Middelalderbyen

Fra St. Clemens til St. Hallvard

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.

Ruiner i Hallvardskirken

Avstanden i distanse mellom de to kirkene er ikke stor, bare et par hundre meter. I middelalderen kunne man velge mellom Østre strete eller Vestre strete for å gå fra den ene til den andre. Det er heller ikke stor avstand i tid mellom byggetids-punktet. Clemenskirken i stein ble bygget rundt år 1100. Hallvards-katedralen stod ferdig, iallfall koret, i 1130. Da ble kong Sigurd Jorsalfar gravlagt der i sydveggen i koret. Noe større forskjell er det på tidspunktet da de to kirkene ble revet. Clemenskirken ble revet kort etter reformasjonen, trolig på 1540-tallet, mens Hallvardskatedralen stod helt til ca. 1660.

La oss se litt nærmere på disse to kirkene, to av i alt 10 kirker i Oslo på 1300-tallet, i tillegg til alle dem som lå utenfor selve byen. Hva skulle man med så mange kirker i en by med bare 3000 innbyggere ? Bortsett fra at folk oppsøkte kirken langt oftere enn vi gjør i dag, er det først og fremst kirkenes forskjellige funksjon som er årsaken til dette. Hallvardskatedralen var biskopens egen kirke og ble bygget som dette fra begynnelsen av, tidlig på 1100-tallet. Da var kirken som organisa-sjon godt etablert, og inntektene økte i form av tiendeskatten som måtte betales med en 1/10 av all jordbruks-produksjon, avgifter for kirkelige handlinger og, ikke minst gaver, fra kongen, fra stormenn og fra bønder.

I misjonstiden fulgte biskopen gjerne kongen og brukte kongens kirke når en slik var bygget. Clemenskirken kan ha vært en slik misjonskirke, ikke steinkirken som vi kan se ruinen av i dag, men den eldste forgjengeren til denne, en trekirke som må dateres tilbake til rundt år 1000. Det er graver som har ligget rundt denne eldste kirken som har gitt de eldste dateringene av middelalder-Oslo.

Det er rimelig at den eldste kongsgården lå i nærheten av Clemenskirken. Slik var det i Trondheim (Nidaros-kaupangen) før Olav den Helliges tid. Det styrker tolkningen at både i Oslo og Trondheim lot Harald Hardråde reise en ny kongskirke på midten av 1000-tallet, begge Mariakirker, dvs. at de var viet til Jomfru Maria.

Clemenskirken var sognekirke for den søndre bydelen i Oslo, går det frem av dokumenter fra 1300-tallet. Om den var sognekirke helt fra den ble bygget, rundt 1100, er mer usikkert. Formen er svært uvanlig i Norge fordi kirkerommet har pilarer langs midten på langs, dvs. at kirken er toskipet. Bare en annen tilsvarende kirke finnes i Norge, kirken på Hovedøya som ca.50 år etterat den ble bygget ble gjort om til kirke i Cisterci-enserklosteret. Hallvardskatedralen har to parallelle rekker med søyler, dvs. at den er treskipet som en basilika. Den er meget større enn Clemenskirken. Forskjellen økte senere i middelalderen. Mens Clemenskirken fortsatte å være omtrent som da den ble bygget, bare med tillegg av et sakristi inntil koret, ble Hallvards-katedralen kraftig utvidet på 1200-tallet. Den ble Norges nest lengste kirke, etter Nidarosdomen. Koret ble helt ombygget i gotisk stil, og det ble plass til en rekke altere viet til forskjellige helgener, i tillegg til st. Hallvard, st.Olav og Sta. Maria som var i den eldste kirken.

Hvis vi til slutt ser på de to helgnene som kirkene er viet til, St. Clemens og St. Hallvard, er det store avtander både i tid og distanse. St.Clemens var Peters 3. etterfølger som biskop i Roma og led martyrdøden rundt år 100 på øya Krim i Svartehavet, der han var blitt forvist og måtte arbeide i et steinbrudd. Han led drukningsdøden bundet til et anker, men ble funnet av sine tilhengere i et kapell av gull på havets bunn, da Gud skjøv vannet til side. Han ble gjenfunnet på 800-tallet av Cyrillus, slavernes apostel. En rekke kirker er viet til St.Clemens, fra Italia i syd til Norge i nord, fra England i vest til Russland og Ukraina i øst.

St.Halvards martyrdød nærmere 1000 år senere er en begivenhet som knapt fikk virkninger utenfor Øst-Norge og Vest-Sverige. Men for Oslo ble han den sentrale helgenen, flyttet fra Lier da den nye kirken til biskopen var bygget tidlig på 1100-tallet.