- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
Like nord for sidefløyen i Oslo Ladegård står en bygning som blir kalt for bisp Nicolas kapell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Først i 1956 ble den reist her, oppå taket av jernbanens tunnel til Østfoldbanen og Lodalen. Da hadde den ligget som en haug med stein siden 1917, det året da denne ruinen ble gravd fram, de enkelte steinene i veggene nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Slik som rommet nå står består veggene stort sett av de originale steinene. Teglhvelvet i bygningen er imidlertid nytt. Riktignok hadde bygningen teglhvelv også i middelalderen, men lite annet enn hvelvkonsoller litt av det nederste på hvelvribbene er bevart.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av Jørgen Haavardsholm
I Norge var det i middelalderen åtte forskjellige munkeordener. I Oslo var fire av dem etablert, Benediktinerordenen, Cistercienserordenen, Dominikanerordenen og Franciskanerordenen. Middelalderens munkevesen har sine røtter ved Middelhavet. Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor de kunne dele måltider og ikke personlig ha noen eiendeler.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker i NIKU Petter B. Molaug
Kildene til kunnskap om middelalderens Oslo er tallrike, og mange forskjellige fagområder har produsert ny kunnskap. De skriftlige kildene som kongesagaene, lover og dokumenter har først og fremst vært brukt av historikere. I større og større grad har imidlertid det materialet som er fremkommet ved arkeologiske utgravninger fått betydning for vår oppfatning av middelalderbyen.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker i NIKU Petter B. Molaug
Clemenskirken er et spesielt sted i Oslo. Ingen steder kan vi følge byens historie lengre tilbake enn her. Denne kirken, som ble reist rundt år 1100, hadde stått i godt over 400 år da den ble revet.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.
- Detaljer
- Kategori: Middelalder-Oslo
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Artikkel til St. Hallvards dags utgivelse i 2013 av Petter B. Molaug, forsker i NIKU
I middelalderbyen var det klare, tradisjonelle forskjeller mellom kjønnene, både i privatlivet og i arbeidslivet. Utgangspunktet for arbeidsdelingen var bondegården hvor husfruen hadde nøklene til alle hus og rom og hadde ansvaret for forsyninger, mat og drikke, samt for barna. Mannen hadde hovedansvaret for jordbruksproduksjonen og binæringer som jakt og fiske. Han var også familiens overhode utad.
Les mer: Middelalderens kvinner og menn - i dette og det neste liv
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av professor Wenche Frølich
De som levde i Middelalderen var så langt fra garantert et langt og godt liv, snarere tvert imot. For levde man på den tiden, var det ingen tvil om at det var et utsatt, ja nærmest farlig liv man levde; døden hadde en stor plass og fantes overalt. Både geistlige, rike og fattige hadde samme skjebne, alle danset de med dødningene til sin grav. Døden hadde en offentlig funksjon og var ikke et privat anliggende.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av forsker i NIKU Petter B. Molaug
I Magnus Lagabøtes Bylov heter det at "på torget kan folk selge hva de vil". Senere kom det reguleringer som bestemte at tekstiler skulle selges fra stretebodene. I Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I østenden av torget munnet Nordre strete og Vestre strete ut. I vestenden fortsatte Bispealmenningen ned til sjøen og Bispebryggen.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av dr. philos Wenche Frølich
Til tross for arkeologenes iherdig arbeid for å grave frem grøtrester, er det umulig å si nøyaktig hvor gammel grøten her til lands. En av forklaringene kan være at grøt var så populært at man ikke lot det stå igjen rester etter seg. Men at grøten har betydd mye under middelalderen, er det ingen tvil om. På denne tiden dominerte nemlig jordbruk og selvforsyningshushold.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap, Universitetet i Stavanger
Middelalderens mat, et internasjonalt kjøkken
Det finnes lite kunnskap om hva man spiste i Norden i Oldtiden. Det er først når vi kommer til Middelalderen at det tegner seg et bilde av en matkultur. Gjennom ulike oppskrifter, kjøkkenredskaper og ikke minst malerier kan man gi en relativt pålitelig beskrivelse av maten og måltidene. Det er mat fra et internasjonalt kjøkken som kommer frem, noe som tyder på at man slett ikke satt hjemme på berget, men derimot beveget seg ut i den store verden.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av Marianne Vedeler Nielsen
Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?
For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
Av forsker i NIKU Petter B. Molaug
Om middelalderens klesdrakt med vekt på pilegrimenes klær
Middelalderen er en lang tidsperiode. Fra de første pilegrimsreisene på 1100-tallet til middelalderens slutt er det like lang tid som fra reformasjonen til i dag. I løpet av denne tiden skjedde det forandringer i klesdrakten. Utviklingen gikk til å begynne med fra snitt som beholdt stoffets rektangulære form fra vevstolen til snitt som mer fulgte kroppens former. Men middelalderen hadde også motesvingninger, med stor bruk av stoff, tettsittende klær, fotside gevanter eller tights.
- Detaljer
- Kategori: Dagligliv
I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.
Oslo i middelalderen