Middelalder-Oslo

Lederartikler

Leder nr 2 2013

La oss være stolte av byen vår!

Oslo bystyre vedtok for et par år siden at vi skulle feire at kong Håkon 5. Magnusson 31. august 1314 erklærte at Oslo skulle være Norges hovedstad til evig tid. Men en del historikere og fagfolk argumenterer sterkt for at vi ikke har noen rett til å ha en slik feiring. Det har vært en debatt om dette i mediene.

Jeg skal ikke gå inn på det faglige innholdet i denne diskusjonen, utover at begge sider har gode poeng: etter kong Håkon 5.s død hadde vi ikke lenger noen rene norske monarker, etter hvert befant vår hovedstad seg i København. Men Oslo var i de følgende 500 årene monarkenes regentby i Norge. For vår grunnlovgivende forsamling i 1814 var Oslo det naturlige valg som hovedstad. Mitt viktigste poeng er: Hvorfor kan vi ikke få feire vår egen by? Hvorfor skal vi ikke markere viktige milepeler for byen vår?

For 9 år siden kom jeg med i navnekomiteen som skulle foreslå gatenavnene i den nye Bjørvikabyen. Vi var helt samstemte om at gater i middelalderområdet skulle ha navn knyttet til Oslos middelalder. Kong Håkon 5. og hans dronning Eufemia regjerte i Oslo da middelalderbyen var på sitt største. Han regjerte i Oslo i 35 år. Først som hertug, deretter som konge. Han fikk bygget Akershus festning, i sin tid Norges sterkeste festning. Tilfeldigvis var ikke navnene etter de to allerede brukt. Derfor kunne vi navnsette de to viktigste gatene i Bjørvika etter Håkon 5. og hans dronning Eufemia.

Av Oslos 2800 offisielle gate- og veinavn har jeg klart å finne knapt 20 navn på personer fra sagatid og middelalder. På slutten av 1800-tallet fastsatte bystyret gatenavn på Tøyen etter sentrale personer i Norges tidlige historie. Ingen av dem hadde sterk betydning for framveksten av Oslo. Fire gatenavn er etter Sverreættens konger, men ikke den siste - Håkon den femte. Derimot hans eldre bror, Eirik, som regjerte fra Bergen, (en relativt svak konge som døde ung og sønneløs) har en gate på Tøyen. Men Håkon 5. fikk ingen gate.

Hvorfor glemte de Oslo-kongen framfor noen? Det er nærliggende å tro at under den sterke nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet var alt fokus på Norges nasjonale helter- også for de menn som satt i Christianias bystyre. Er det også på den måten de tenker, de som i dag kritiserer at Oslo skal feire seg selv?

Oslo har i snart 200 år vært innflytterbyen fremfor noen. Her bor folk fra hele landet, og i de siste par generasjoner også fra hele verden. Det er ikke så rart om innflyttere har sterk identitet med sitt opprinnelses-sted. Men de bør også føle tilhørighet til byen de faktisk bor i, og byen der barna deres vokser opp. Middelalder-Oslos fremste ønske er at alle nye og gamle Osloborgere skal ha kunnskap og stolthet over sin by. Vi vil ha en by der alle trives, en by vi vil ta vare på, en by som vi alle kan være glad i, en by der vi føler oss hjemme. Skal vi oppnå det, må vi formidle historien, vi må lage gode muséer, vi må ha feiringer, kultur og festivaler.

Vi må løfte historien, vise den fram og markere den. Derfor vil vi ferie Oslos 700-årsjubileum som hovedstad i Norge.

Helge Winsvold
Styreleder

Du er her: Hjem Lederartikler Leder nr 2 2013