for å «utrede og avklare de forhold som var nødvendige for å etablere Oslo Middelalderpark og Museum i Gamlebyen middelalder-område.» MGO var sekretariat for interimsstyret, og foreningen var representert i interimsstyret med leder Trine Lind. Det ble laget slagordet «Opplev Oslos glemte middelalder i Gamlebyens spennende ruinområde!»

Mange av interesseforeningens medlemmer hadde fått sans for å opptre i middelalderklær, ikke bare på middelalderfestivalene på Sørenga, som var blitt årlige arrangementer, men også andre steder i Gamlebyen. Her ser vi noen medlemmer av Interesseforeningen Oslos middelalder, bl.a. Tone Fagerstedt, Oddlaug Marstein, Gro Larsen Kitmitto og Harald Ekfeldt ved middelalderbod utenfor Oslo Ladegård i Bispegata.

Ekebergtunnelen ble åpnet alt i 1995 med stor festivitas med Ekebergtrollet som ble jaget ut av berget. Markeringen var slått sammen med middelalderfestivalen. I 1996 ble hovedveien lagt helt utenom Gamlebyen og middelalderbyen. Innstillingen til interimsstyret fra 1997 ble avlevert 15. mai 1998. I den ble det foreslått at Oslo kommune skulle kjøpe eller makeskifte de nødvendige arealer for å etablere en park og et museum. Bygningene Borgen (Bispegata 12) og jernbanegarasjen (Saxegaardsgt.11) skulle rives, og det skulle etableres et vannspeil i parken. Og det skulle legges ned grunnsteinen til middelaldermuseet. Dette skulle skje i år 2000, når 1000-årsjubileet skulle feires og parken var ferdig. Museet skulle etableres før år 2000 i regi av en stiftelse, kalt Oslo middelalderby.

Foreningen og andre presset på Oslo kommune og fikk svar fra kommunen ved byråd Grete Horntvedt i desember 1998: (utdrag) «Byrådets utgangspunkt er nettopp at ikke hele beløpet (100 mill. kr., kjøpesummen for jernbanens område på Sørenga) skal benyttes til erhverv.... Byrådet tar fortsatt sikte på å få satt mest mulig av parken i stand til byens 1000-årsjubileum».

Deler av interimsstyrets planer ble altså virkelig gjennomført. Viktigst var nok at Oslo kommune kjøpte området på Sørenga fra Jernbaneverket. Jernbane-garasjen ble revet. Lokomotivverk-stedet var på 1990-tallet blitt overtatt av Tollpost-Globe og ble brukt til lagring av gods og til andre formål. En stor del ble brukt som steinmagasin og for opp-bevaring av oppgravde skipsvrak fra middelalderen for Kulturhistorisk museum. Og Riksantikvarens utgrav-ningskontor for Gamlebyen var plassert der fra 1993. Foreningen fikk også et lite kontor- og lagerlokale her.

Foreningens første leder, Torill Thorstad Hauger på vei til 1000-årsfeiringen i år 2000 med flott jubileumsvimpel.

1000-årsfeiringen i år 2000 ble en stor folkefest arrangert av Oslo kommune. Clemenskirkeruinen i middelalderbyen ble utpekt av byen som dens 1000-årssted. Det var under ruinene av denne steinruinen at det i 1971 ble funnet de eldste levningene av Oslos byboere, gravlagt i første halvdel av 1000-tallet, de eldste kanskje på 990-tallet. Første del av Vannspeilet stod ferdig til 1000-årsfeiringen. Det var langt over 100 000 mennesker som var med på feiringen i middelalderbyen, og de kom fra alle kanter av byen, også barn fra mange av skolene i byen. Det var flere arrange-menter andre steder utenom Gamle-byen. det kom tigerskulptur på Jern-banetorget, og det var utstilling i Kulturhistorisk museum med tittelen OSLO 1000 år.
Nordre del av Vannspeilet ble anlagt i 2001. Det ble omtalt som et dekorativt innslag som forsøkte å gjenskape strandlinjen slik den var i middelal-deren, og det ble raskt populært som bade- og solested. Den fikk kallenavnet Tenerife. Men snart kom det en advar-sel mot bading. På oppslag ved vann-kanten stod det at «Målinger av vann-kvaliteten siste år har vist at bakterie-innholdet er for høyt til at det bør brukes til bading». I 2002 stod det en plakat med «Bading frarådes».

Vannspeilet viste hvordan topografien med vannlinjen var i høymiddelalderen. Overflaten var 3,25m over havnivået. Dette var så meget høyere enn havoverflaten var på 12 – 1300-tallet enn da vannspeilet ble anlagt i år 2000. Endringen skyldes landhevningen siden slutten av siste istid.
Det ble slutt på badingen, og etter en periode med utsatte karpefisker fra Gamlebyen skoles lille basseng ble etter hvert Vannspeilet mest brukt av sjøfugler. Men tanken om å skape et havnemiljø med sjøhus og brygger ble aldri død.

I 2008 tok Interesseforeningen initiativ til å markere nedre del av Clemens-allmenningen ned mot vannkanten. Foreningen med Gjerland i spissen ville vise hvor Oslos første bygate gikk for mange hundre år siden. Vi håpet å få den rekonstruert her på samme sted. Det tok lang tid, hele 16 år. Bispegata hadde omtrent samme trasé som Bispe-allmenningen i middelalderbyen, men var selvsagt meget bredere. Nå ønsket Oslo kommune å legge en ny trikkelinje gjennom Dronning Eufemias gate, opp Bispegata og inn i Oslo gate der Eke-bergbanen gikk fra Schweigaards gate. Foreningen kjempet for at trikketraseen skulle gå utenom middelalderbyen, over Sørenga i eller ved Kong Håkon 5s gate. Men dette ble avvist. I 2010 bes-temte Oslo kommune at det skulle an-legges en ny, sterkt utvidet Bispegata med egen trikketrasé, og at et Oslo torg skulle anlegges i krysset med Oslo gate. Foreningen var en sterk pådriver. Å opparbeide et Oslo torg uten gjennom-gangstrafikk av biler i Bispegata og med utvidelse av Minneparken der den brede Bispegata nå kunne stenges, var en viktig kampsak for middelalder-foreningen.

«Plan for utvikling av Middelalder-beltet – en del av Oslos Gamleby» var betegnelsen som Kulturetaten satte på sitt forslag i 2011. Den omfattet bl.a. etableringen av Oslo torg og satsing på middelalderbyen. Det ble i 2012 enig-het mellom Oslo kommune, Jernbane-verket og Riksantikvaren om at det skulle utredes en plan for å føre en ny jernbanelinje, Follobanen, gjennom den gamle traséen for Østfoldbanen (Små-lensbanen) fra 1879 lokalt kalt Klypen i form av en nedgravd jernbanekulvert. Over kulvertlokket skulle det anlegges en middelalderpark.

Foreningens indre liv og medlemsaktiviteter

Foreningens logo fra 1995 var en tegning av en spillebrikke av tre funnet på utgravningsfeltet Mindets tomt og datert til 1200-tallet. Den var tegnet av Utgravningskontorets faste tegner av arkeologiske gjenstander, Christian Diaz. Mønsteret kan symbolisere hvordan ulike deler av samfunnet kan henge sammen. Da foreningen skiftet navn i 2012 til Middelalder-Oslo, fikk den også ny logo, med symbol på konge (krone) og biskop (bispestav). Stiftelsen Oslo middelalderby, opprettet av foreningen i 15/5 2020, overtok den gamle logoen til foreningen.

Foreningen har ikke hatt fast betjent kontor, men fra starten har vi hatt til-hold i Oslo Ladegård, åpent tirsdag – fredag i deler av sommerhalvåret. Men vi kunne treffes per telefon og post. Fra år 2000 fikk vi et krypinn i Lokomotiv-verkstedet, først inne i bygningens 3. etasje, senere i rommet i 1. etasje vendt mot Vannspeilet. Der holdt vi til inntil kommunen bestemte at vi måtte ut av bygningen.

Fra sjøsettingen av Nordild 18/6 2019. I bakgrunnen Lokomotivverkstedets vestvegg. Foreningen hadde kontor bak vinduet til venstre for den åpne døren i første etasje.

Siden nyttår 2024 har vi leiet et lite kontor sammen med Gamlebyen historielag i Oslo hospital, samt en stor kjellerbod i samme bygning. Og vi får anledning til å bruke Riddersalen og Hagesalen i murbygningen fra 1738 og også låne Gamlebyen kirke til arrangementer.

I år 2000 fikk vi nettside, www.middelalder.no. Den har vi beholdt siden. Det har blitt mer og mer nødvendig i kommunikasjonen med medlemmene og med utenverdenen. Jorun Hermansen var ansvarlig for medlemsregisteret fra 1998, men da foreningen fikk egen nettside tok hun etter hvert over ansvaret for denne. Teknisk stod Bjørn Roar Svensson for nettsiden og for organisering av medlemsregisteret. Skjoldulf Lihaug var i mange år foreningens sekretær.

Vi har holdt kontakt med medlemmene med medlemsbrev per post og per mail, og vårt medlemsblad er blitt sendt ut to ganger i året, fra og med 1996. Mesteparten av tiden har Jorun Hermansen vært redaktør for nettsiden. Petter B. Molaug har vært redaktør for medlemsbladet fra 1998, fra 2015 for Middelalder-Oslo på Facebook.

Foreningen har helt siden opprettelsen hatt tilbud og arrangementer til medlemmene. Vi har regelmessig hatt foredragskvelder, gjerne i Halvardsalen i Gamlebyen skole, i Oslo Ladegård, sjeldnere i Oslo hospital.
Fest i fanehallen på Akershus i 2016. Del av høybordet. På bildet fra venstre: Petter B. Molaug, Per Olav Reinton, Kjell Veivåg (taler), Per Ditlev-Simonsen, Harald Moberg, Grethe Horntvedt, Trine Lind.

Et spesielt arrangement var banketten i 2016. 100 var til stede i Fanesalen på Akershus festning til det flotte måltidet, som foruten mat og drikke, servert på spesialservise, bestod av taler og middelaldermusikk. Primus motor i festkomiteen var Jorun Hermansen og viktige bidragsytere var Anne Marit Holø og Per Olav Reinton.

Gjennom årene har foreningen arrangert en rekke kortere medlemsturer i lokalomgivelsene og i Østlands-området. Lengre turer med overnatting har vi satset på å ha hvert år siden 2002, da vi hadde vår første lange tur. Den gikk til Gotland.

Ved Gotlands fornsal i Visby i 2002.

Vi har vært på mange flotte turer og sett spennende kulturminner. De fleste turene har vært i utlandet, fra Irland og Spania i vest til Konstantinopel, Russland og Ukrkaina i øst. I 2025 var vi i Bretagne i nordvest-Frankrike.

Vi har også deltatt aktivt på arrangementer som andre har stått for. Hvert år fra 1996 har vi deltatt på Oslo middelalderfestival og på St. Hallvards dag og vært representert i styrene til disse. Og vi har hatt godt samarbeide med andre foreninger og organisasjoner, med Gamlebyen historielag, Oslo byes vel, MODUS senter for middelaldermusikk, Oslo museum og Oslo Ladegård for å nevne noe av de viktigste.
Middelalder-Oslo har hatt en voksen medlemsmasse, og noen har vært med oss helt siden 1990-tallet. I 2019 ble det tatt et krafttak for å rekruttere yngre medlemmer. På initiativ av Leif Gjerland sammen med foreningsmedlem Henrik Hovland ble Oslos første byhistoriske forening for barn stiftet 15. mai det året . Den var en underavdeling av Middelalder-Oslo, beregnet på skolebarn fra 6 år og eldre.

Arrangement for Middelalderbyens barn, her på Sørenga ved Mariakirken

Det ble arrangert fine familiedager under mottoet «lytte, leke, lese, le og lære om livet i middelalderens Oslo». Men en slik satsing er avhengig av voksne, ikke minst foreldre som har tid og anledning til å ta i et tak, og pga covid-restriksjonene måtte begrense virksomheten. Fra 2025 har det dessverre blitt vanskelig å følge opp arbeidet med barneforeningen.

Helt siden begynnelsen av 1990-årene har samarbeidet mellom foreningen og tegneren Karl-Fredrik Keller vært tett, først i bøkene til Erik Schia, senere med bidragene fra Keller til stadig nye tegninger til foreningens medlemsblad og kalender.

Keller i midten sammen med Leif Gjerland (til høyre) i utstillingen «Livet i det første Oslo». Styreleder Odd Einar Dørum (til venstre) var en av flere frivillige som ledet byvandring på søndager denne sommeren.

Endelig, i 2022 fikk vi muligheten til å presentere Kellers bilder i en utstilling. Utstillingen ble holdt i nordfløyen av Oslo Ladegård i samarbeide mellom Oslo Ladegård, middelalderbyen, vår forening og Keller selv. For Keller tegnet også flere nye tegninger til utstillingen. Den var oppe for publikum på søndager og ble kombinert med vandringer i middelalderbyen.

Nordens Pompeii

I november 2014 arrangerte Middelalder-Oslo et arbeidsseminar i Oslo Ladegård. Overskriften var Nordens Pompeii – Oslo middelalderby. Både Kulturetaten, Riksantikvaren og Jernbaneverket var med. Leder for arrangementet var Leif Gjerland. Foreningen fortsatte å presse på kommunen og politikerne med Leif Gjerland i spissen. I 2015 utformet foreningen en visjon for Oslo middelalderby som ble kalt «Nordens Pompeii». Foreningens visjon er å gjenerobre en maksimalt tydelig helhet og sammenheng i Oslo middelalderby, slik at den gamle by-strukturen kan oppleves og forstås i terrenget.

Derfor må Middelalderbyens helhet og struktur alltid være fremste premiss ved fysiske endringer der Oslo ble til, samtidig som det må satses på tydeliggjøring og formidling av områdets helt spesifikke verdi. Etter henvendelse til de politiske partiene i Oslo før kommunevalget i 2015, støttet 8 av de 9 partiene denne visjonen uten forbehold. Ett av partiene ville ikke la dette være helt ut styrende. Før stortingsvalget i 2017 støttet samtlige nominerte denne visjonen.

Oslos politikere støtter visjonen "Nordens Pompeii". Møte i Oslo Ladegård.

Oslo torg

I 2014 ble Oslo torg midlertidig markert med en trebrolegning, og Karl-Fredrik Kellers bilde av Oslo torg ble forstørret og malt opp på gavlen til leiegården Oslo gate 17 ut mot torget. Dette skjedde i samarbeid mellom Keller selv, malermester Kaasa AS, gårdeier Tellus AS, foreningen og Kulturetaten, og det ble finansiert av Oslo Rotary klubb. Det ble et flott og berikende landemerke i middelalderbyen.

Karl-Fredrik Keller foran gavlmaleriet ved Oslo torg.

Etter vedtaket i Oslo kommunestyre i 2010 om etablering av Oslo torg og om å legge trikkeruten i Bispegata, stod diskusjonen om Bispegata skulle være stengt for gjennomkjøring, også for buss. Vegvesenet presset sterkt på at Bispegata skulle være en reservegate øst for Oslo gate i tilfelle trafikkstopp i Ekeberg tunnelen. Foreningen ville ha busstrafikken lagt utenom Bispegata.

Det ble laget stort banner med påskriften «Bussfritt Oslo torg», og flere personer som hadde spilt en viktig rolle i utviklingen av middelalderbyen stilte opp

Foreningen klarte dessverre ikke å hindre at det fortsatt skulle gå busser gjennom Oslo torg, og Oslo torg ble ikke den sentrale plassen for middelalderbyen som vi hadde håpet på.

En annen kampsak var utvidelse av Minneparken mot sør og fjerning av betongplaten over sørmuren av Hallvardskatedralen. Her var det ledig plass der hvor det tidligere var fire kjørefelt. Nå var det redusert til to. Betongen ble fjernet over kirkemuren. Men utvidelse av Minneparken med gress og gangvei sør for katedralmuren er fortsatt (i november 2025) ikke blitt ferdig.

Kampen om Oslo middelalderby

Foreningen kastet seg også inn i kampen om hvordan området kalt Bjørvika C6 nord for Bispegata, mellom Nordenga bro og Trelastgata skulle utformes. Grunneierne ønsket at det skulle bygges tett og omtrent like høyt som bebyggelsen i Bjørvika. Foreningen støttet et forslag fra Byantikvaren om at det skulle være et vannspeil her som markerte at Bjørvika fortsatte videre mot nord og med noen middelalderbygninger i parken nord for Bispegata, samt en større bygning for nærmiljøtiltak. Bruken av dette området er ennå ikke (i 2025) endelig bestemt.

I 2015 ble Landskapsplanen for Middelalderparken ferdig og publisert. Det var Jernbaneverket som hadde ansvaret for utarbeidelsen av planen, i samarbeid med Oslo kommune, Plan- og Bygningsetaten og Kulturetaten. Flere dyktige arkitekt- og konsulentfirmaer stod for utarbeidelsen. Den ble gjen-stand for bearbeiding også fra Riksantikvaren, og endelig godkjent av Plan- og bygningsetaten i 2016. Middelalderforeningen var svært positiv til planen med vekten på at det skulle bli en historiepark og nærmiljø-park, og vi fulgte opp det videre arbeidet med innspill og uttalelser.

«Framtidsbilde for Oslo middelalderby 2024 – 2030» var et planhefte utarbeidet av foreningen med Leif Gjerland i spissen. Det hadde undertittelen «– et idékonsept for en målrettet gjenerobring». Det var vårt bidrag til hvordan Oslo middelalderby skulle utformes og hva den skulle fylles med av aktivitet. Det ble fremlagt 15. mai 2017. Og det står seg fortsatt.

Leif Gjerland viser fram «Framtidsbilde for Oslo middelalderby 2024-2030» på NRKs sommertoget 2017.

Del 1 beskriver 27 tiltak i middelalderbyens fysiske uttrykk og Del 2 14 arenaer under overskriften Liv i og bruk av middelalderbyen. Foreningen utformet i tillegg et eget hefte med utdrag av forslagene fra Framtidsbildet. Det ble kalt «10 nye skritt (og en god idé)». Det var forslag til en tiltakspakke for middelalderbyen til markeringen av byjubileene i 2024.

Stiftelsen Oslo Middelalderby blir etablert

Stifterne av Stiftelsen Oslo Middelalderby ved ruinene av Mariakirken.

Foreningen Middelalder-Oslo tok initiativet til å etablere Stiftelsen Oslo middelalderby i 2020. Stifterne var (fra venstre på bildet over) Leif Gjerland, Gro Siri Ognøy Johansen, foreningen Middelalder-Oslo v/ leder Odd Einar Dørum, Christian Ringnes, Per Johan Placht, Lars Windfeldt og Per Ditlev-Simonsen.
Foreningen og stiftelsen har arbeidet tett med å realisere flere av tiltakene beskrevet i Framtidsbildet, stiftelsen spesielt for å bidra til å finansiere disse. I 2023 ble startet opp arbeidet med gavlmaleriet på Oslo gate 1A med Kellers motiv «Nordre strete og skomakerbodene». Malerarbeidet ble utført av firma Kaasa AS med Leandro Cassiano som utøvende maler. Det ble avduket 22. mai 2024. Det var finansiert av foreningen, Christian Ringnes og en rekke bidragsytere blant foreningens medlemmer.

Gavlmaleriet på Oslo gate 1A ble avduket 22.mai 2024.

Sammen med stiftelsen har foreningen arbeidet hardt for å få etablert et middelalder havnemiljø ved Vannspeilet. Det ligger fast ifølge Landskapsplanen for Middelalderparken at det skal reises fem sjøhus ved en brygge ved enden av Clemensallmenningen. De første to sjøhusene er blitt finansiert av Oslo kommune v/Kulturetaten og av Spare-bank-stiftelsen DnB. Arbeidet er blitt utført av firma Løken bygg AS, med stor innsats av skoleelever gjennom Den kulturelle skolesekken. 

I 2024 kunne byen Oslo feire dobbelt-jubileum. Det var 400 år siden byen brant og ble "lagt under jord", og 100 år siden Chrsitiania/Kristiania ble til Oslo. Foreningen engasjerte seg sterkt i dette gjennom samarbeide med Oslo middelalderfestival, MODUS senter for middelaldermusikk og Kulturetaten, Oslo ladegård. 17. august var det stor markering i Middelalderparken av at det var 400 år siden den store by-brannen i 1624. Anledningen ble brukt til å feire kranselag for den første sjøboden. Det var taler, middelaldermusikk, ridderturnering og mye annet. 

Kranselag for den første sjøboden 17. august 2024. En ungdomsskoleelev og Oslos ordfører heiste kransen opp.

Fra ridderturneringen i Middelalderparken 17. august 2024.

Den  28. september 2024 ble det markert at Christiania ble grunnlagt på denne dag i 1624, ifølge kong Christian  IV sin dagbok. Foreningen Middelalder-Oslo og Stiftelsen Oslo middelalderfestival arrangerte en «protestmarsj» fra Oslo torg til Christiania torg/Kontraskjæret der kongen i egen person tok imot delegasjonen.

 Fra markeringen 28. september med foreningens opptog «Oslo 1624. Nei til tvangs-flytting!» (i den røde ringen på Christiania torg). Til høyre Christian IV og Christianias borgermester.

Basert på foreningens 30 år gamle historie var det et rikt billedlagt foredrag som Leif Gjerland holdt i Middelalderuka i 2025. Spesiell vekt la han på alle de personene som har bidratt til å støtte foreningens målsetninger og til å gjøre det beste for middelalderbyen. Han selv var stifteren av foreningen og har vært og fortsatt er en krumtapp og en pådriver i foreningens liv. Foredraget er tatt vare å som en Power Point med en rikholdig kavalkade av bilder og tatt opp på bånd.

Styreledere:
1995-1997 Torill Thorstad Hauger
1997-1999 Trine Lind
1999-2001 Per Kristian Hansen
2001-2005 Lill Heidi Opsahl
2005-2007 Kjell Veivåg
2007-2014 Helge Winsvold
2014-2016 Odd Einar Dørum
Kampfasen. 2014 - 2026

• Forrige
• Neste