Middelalder-Oslo

Sommerturen 2013 gikk til Santiago de Compostela

Santiago de Compostela statue i CatedralFulle av inntrykk, mette og slitne, vendte 44 av foreningen Middelalder-Oslos medlemmer hjem fra sommerturen mandag 1. juli. 

Noen har allerede sendt små epistler om inntrykk fra turen. Les om prinsesse Kristina - rosen fra Norge - som har fått en egen skinke kalt opp etter seg, en interessant sjømat-middag i Santiago de Compostela, eukalyptustrær i Portugal og denne filosofiske stemningsrapporten:

 

Hvilende pilegrim i Santiago de Compostela

Pilegrim

 

Livet - en pilegrimsferd mot paradiset

Jeg sitter her og bearbeider opplevelsene fra vår eventyrlige ferd langs Caminoen mot Santiago de Compostela. Hva gjorde sterkest inntrykk? Katedralene? Kunsten? Landskapet? Maten? Og som alltid er det et medmenneske som trer tydeligst fram. En gammel munk satt bak et lite bord i en av de mange kirkene og solgte noen enkle småting. Jeg hadde plukket ut et lite hefte med pilegimsbønner og forklarte at jeg var pilegrim på vei mot Santiago de Compostela. På en blomstrende blanding av spansk, fransk, tysk og engelsk fikk jeg følgende livsvisdom: "Etter Santiago de Compostela er livet en pilegrimsvandring mot paradiset". Det er viktig å ha omsorg for våre medvandrere - støtte dem og be for dem. Og husk - ikke alle kommer lengre enn til Villafranca og Puerta del Pardon. "Men Gud er barmhjertig og frelser alle som gjør et ærlig forsøk".                                                                                                                                 Sissel Lund

Her følger en kort oppsummering fra turen. Flere bilder øverst til høyre på siden.

Dag 1 Mandag 24. juni: Oslo - Bilbao – Burgos

Lufthansa tok oss til Bilbao via Düsseldorf. Der ventet buss med en kjent logo i frontruta, og en hyggelig sjåfør som stolt viste oss det nyrenoverte, blomstrende sentrum av Bilbao, med Guggenheim-museet som selve perlen.

Guggenheim

På veien til Burgos stoppet vi for (pintxos) og kaffe / te i Santo Domingo de la Calzada, på en sidevei til hovedpilegrims-ruten mellom Bilbao og Burgos, og med en gotisk katedral med en spennende historie der en høne og en hane spiller viktige roller!

Fremme i Burgos ble vi innkvartert på hotell Cordon, i utkanten av gamlebyen. Vi hadde en noksa miserabel middag på en lokal restaurant, men måltidene i dagene etterpå ble av en helt annen klasse! Så da var middagen i Burgos snart glemt.

Dag 2 Tirsdag 25. juni: Burgos

Den kunnskapsrike, morsomme og pedagogiske guiden Luis tok oss med på byvandring og besøk i den berømte katedralen med de høye, gjennombrutte tårnene. De er laget av engler, sier lokalbefolkningen, for mennesker kan ikke bygge slik! Vi besøkte også cistercienserklosteret Las Huelgas (t.h.), grunnlagt i 1189 av kong Alfonso VIII av Castills, med tilknytning til Kristina av Tunsberg.

Burgos katedralEtter en deilig lunsj på restaurant Puerta Real på katedralplassen, kunne vi utforske Burgos  på egen hånd. På kvelden samlet vi oss i en sal på hotellet, der Liv Tvilde Laading, vår medfølgende guide på turen, fortalte om bakgrunnen for dyrkingen av Sankt Jakob - Santiago - og om hva som ventet oss videre på caminoen, eller pilgrimsveien, mot målet Santiago de Compostela.

Dag 3 Onsdag 26. juni: Burgos – Leon

Etter frokost og utsjekking fra hotellet tok vi en avstikker sørover til den sjarmerende middelalderbyen Covarrubias, der prinsesse Kristina av Tunsberg har sitt gravmæle. Ved en ren tilfeldighet hadde noen av oss truffet formannen i Kristina-selskapet, Øyvind Fossan, på gaten i Burgos dagen før. Han møtte opp og viste oss både byen og gravmælet i klosteret Colegiata de San Cosme y San Damián i Covarrubias. Det ble bemerket at det norske flagget som vaiet fra rådhus-balkongen i byen var både slitt og falmet, og det ble tatt til orde for å donere et nytt flagg til prinsesse Kristinas spanske by. Som sagt, så gjort! Etter hjemkomst har reisekomitéen kjøpt flagg i rett størrelse, og søndag 20. juli ble flagget overrakt til Øyvind Fossan som var på ferie i Oslo. Nå vaier det nye flagget fra rådhus-balkongen i Covarrubias!Covarrubias - Estatua de la princesa Kristina

Prinsesse Kristina, Rosen fra Norge

Å reise gir ikke bare flotte opplevelser der og da, men åpner øynene våre for nye kombinasjoner av nyervervet kunnskap. Vi som i år var med på foreningens sommertur, stiftet bekjentskap med vår prinsesse Kristina fra Tunsberg. Hun var kong Håkon Håkonsens datter og ble giftet bort broren til den spanske kongen Alfons X. Da vi kom til middelalderbyen Covarrubias, var det med stolthet at vi beundret skulpturen av den vakre og høyreiste prinsessen. Hun døde så altfor tidlig og ligger begravet her i dette smykke av en landsby.

Der var derfor med stor overraskelse at jeg støtte på hennes navn i en helt uventet sammenheng, nemlig i Aftenpostens magasin ”Mat fra Norge”. Gilde har nemlig produsert en spekeskinke i prestisjeklassen, og gjett hvilket navn de gitt de har gitt den! Jo da det stemmer, Santa Kristina, oppkalt etter vår prinsesse! Selv om de er vel vitende at hun ikke har vært helgen, ønsket Gilde å opphøye henne til det nettopp dette. Og som de selv sier: Norturas anlegg på Tynset i Østerdalen som produserer skinken, er det rene paradiset for de som er interessert i spekemat. Her blir skinkene stelt og pleiet som det høver seg en prinsesse.     Wenche Frølich       Under: broen i Covarrubias

covarrubias torre urraca burgos t0900106

Fra Covarrubias gikk turen videre mot vest til Sahagún, et viktig stoppested for pilegrimer gjennom tidene. Der fikk vi lunsj på den sjarmerende pilegrimsrestauranten San Facundo, og det var også litt tid til å gå omkring og se ruinene av Iglesia de la Virgen Peregrina. Tidlig på kvelden kom vi til den andre store byen på turen, León, og sjekket inn på Hotel Quindos.

Dag 4 Torsdag 27. juni: León

LeonLeón er en by med fortid tilbake til romertiden, blant annet en viktig festning som ble erobret av vest-goterne i 586. Byen spilte også en viktig rolle i kampene mellom kristne og muslimer. På 800-tallet ble byen hovedstad i kongeriket León. Vi gikk på byvandring med Felipe, lokal guide med store kunnskaper og engasjement. Etter å ha sett  paradoren, Gaudi-palsset, gamlebyen, katedralen og San Isidora-kirken, var det lunsj på rOpptog i Leonestaurant Zuloaga, nok en behagelig kulinarisk overraskelse.

Etter lunsj vandret vi i byen på egen hånd, og mange fikk sett San Isidoro-basilikaen med kalkmaleriene. Byen feiret apostlene Johannes og Peter og en historisk biskop på denne tiden, så det var opptog og flamenco både her og der.

Dag 5 Fredag 28. juni: Leon - Santiago de Compostela

astorga

Vi tok fatt på det lengste strekket på turen etter frokost og utsjekking fra hotellet. Første stopp var Astorga, med murer fra romertiden og et bispepalass signert Gaudi, som på flere måter overstrålte selve katedralen. Biskopen tok aldri i bruk palasset - det ble for prangende. Så nå er det museum, Museo Catedralicio y Palacio Episcopal de Astorga, med godt utvalg i deilig Astorga-sjokolade i museumsbutikken. Felipe var guide i Astorga også, og han benyttet sjansen til å få tatt et biolde av seg sammen med Harald Ekfeldt, som var elegant antrukket i sin nye  middelalderdrakt i lin.

Ponferrada-borgenFra Astorga kjørte bussen oss til Ponferrada, "jernbroen", med den flotte tempelridderborgen, kjent fra mange filmer. Her fikk vi tid til et besøk i borgen før lunsj på restaurant Casa Noval.

Deretter gikk turen videre mot Villafranca del Bierzo, nå på smalere og brattere veier der pilegrimsvandrerne etter hvert ble mer synlige. Her stoppet vi for å kjøpe vann, se på kirken med den vakre Puerta del Pardon der pilegrimer som ikke orket å gå hele veien til Santiago de Compostela kunne få nåde - tilgivelse - likevel. Mange kom aldri lenger, og ligger begravet på den store kirkegården bak kirken.  Kirken i Villafranca del Bierzo. Porten er på nordsiden, t.v.

Villafranca

Det var også lagt inn et "service-stop" for toalettbesøk osv i O'Cebreiro, en sjarmerende liten landsby på en topp. Der har de en kirke fra 1100-tallet med flere hellige relikvier, blant annet et stort relikvieskrin i sølv. Ute i ettermiddagssolen satt det mange vandrere og hvilte og nøt forfriskninger .

Etter å ha kjørt på bratte og svingete veier i timesvis, passerte vi klosteret Samos, som er berømt for munkenes vakre gregorianske sang. Hadde vi vært halvparten så mange, skulle vi overnattet der! Da vi nærmet oss Santiago de Compostela passerte vi elven Lavacolla - som betyr  "vaske ballene". Her tok pilegrimene før i tiden et bad for å bli mer akseptable når de skulle inn i de trange gatene i gamlebyen. Vi tok derimot en dusj på rommet på Hotel Hesperia Peregrino, som var stort og moderne og hadde deilig svømmebasseng. Dagen ble avsluttet med en buffetmiddag på hotellet.

Dag 6 Lørdag 29. juni: Santiago de Compostela

Rkelsekar S d C katedralSå var vi endelig ved målet! Vår lokale guide Patricia hentet oss på hotellet og tok oss med på nok en byvandring. Vi stoppet i byparken med de morsomme statuene og beundret utsikten mot vestfronten av den enorme katedralen. Etter å vandret gjennom de gamle bygatene kom vi fram til sørporten i katedralen, hvor vi gikk inn. Det var en messe i gang der inne, og til vår store overraskelse var de i ferd med å skulle svinge det kjempestore røkelseskaret av sølv som hang midt i kirken. Åtte prester holdt i hvert sitt tau, to andre prester løftet lokket og tente røkelsen, og karet ble satt i bevegelse. De åtte prestene dro alt de orket, og karet begynte å svinge. Høyere og høyere, til det nesten slo i taket. Røken sto ut og fylte rommet med vellukt. Dette ritualet ble brukt fra gammelt av for å rense luften for lukten av de mange skitne pilegrimene som fikk overnatte gratis oppe på triforiehøyden.

Lunsjen inntok vi i Parador de Reyes Católicos, ett av Spanias dyreste hotller. Etter lunsj gikk vi på egen hånd rundt i byen og suget inn atmosfæren i Santiago de Compostela. Det gjorde særlig inntrykk å se alle pilegrimene som samlet seg på plassen foran vest-fronten. De satt og lå utover plassen mens de ordnet med plaster og bandasjer på såre føtter. Det var store grupper av ungdommer i like T-skjorter, gamle som vandret alene eller to og to, syklende, noen med kløvhund, et yrende liv!

S d C foran katedralen

Spennende sjømat i Santiago

Siste aften i Santiago de Compostela vandret Liv og jeg oppover den smale gaten mot katedralen for å finne et spisested. Vi beundret alle de flotte utstillingene i vinduene, hummer, kamskjell og andre mer eller mindre kjente maritime arter. Imidlertid ble vi fascinert av noe mystisk brunt og gråsvart som lå sammenfiltret i hauger. ”Innkasteren” sa det het ”percebs” på spansk og ”barnacles” på engelsk. Barnacles fikk meg umiddelbart til å tenke på skipsskrog/vrak. Vi gikk tilbake til restauranten og fikk hyggelig bord i bakhagen. Vi bestilte kamskjell, noen andre skjell og selvfølgelig percebes. Det var veldig godt! Vi måtte spise dem med fingrene (fikk våtserviett) men hadde også trengt noe til å pirke ut alt kjøttet med, så neste gang skal jeg ta med tannpirkere/fyrstikker. Vi fikk forresten mild refs av kelneren fordi vi ikke hadde vært flinke nok til å få med oss alt. Det var ikke så lett å spise som det ser ut til på vedlagte video: http://www.youtube.com/watch?v=hY2X24xnlOA. Senere kommer bilde av Pollicipes pollicipes og litt mer informasjon. Prøv det hvis dere får anledning!           – hilsen fra Stefi (Stabell Wetteland)

Dag 7 Søndag 30. juni: Santiago de Compostela – Guimaraes - Porto                                                                              

guimaresSøndag forlot vi caminoen som går øst-vest, og satte kursen sør-vestover, mot kysten og den portugisiske grensen. Målet var Porto, hvor vi skulle være en siste natt før hjemreisen. Vi hadde et viktig stopp på strekningen - Guimaraes, en gammel by med et historisk sentrum som står på UNESCOs verdensarvliste. Der ble vi møtt av vår portugisiske guide Ana, som ga oss en tiltrengt innføring i Portugals historie. Byen Guimaraes har spilt en viktig rolle som åstedet for nasjonens fødsel. Etter en vandring i gamlebyen og besøk i den spektakulære borgen, fikk vi en tradisjonell landsens lunsj på restaurant O Florencio i Guimaraes.

Eukalyptustrær i Spania og Portugal

På vår vei fra Santiago de Campostella og til Porto var det umulig ikke å oppdage alle eukalyptustrærne. Men de hører da slett ikke hjemme her, det er da Australia som er deres hjemland var min første tanke. Men de finnes faktisk her i Nord-Spania og Portugal, brakt inn fra Australia, sikkert i god mening.

Eukalyptustreet i disse områdene er det vi kaller for Alien Spieces, en betegnelse som brukes på planter og dyr som er kommet til et land de slett ikke hører hjemme. Det kan være på grunn av klimaendringer eller at noen har importert de. Ofte har denne type planter og dyr utviklet seg til store problemer, tenk bare på Mordersneglen, Tromsøpalmen og Kongekrabben. Og i Spania og Portugal har nettopp eukalyptustreet blitt et problem, et økologisk problem. Eukalyptus er løvtrær, som kan bli helt opp til 100 meter. De vokser svært fort og trekker ut alle næringsstoffer i marken og ødelegger følgelig for alle andre vekster i samme område. De har et enormt vannforbruk, som selv om de drenerer sumpaktige områder, kan de bidra til uttørring av viktige vannkilder.

Ettersom trærne vokser fort, blir stammene og altså veden svært porøs og er derved lett antennelig. Oljen som dessuten finnes i trærne, er svært brennbar. Dette er en viktig årsak til store skogbranner, som er et stort problem i denne delen av Spania/Portugal. Men eukalyptusoljen har sine positive sider: den er antiseptisk, insektsdrepende og febersenkende og brukes innen medisin, blant annet ved forkjølelse og bronkitt, i tillegg til behandling av ulike tropesykdommer.                                                                                    Wenche Frølich

I Porto ble det en spektalær ankomst langs Duoro-elven med sine mange broer og høye skrenter. Bussen tok oss rett til omvisning og portvinssmaking hos portvinsprodusenten Ramos Pinto.

portvin

Deretter var det "byvandring" i Porto - heldigvis med buss! Det var nok ikke mange som hadde orket å gå - temperaturen var da steget til 37 grader celcius - i skyggen! Vi ble satt av på Hotell HF Tuela Porto, hvor vi fikk buffet-middag og en hardt tiltrengt seng.

Dag 8 Mandag 1. juli: hjemreise fra Porto

Sommerturen 2013 ble avsluttet ved at vår guide fra dagen før, Ana, møtte oss på hotellet etter frokost og fulgte oss til flyplassen slik at vi kom til rett terminal. Så gikk turen hjemover med Lufthansa via Frankfurt til Gardermoen, der vi landet kl 18.10.

Takk for turen til alle som var med!

 Her er deltakerne samlet foran Paradoren i Leon

MOdeltakere i Leon

 

 

 

Du er her: Hjem Aktiviteter Gjennomførte turer Sommerturen 2013 gikk til Santiago de Compostela