En jobb å gjøre
Foreningen i samarbeid med Gamlebyen historielag fikk bred oppslutning fra toppene på bystyrelistene ved kommunevalget om å legge foreningens visjon om middelalderbyen til grunn for det videre arbeid for denne viktige delen av Oslo. Hva betyr det i praksis? Jeg vil peke på 4 konkrete tiltak. Det første er å sikre formidlingen av Middelalderbyen. Det handler om skilt som forteller, om 3D-fremstilling i nordfløyen av Ladegården som nå settes i stand og om en oppdatert guidefortelling om middelalderOslo.
Det andre handler om Bispegata. Her må middelalderens linjeføring i Bispeallmenningen sikres sammen med rett form på Oslo Torg. Og i denne gata må det etter Follobanearbeidene er sluttført ikke gå busser. Gata må rett og slett gjenspeile hva den er, en nøkkelgate i det historiske Oslo. For det tredje må gjennomføringen av Middelalderparken sikres. Det gjelder markeringer av stretene og allmenningene, hustuftene, ruinene og rekonstruksjoner av en bygård, av sjøboder ved vannspeilet og av middelalderbåt samme sted. For det fjerde må det legges til rette for møter og utstillinger. Det kan starte med det som allerede er i gang i Ladegården og det som kan videreutvikles der. Det må videreføres ved en rehabilitering av Lokomotivverkstedet med rom for møter og utstillinger.
Positive muligheter
24. mars holdt foreningen sammen med Gamlebyen historielag og andre gode venner i Gamlebyen åpent møte i Gamlebyen kirke. Hensikten var å gi en åpen talerstol til Riksantikvaren, partiene i Oslo bystyre og beboere. Det ble et godt besøkt møte, mye engasjement og noen viktige signaler for framtida. De viktigste er at Riksantikvaren opprettholder sitt sterke engasjement for middelalderbyen og signalene fra partiene i Oslo bystyre og beboerne.
Representantene for bystyrepartiene bekreftet den positive interessen for både middelalderbyen og viktige deler av den som Ruinparken, Ladegården, middelalderparken, Oslo Hospital og lokomotivverkstedet. Denne positive interessen er viktig for alt arbeid med å tydeliggjøre og formidle Middelalderbyens plass i Oslo. Men den representerer også en utfordring. Utfordringen er at foreningen sammen med sine gode samarbeidspartnere må nå fram med det konkrete innholdet.
Jubileum og veien videre
Oslo og foreningen har nettopp gjennomført en vellykket markering av 700 års-jubileet for at Oslo ble hovedstad 31. august 1314.
Jeg sikter til våre møter i middelalderuka 25. til 29. august, Kulturetatens fagseminar om hovedstaden 30/8, åpningen av Oslo Torg og fasademaleri av torget samme dag, de ulike arrangementene i familiedagen 31/8 og vår egen markering ved Mariakirkens ruiner 31/8.
Vi kan glede oss over at Leif Gjerland har gitt oss sitt opprop og visjon om Nordens Pompeii og det gode samarbeidet med Gamlebyen historielag. Hva er da veien videre?
Det handler etter mitt syn om 5 forhold.
Erik Schias plass
Arkeolog Erik Schia er det mennesket vi aller mest kan takke for at Oslos middelalderby har blitt løftet fram, at vi har fått vannspeilet og middelalderpark. Dessverre fikk han selv aldri oppleve dette, da han tragisk døde under arbeid i området i 1993, bare 46 år gammel. Han skulle ta noen bilder fra taket av noen jernbanevogner, og kom trolig for nært noen strømførende ledninger.
Allerede i 1973 fikk han ansvaret for Riksantikvarens utgravningskontor for Oslo. Han ledet en lang rekke viktige utgravninger som kastet nytt lys over livet i middelalderbyen. Han gav ut den populærvitenskapelige boken «Oslo innerst i Viken» to år før sin død, og var nesten ferdig med praktboken «Middelalderbyen i Oslo». Boken ble utgitt etter hans død.
La oss være stolte av byen vår!
Oslo bystyre vedtok for et par år siden at vi skulle feire at kong Håkon 5. Magnusson 31. august 1314 erklærte at Oslo skulle være Norges hovedstad til evig tid. Men en del historikere og fagfolk argumenterer sterkt for at vi ikke har noen rett til å ha en slik feiring. Det har vært en debatt om dette i mediene.
Jeg skal ikke gå inn på det faglige innholdet i denne diskusjonen, utover at begge sider har gode poeng: etter kong Håkon 5.s død hadde vi ikke lenger noen rene norske monarker, etter hvert befant vår hovedstad seg i København. Men Oslo var i de følgende 500 årene monarkenes regentby i Norge. For vår grunnlovgivende forsamling i 1814 var Oslo det naturlige valg som hovedstad. Mitt viktigste poeng er: Hvorfor kan vi ikke få feire vår egen by? Hvorfor skal vi ikke markere viktige milepeler for byen vår?
Lederartikler