Minneord
Torill Thorstad Hauger, foreningen Middelalder-Oslos første leder, er gått bort. Vi minnes henne med dyp takknemlighet og stort vemod. Foreningens initiativtager og pådriver, Leif Gjerland, skriver:
Takk til Torill
Foreningens første leder er død, nå er Torill Thorstad Hauger bare blant oss som et varmt og sterkt minne. Hun var den som alltid glødet over andres ideer og som øste av sine egne, sa alltid ja og tenkte ut gode løsninger. Uten Torills entusiasme og tro på det vi skulle gjøre, hadde vi ikke raskt greid å bygge en så sterk organisasjon.
Den gang jeg i 1995 begynte å samle entusiaster rundt tanken om å lage en forening som skulle ta vare på Middelalderbyen Oslo, kunne jeg som ansatt i Miljøbyen Gamle Oslo ikke være synlig organisator. Så hvem kunne være foreningens ansikt utad? Jeg ringte Torill, uvitende om at hun også hadde en fortid som arkeolog i området. Svaret jeg fikk, skulle jeg senere lære å kjenne som et typisk Torill-svar, originalt, positivt og fullt av følelser: «Å du, jeg sitter her med tre helt nyfødte kattunger, de er så nydelige at jeg kan jo ikke si nei! Klart jeg blir med!»
Hun ble valgt til den første leder, og vi jobbet i et tospann der vi var 100 % enige om målet: En verdig og tydelig Oslo Middelalderby. Jeg skrev brev og uttalelser, mens Torill holdt appeller, representerte og talte varmt. Hun var den beste, mest samlende og troverdig ærlige leder en nystartet forening kunne ønske seg. Å få bygge organisasjonen sammen med Torill var et fantastisk samarbeid som har nedfelt mange evige minner om henne:
- I fakkellys ved Mariakirken med en hjertevarm prolog i vinterkulda, jeg med regi og hun profesjonelt inn på stikkord med ord som traff.
- Under dugnad med påklistring av noen hundre frimerker på de første medlemsutsendelsene, jeg med sukk og ønske om en frankeringsmaskin, men hun med underholdende beretning om utgravningene hun hadde vært med på i middelalderbyen.
- I diskusjon om hva vi ville med foreningen, jeg med ønske om å bevisstgjøre folk og hun med tro på å besjele selv den mest knusktørre byråkrat.
For bak alle varme ord var Torill klar i sin holdning: Interesseforeningen Oslos Middelalder skulle ikke bli en koseklubb, den skulle være en «middelalderpolitisk» interesseorganisasjon og raskest mulig få så mange medlemmer at den kunne tale middelalderbyens sak langt inn i rådhuset. Det var en posisjon vi fikk utrolig raskt, men uten Torills tro og utholdende glød hadde det neppe gått.
Så takk, Torill, og hvil i fred
Hilsen Leif Gjerland
