Arkeologiske funn
Bakstehelle
Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU
En vanlig funngruppe ved utgravningene i Gamlebyen i lag fra 1100-tallet frem til 1500-tallet er noen flate steinheller med rifler på begge sider. De er aldri hele, men blir funnet i fragmenter. Men ut fra den buete ytterkanten er det som regel lett å beregne størrelse og form. Hellene har vært runde med en diameter på opptil 55cm. Det var ikke noe rart at disse hellene kunne gå i stykker. De er gjerne bare 7mm tykke og ble utsatt både for støt og varme.
Hellene ble brukt til å bake på, først og fremst flatbrød og lefser. Flatbrød er en brødtype som kan oppbevares lenge på tørre og luftige steder. Mel tåler dårlig lagring, mens derimot korn kan holde seg lenge. Tradisjonelt har det i de fleste kulturer vært vanlig bare å male korn nok for det daglige brød. Til dette ble brukt enkle håndkverner. Bekkekvernen er langt mer effektiv enn håndkvernen. Slike kverner ble vanlige i Norge på slutten av vikingtiden. Vi vet ikke når de eldste kvernene ble tatt i bruk i Oslodalen. Fra 12 - 1300-tallet kjenner vi slike både ved Alnaelva (sml. stedsnavnet Kverner) og Akerselva. Det er trolig en sammenheng mellom det at bekkekverner ble vanlige og at bakstehellene dukker opp i funnene. Folk i Oslo må for alvor ha begynt å spise flatbrød fra ca.1100.
Bakstehellene er laget av en spesiell skifrig kleberstein. De fleste av bakstehellene som er funnet i Oslo kommer fra Ølve i Hardanger. Det ble hugget ut store sylindere i berget, og disse ble spaltet i tynne flak. Disse flakene ble trimmet på begge flatsider med et skarptannet instrument for å få den rette tykkelsen. På denne måten ble det også en større varmeoverflate på hellene. Hellene ble lagt på de åpne ildstedene eller inne i store overdekkete røykovner.
Om selve bakingen vitner også funn av bakstestikker og bakstespader av tre. Her er formene de samme som er brukt opp til vår tid. Men baksteheller av stein ble det slutt på å lage da jerntakker kom i produksjon.
