Arkeologiske funn

MINNEPARKEN OG HALLVARDSKATEDRALEN

Av Petter Molaug, september 2025

Arbeidet med å frigjøre sørmuren i Hallvardskatedralen fra betongblokken som ble støpt under og nord for den gamle, brede Bispegata ble ferdig i 2024. Det samme ble oppbyggingen av den krumme endemuren, apsiden, i det romanske høykoret. Denne delen ble dekket til med en plastpresenning som først ble fjernet i mai i 2025 da faren for nattefrost var over, siden kalkmørtelen som ble brukt i muren ikke tåler kuldegrader før den er helt tørr.

Det er ikke endelig bestemt hvordan toppen av apsidemuren og også sørmuren i kirken skal utføres. Det er gjort forsøk med gresstorv oppå kalkmørtelen og betongen. Sør for sørmuren er det fortsatt et inngjerdet og uryddig område der hvor det tidligere var asfalt på nordre del av Bispegata. Slik har det ligget i over to år. Her skal det bli gressplen i en utvidet minnepark, samt en gangvei med utsikt over Hallvardskatedralen.

Trolig må det foretas arkeologiske undersøkelser på deler av området fordi det kan være graver her fra perioden dette var en del kirkegården, mellom 1120-tallet og frem til ca.1660. Kanskje det er mangel på finansiering? Uansett ser det ille og uryddig ut. Resten av Bispegata er for lengst ferdig, og nå blir Oslo gate mellom Minneparken og Oslo ladegård asfaltert og de gamle trikkeskinnene fjernet.

Hallvardskatedralens kor og murearbeidene her

Den lave apsidemuren som er gjenskapt, er fra den eldste kirken. Det var tre apsider, i midten var høykoret der skrinet med St. Hallvard stod. Nord for denne var et kapell viet til Sta. Maria. Sør for høykoret var et kapell viet til St. Olav. På midten av 1200-tallet ble koret forlenget mot øst, og også gjort bredere. Gulvet i det nye koret ble lagt oppå murene i det romanske koret og kapellene. Dette koret ble reist i gotisk stil, og det er bevart mange bygningsdeler fra dette. Akkurat hvordan koret så, ut vet vi ikke. Et forslag kan du se på omslagstegningen til Medlemsbladet 2023.1.

T.v.: Utsnitt av Gerhard Fischers oppmålingstegning fra 1932. Nyere graver har ødelagt den romanske apsiden.

Ved Gerhard Fischers utgravninger for Østfoldbanen på 1920-tallet kom det frem flere gravkamre i koret, og ved anlegget av noen av disse i sin tid, var en større del av østmuren i høykoret blitt ødelagt.
Sannsynligvis er disse gravene fra 15- eller 1600-tallet. Det er denne ødelagte delen av apsidemuren som nå er reparert.

På Fischers plan over Minneparken var det lagt opp til en gangvei langs midten av hele Hallvardskatedralen.

I 2023 ble det lagt på grå grus inne i kirken, for å markere hva som var inne i kirken (grus), og hva som var utenfor (gress). Med den oppmurte apsidemuren i høykoret er det lagt opp til at man nå ikke skal bruke en sti langs midten av kirken, men gå utenom kirkeruinen, enten nord for Hallvardskirken, mellom denne og Olavskirken eller sør for kirken, der det blir laget en ny gangsti der Bispegatas nordre del lå før.

T.v.: Gotisk arkadebue i Akershusborgen, tatt fra Hallvardskatedralen på slutten av 1600-tallet.

I den utvidete Minneparken blir det lagt vekt på den romanske Hallvardskatedralen fra 1120-tallet. Det har nok blitt for vanskelig å gjenskape deler av koret fra 1200-tallet. Uansett er det fint å tenke på at Hallvardskatedralen var Norges nest lengste kirke i høy- og senmiddelalderen, etter Nidarosdomen. I 1257 ble kong Håkon Unge, sønn av Håkon IV Håkonsson gravlagt i Hallvardskatedralen.