Middelalderbyen
Bispeborg og barokkhage
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.
Noen utgravde deler av borgens nordfløy er synlige i hagen, andre må man inn i hovedbygningens kjeller for å se. Dessverre er også mange middelalderrester blitt fjernet ved eldre byggetiltak, først og fremst ved utbygging av jernbanens områder i tiden rundt forrige århundreskifte. Etableringen av en barokkhage aktualiserer spørsmålet om hvilke historiske skikt som det skal legges vekt på å vise frem for publikum.
Hvilke levninger finnes fra de forskjellige skiktene ? Av middelalderens bispeborg finnes følgende bevar: Under Ladegården går hvelvkjelleren trolig tilbake til begynnelsen av 1200-tallet, bisp Nicolas Arnesens tid. Selve hvelvene er fra 1500-tallet. Deler av bygningen syd for hvelvkjelleren er bevart som lave murer, og utenfor bygningen er det i Minneparken steinfundamenter for broen over til Halvardskatedralen. I nordfløyen er det under provisoriske vernebygg litt av yttermuren mot nord og deler av nordfløyen fra ca.1300. "Bisp Nicolas kapell" er rekonstruert på toppen av jernbanetunnelen. Sydfløyen fra 1300-tallet er tildekket etter utgravningene i 1964.
Forvandlingen fra Bispeborg til Oslo Ladegård startet opp i 1523, da Bispeborgen ble skadet ved svenskenes anfall. Ved reformasjonen i 1537 ble mesteparten av borgen gitt til byens borgere for nedriving, unntatt de to bygningene i østfløyen som ble kronens eiendom. I 1554 flyttet biskopen over til østfløyen i det nedlagte Olavsklosteret. Da borgermester Kristen Mule tok over bygningen i 1579, bygget han nye bygninger oppå de gamle. Bl.a. slo han nytt teglhvelv i hvelvkjelleren og anla en flott sal over.
Det gamle byområdet var blitt åker og eng (Nordre og Søndre eng), og skulle hjelpe til med å forsyne Akershus festning. Den gamle bispeborgen ble ladegård. Bygningene klarte seg gjennom brannen i 1624, men opplevet reparasjoner og endringer gjennom hele 1600-tallet.
Etter en brann i 1722 bygget den daværende eieren, Karen Toller, den staselige hovedbygningen som står i dag, men med andre farger og helt annet interiør. Dagens utseende fikk bygningen i Helene Margrete Storms tid i 1750-årene. Sidefløyen mot nord ble bygget rundt 1770.
Oslo Ladegård er i dag representasjonslokale for Oslo kommune. Barokkhagen, som blir innviet 12. juni, i forkant av Oslo middelalder-festival, er en tilnærmet gjenskaping av anlegget som vises på et kart fra 1779 og er godt tilpasset Ladegårdens hovedbygning. Men den ligger oppå murer fra Bispeborgen sydfløy. Når hagen ligger der, er det viktig at gjerder rundt den ikke hindrer sikten mellom bevarte deler av Bispeborgen og middelalderbyen mot syd. Og nordfløyen fortjener et skikkelig vernebygg, ikke bare plastduk og bølgeblikk.
