Dagligliv

Middelalderdrakt

Av Marianne Vedeler Nielsen

Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?

For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.

Mannsdrakten

I vikingtid og eldre middelalder kan vi regne med at mange menn bar kjortel av enkelt snitt som rakk omtrent til knærne. Kjortelen var lukket foran og til å trekke over hodet omtrent som en busserull. Hvis du vil sy denne typen kostyme, kan halsåpningen lages enkelt som en åpen slisse, og eventuelt dekoreres med brikkevevde eller broderte bånd. Bolen kan lages av bare èn stoffbredde som syes sammen i sidene, med åpninger der ermene syes vinkelrett på bolen. Hvis du ønsker et mer iøyefallende preg, kan du sy mønstervevde bånd også ved håndleddene og langs nederkanten av kjortelen. Et enkelt belte av lær er fint å ha rundt livet. Til den korte kjortelen hører det med enkle, lange bukser eller "brok" med eller uten føtter. Disse lager du av mykt, føyelig og enkelt stoff, gjerne toskaftet lin. Lag buksebena smale nederst, men ha god vidde i livet. En snor i løpegang kan brukes til å snurpe sammen broken i livet.

I denne perioden fungerte kappen som over-klassesymbol. Hvis du har lyst til å opptre som overklassemann bør du sy deg en kappe og utstyre kjortelen med ekstra forseggjorte pyntebånd. Kappen skal være rektangulær eller sirkelskåret, og festes med spenne enten på brystet eller over høyre skulder. Du kan også bruke bånd sydd i løpegang som kappefeste. Ekstra fine kapper kan fores med skinn.

Ved overgangen til 1200-tallet skjer det en endring i mannsdrakten. Kjortelen blir ankellang. Endringen skjer først i de øverste samfunnslag, og slår nok ikke igjennom over alt. Denne typen kjortel er videre og mer stoffrik enn før. Lengre kjortler gjør brokene klumpete og til dels overflødige. Skal du sy deg en drakt fra 1200-tallet, sats i stedet på "hoser", det vil si vevde strømper med fot som du holder oppe med remmer i belte rundt livet. Under kjortelen kan du ha en kort underdel eller skjorte, men uten knapper. Alle livplagg er fremdeles til å trekke over hodet. Drakten bir festlig med en overkjortel i kontrastfarge med splitter foran og bak. Splittene kan gjerne lages slik at de rekker nesten opp til skrittet.

1300-tallet er et begivenhetsrikt århundre for mannsdrakten. Fra midten av århundret blir drakten igjen kortere, og bena får lov til å synes. Endelig splittes kjortelen opp foran, og knapper og hemper gjør sitt inntog. Dette gir mulighet for trangere, mer formsydde klær. Det er derfor noe mer utfordrende å sy kostymer fra denne perioden enn de enkle kjortlene fra tidlig middelalder. Til gjengjeld er draktuttrykket frodigere, og du har mulig-het til å velge mellom et vell av drakt-detaljer. Her skal vi bare konsentrere oss om hovedtrekkene.

Kiler satt inn i nederkant av kjortelen er et trekk som er viktig å merke seg. Trekantede stoffstykker syes inn i drakten med spissen pekende opp mot livet. Dette gir mulighet til å formsy kjortelen, og du får frem det spes-ielle bølgende, kroppsnære snittet som er så typisk i 1300-tallets billedfremstillinger. Kilene har tydeligvis vært av betydning som motedetalj også når de ikke har noen spesi-ell funksjon. I bevarte middelaldertekstiler finnes det flere funn av falske sømmer som illuderer kiler.

Kjortlene blir etter hvert kortere igjen, og broken kommer tilbake, nå i en strammere og mer tettsittende utgave. Kappen blir trolig tilgjengelig for større deler av befolk-ningen på 1300-tallet. Du kan sy den rektangulær eller halvsirkelformet. En artig motedetalj som kommer fra midten av århundret er påsydde små bjeller på drakten som ringler når du går.

På 1400-tallet blir mannens korte kjortel enda kortere og mer kroppsnær, og vi kan nå kalle den kofte. Den ble hos enkelte moteløver så kort og kroppsnær at øvrig-heten fant det støtende flere steder i Europa. Det ble laget forordninger for å dempe uvesenet, og igjen ble det tatt utgangspunkt i sosial rang når drakten skulle utformes. I en engelsk forordning heter det: "Ingen ridder under lords, esquires eller gentlemans rang skal bære kappe eller kofte som ikke dekker hans intime deler når han står oppreist". Etter hvert kommer skamkapselen, formet for å skjule mannens edlere deler. Utover på 1500-tallet blir denne mer og mer brukt til å fremheve disse, og den kan derfor gjerne lages i kontrastfarge til koften.

Koftens halsparti forandrer seg markert på 1400-tallet. Dersom du ønsker en drakt fra tidlig 1400-tall kan du sy en oppstående hals på koften, ca. 5-8 cm høy. Hvis du har valgt en lukket kofte uten knapper, kan du lage en lukkeklaff med hempe i halsen, slik at koften lettere kan trekkes over hodet. En slik kofte med høy hals og lukkeklaff er funnet i Sogn og Fjordane. Ovenfor finner du et enkelt snittmønster av denne drakten.

I siste del av 1400-tallet blir hals-utringningen trolig dypere, og for første gang begynner skjortebrystet å spille en synlig rolle i drakten. Hvis du har tid og sans for detaljer, kan du nå briljere med brodert skjortebryst. En annen artig detalj som kan live opp kostymet er stoffstrimler skåret ut som tunger. Bruk gjerne kontrast-farger og sy strimlene fast som besetning på ermer og koftekanter.

Kvinnedrakt

Kvinnen bærer hellang kjortel gjennom hele middelalderen. Kjortelen kan du sy så lang at den så vidt dekker tærne. Dersom du vil lage en drakt fra 11- eller 1200-tallet kan du lage slissehals eller svakt v-formet utring-ning på kjortelen. Lange hengeermer er også typiske for denne perioden. Kjortelen skal være rett og vid, og ermene kan klippes i samme stykke som bolen, altså uten verti-kale ermesømmer. Ermeåpningene lager du også vide.

Etter ca. 1200 blir det trolig moderne med overkjortel også for kvinner. Denne lager du litt kortere enn kjortelen, og den trenger ikke ermer. Det gir fin effekt dersom du syr overkjortelen i en annen farge enn kjortelen, gjerne i en skarp kontrast som rødt over grønt. Ønsker du en enda mer slående effekt er det fint å splitte opp overkjortelen i sidene, og fore den med stoff i enda en kontrastfarge, for eksempel hvitt. Det hvite vil da synes i splittene når du går.

Kvinnekjortelen fra 1300-tallet har gjerne avrundet, moderat utringning og er uten søm i midjen. Kiler er viktige også her, og gir drakten passform og eleganse. Lag kilene lange, så de rekker fra kjortelens nederkant og helt oppunder ribbeina. Ermene på 1300-talls drakten kan du lage rett avsluttet ved håndleddene eller knokene, eller avsmalende mot håndleddet og forsynt med knapper nedenfor albuen. Knap-per ser ellers ikke ut til å ha vært like vanlig i frontåpningen på kvinne-drakten som på manns-drakten.

En spesiell effekt får du dersom du syr store, buede ermeåpninger eller "helvetesvinduer" på overkjortelen. Disse kan gjerne rekke fra hofte til skulder og svinges inn over bryst og mage. Husk å bære drakten din med S-holdning: brystet inn og magen ut!

På 1400-tallet blir det etter hvert større forskjell på livdelen og skjørtet i kvinnedrakten. Delene forblir imidlertid sammensydd til ca. 1500. Dersom du har lyst til å lage en 1400-tallsdrakt kan det være en ide å lage bryststykket plissért eller rynket. Lag små, tette og runde vertikale folder med parallelle rynketråder gjennom stoffet med ca. 3cm mellomrom. Høyt liv oppunder bysten hører med, og kan gjerne markeres med bånd i kontrastfarge. Denne drakten tillater en større halsutringning ned mot bysten. Det er verdt å merke seg at de klare, sterke fargene ikke lenger er så dominerende. Svart og brunt ser etter hvert ut til å gjøre seg mer gjeldende. For høystatuskvinner blir det i denne perioden moderne med slep, også kalt djevelens danseplass.

Hodeplagg

Gifte kvinner bar på 1200-tallet hodelin, det vil si et tynt, toskaftet linstykke som henger ned over panne, hals og skuldre. Etter ca. 1250 ble trolig dette ofte supplert med et hakelin. Dette karakteristiske hodeplagget som gir ansiktet en bølgende, myk innramming er gjengitt i mange av middelalderens billedfremstillinger. Hårnett laget i sprangteknikk er et annet aktuelt hodeplagg fra denne perioden.

Kaprunen, eller den store hetten med skulderslag, ser ut til å ha vært kjent i Norge fra ca. 1200. På 1300-tallet blir skulderslagene noe kortere, og hetten får en lang hale eller "strut" som henger ned fra bakhodet. Struthettens hodedel og skulderslag kan klippes i ett stykke. Bruk gjerne kraftig ulltøy. For å få tilstrekkelig vidde i skulderslaget skråskjæres dette bak. En eller to kiler settes inn i nakken, lengst nede ved fallen, og eventuelt under haken.

Struten kan syes på bakhodet til slutt, eller eventuelt klippes ut som forlengelser av hettens hodedeler.

Struthetten kan lages på flere ulike måter. Nedenfor ser du mønstertegninger av to origi-nale middelalderhetter. Lengden på struten markerte status. Pass derfor på at struten ikke blir for lang hvis du skal kle deg ut i "den jevne manns drakt". Ca. 40-50cm er nok

På 1400-tallet kunne struthetten bæres som lue, med issen stukket inn i hettens opprinnelige ansiktsåpning, og struten viklet rundt hodet som på en turban.

Uansett hva slags kostyme du planlegger å sy, kan det være lurt å på forhånd bestemme seg for om du skal illudere rik eller fattig, gift eller ugift. Da er det lettere å finne frem til et tidsriktig kostymesnitt. Hvis du har lyst til å lese mer om drakter fra middelalderen kan disse bøkene være en grei begynnelse: