Arkeologiske funn
MINNEPARKEN OG HALLVARDSKATEDRALEN
Av Petter Molaug, mai 2025
Arbeidet med å frigjøre sørmuren i Hallvardskatedralen fra betongblokken som ble støpt under og nord for den gamle, brede Bispegata ble ferdig i 2024. Det samme ble oppbyggingen av den krumme endemuren i apsiden i det romanske høykoret. Men så stoppet arbeidet opp.
Det er ifølge Kulturetaten to grunner til at det er stopp. Den ene er at den rekonstruerte endemuren i apsiden er murt opp med kalkmørtel, slik det ble murt i middelalderen. Muren blir avduket når faren for nattefrost er over. Kanskje det blir i mai. Den andre grunnen er at det må undersøkes arkeologisk om det er automatisk fredete kulturminner i området sør for den frigjorte sørmuren. Det kan være graver her, for det var jo en del av Hallvardskirkens kirkegård. Den var i bruk fra 1120-tallet til rundt 1660.
Hallvardskatedralens kor og murearbeidene her
Den lave apsidemuren som er gjenskapt, er fra den eldste kirken. Det var tre apsider, i midten var høykoret der skrinet med St. Hallvard stod. Nord for denne var et kapell viet til Sta. Maria. Sør for høykoret var et kapell viet til St. Olav. På midten av 1200-tallet ble koret forlenget mot øst, og også gjort bredere. Gulvet i det nye koret ble lagt oppå murene i det romanske koret og kapellene. Dette koret ble reist i gotisk stil, og det er bevart mange bygningsdeler fra dette. Akkurat hvordan koret så, ut vet vi ikke. Et forslag kan du se på omslagstegningen til Medlemsbladet 2023.1. 
T.v.: Utsnitt av Gerhard Fischers oppmålingstegning fra 1932. Nyere graver har ødelagt den romanske apsiden.
Ved Gerhard Fischers utgravninger for Østfoldbanen på 1920-tallet kom det frem flere gravkamre i koret, og ved anlegget av noen av disse i sin tid, var en større del av østmuren i høykoret blitt ødelagt.
Sannsynligvis er disse gravene fra 15- eller 1600-tallet. Det er denne ødelagte delen av apsidemuren som nå er reparert.
På Fischers plan over Minneparken var det lagt opp til en gangvei langs midten av hele Hallvardskatedralen.
I 2023 ble det lagt på grå grus inne i kirken, for å markere hva som var inne i kirken (grus), og hva som var utenfor (gress). Med den oppmurte apsidemuren i høykoret er det lagt opp til at man nå ikke skal bruke en sti langs midten av kirken, men gå utenom kirkeruinen, enten nord for Hallvardskirken, mellom denne og Olavskirken eller sør for kirken, der det blir laget en ny gangsti der Bispegatas nordre del lå før.
T.v.: Gotisk arkadebue i Akershusborgen, tatt fra Hallvardskatedralen på slutten av 1600-tallet.
I den utvidete Minneparken blir det lagt vekt på den romanske Hallvardskatedralen fra 1120-tallet. Det har nok blitt for vanskelig å gjenskape deler av koret fra 1200-tallet. Uansett er det fint å tenke på at Hallvardskatedralen var Norges nest lengste kirke i høy- og senmiddelalderen, etter Nidarosdomen. I 1257 ble kong Håkon Unge, sønn av Håkon IV Håkonsson gravlagt i Hallvardskatedralen.
