Middelalder-Oslo

Middelalder-Oslo

St. Hallvards plass og middelalderbyen

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Postbud, bilbud og drosjesjåfører har ofte klødd seg i hodet over gateadressen St.Hallvards plass. Nr.1 er bygningen vis a vis Oslo Ladegård. Den står inntil den lille plassen ved inngangen til Ruinparken ved Olavsklosteret. Men nr.3 har inngang og innkjøring fra Egedes gate, omtrent vis a vis Gamlebyen skole, dvs. helt på den andre siden av ”kvartalet”. Hvor gammel er St.Hallvards plass og hvordan så det ut i området øst for Oslo Ladegård på 18- og 1900-tallet. Og hvorfor ligger de sydligste delene av Hallvardskatedralens ruiner skjult under betong på utsiden av Minneparken (Ruinparken)?

St.Halvards plass ble anlagt i 1867. På dette tidspunktet var de første murbygningene reist i Gamlebyen, og det ble lagt planer om stor utbygging med leiegårder i kvartaler. Hovedbanen Christiania – Eidsvold var ferdig i 1854, og på nordsiden og parallelt med denne ble gaten Mogangen opparbeidet mellom Akerselva og Tøyenbekken. Videre til Grønlandsleiret het gaten Klostergaden (Etter Nonneseter kloster). Herfra ble gaten i 1871 ført helt opp til St.Halvards gade og gitt navnet Munkegaden. I 1883 fikk hele strekningen navnet Schweigaard gate.

Oslogate fortsatte fra Grønlandsleiret og sydover gjennom hele Gamlebyen til Geitabru og videre i Ekebergveien forbi Oslo hospital og opp over Ekeberg. Dette var hovedveien fra Christiania mot syd med tradisjon fra 1600-tallet. Mange tok imidlertid båt fra Christiania til Oslo brygge. Herfra gikk Strandgaden opp til Oslogade, som en fortsettelse av middelalderens Bispeallmenning.

St. Halvards gade, eller stræde som det står på et kart fra 1866, var innfartsåren fra nordøst, slik som i middelalderen. Den fortsatte videre i traséen for middelalderens Østre strete med en rekke mindre bygninger på sydøstsiden. I 1866 hadde den fått en knekk slik som i dag, slik at den endte vinkelrett i Oslogate. Her ble den to etasjes murbygningen St.Halvards gate nr.2 reist i 1866, med uthus fra 1867. Lengre oppe langs St.Halvards gade var det flere løkkehus, bl.a. nr. 27 fra 1846 og nr.31 fra ca.1850. På flere kart, bl.a. på et fra 1816 og et fra 1843 går det en gate fra Osloslogate og skrått opp til St.Hallvards gate. Dette var naturlig for de som skulle fra Grønlandsleiret og videre over Galgeberg. Det var også en grei adkomst til Bispegården i østfløyen på det gamle Olavsklosteret. Over de andre fløyene var det anlagt hage i engelsk landskapsstil. På et kart fra 1866 heter den østre delen av denne gaten Galbebergsgaden. Mellom skrågaten og Oslogate var det flere bygninger. Og over mesteparten av Hallvardskatedralens ruiner stod det tett med bygninger. Noen av disse hadde kjellere som hadde ødelagt deler av ruinen.

Hallvardsruinen var ikke synlig i det hele tatt da det ble funnet rester av den ved en grøftegraving i St.Halvards stræde i 1861. I 1865 ble det foretatt utgravning av antikvar Nicolaysen på vegne av Foreningen for norske fortidsmindesmærkers forening der hvor man kom til, og kirkens utstrekning var nå fastslått.

Disse er revet på et kart fra 1869, og Galgebergsgaden hadde skiftet navn til St.Halvards plads. Denne gikk da på skrå ned mot Oslogate. Bygningene over ruinen ble etter hvert revet, og det ble anlagt en park her. Det var på dette tidspunktet Strandgaden ble forlenget helt øst til St.Hallvards gate, over den gamle kirkegården. I 1880-årene ble hele bygningsrekken på sydsiden av Strandgaden bygget, både øst og vest for Oslogate. Da måtte Strandgaden, som i ?? skiftet navn til Bispegaden skyves så langt nord som mulig, inntil Ladegården og inn over Hallvardskatedralen.

Minneparken (Ruinparken) ble anlagt i 1932, etter at arbeidene med ny Østfoldbane og nytt spor fra Østbanen inn til Lodalen var gjort ferdig. Den har stått omtrent uforandret frem til i dag, hvor det er konkrete planer om rehabilitering.

I 1939 ble Dyvekes bro bygget over jernbanesporene i Lodalen. Her var Alnaelva lagt i rør fra Kværner gjennom Ekeberg alt i 1922. På 1960-tallet økte biltrafikken radikalt. All trafikk østfra gikk gjennom Vålerenga og Gamlebyen. Bispegata ble utvidet ved at bygningsrekken fra 1880-årene i syd ble revet. Det er bakgrunnen for gavlene som står der i dag. Det ble anlagt firefelts vei og fundamentert fortau på betong over sydveggen i Hallvardskirken, på samme sted som gjerdet tidligere.

St.Hallvards plass minner om en spennende tid da ruinene av Oslos første domkirke nettopp var påvist. Dette er imidlertid et kort perspektiv i forhold til Oslo torg og Hallvardskirkens kirkegård som eksisterte frem til 1624.

Du er her: Hjem Oslo i middelalderen Middelalder-Oslo St. Hallvards plass og middelalderbyen