Oslo gård i vikingtiden og nordre bydel

Av arkeolog Petter B. Molaug
Hallvardskatedralen ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Om den stod ferdig i 1130, da Sigurd Jorsalfar ble gravlagt i sydveggen ved koret vet vi ikke. Oslo var hovedsetet for Østlandsbispen fra rundt 1100. Da er Oslo nevnt i en liste over europeiske bispeseter, kalt Firenze-listen. Før den tiden var biskopen mye på reise sammen med kongen uten fast sete, men sannsynligvis var han mye i Tønsberg. Adam av Bremen kaller ham for Vikverjabiskop.
Det er liten tvil om at det var kongen som skjenket tomten for både Hallvardskatedralen og bispegården til biskopen. Kongen eide i utgangspunktet hele bygrunnen i Oslo. Hvis vi ser på naturtopografien, er dette de mest dominerende tomtene i området. Men hva var det på tomtene før biskopen slo seg ned her?
Meget tyder på at dette var det naturlige stedet for en gård i vikingtiden, gården Oslo. På området for Oslo gate 6 er det funnet en åker som har kunnet dateres til 900-tallet og noe inn på 1000-tallet. Plogspor er også funnet på St. Hallvards plass. Det at byen tok navn etter en gård er ikke uvanlig i tidlig middelalder. Det at hele området fikk navnet Oslo – Osloherad – kan tyde på at gården var viktig. Og den må ha vært i kongens eie. At det ikke er funnet noen konkrete spor av større gårdsbygninger kan skyldes at mange levninger har vært fjernet i moderne tid, og at de arkeologiske undersøkelsene ikke er gjort med gode nok metoder. De fleste ble utført for 85 år siden eller mer.

SkigardSkigard fra 1000-tallet. Funnet ved arkeologiske utgravninger i Oslo gate 6

Navnene Geilene og Gatene kan ha sammenheng med gården Oslo. Begge er tradisjonelle betegnelser på fegater, passasjer med gjerder inntil som skulle lede buskap fra fjøs og innhegninger og ut på beitemarkene og hindre at vekstene i innmarken ble spist.
Både nord og syd for bispeområdet ble marken lagt ut til bytomter på 1000-tallet. I nord kan dette ha skjedd på midten av 1000-tallet, ut fra arkeologiske datering i Oslo gate 6. Sannsynligvis ble Geilene gjort om til en bygate, omtrent fra området ved den senere Olavskirken og rett frem over Hovinbekken. Herfra fortsatte den over Åkeberg og Enerhaugen, i middelalderen kalt Valkaberg. I Håkon Håkonssons saga står det skrevet at kongen lot bygge en borg på Valkaberg (1240 eller før?), men lot den siden føre til Nikolaikirken. Det kan være at steinen ble brukt til byggearbeider inne i byen. Valkaberg kan alt tidlig ha vært et viktig forsvarssted. Mot nordøst gikk Gatene opp mot Marterstokker fra området øst for Hallvardskirken.
Korskirken har man tidligere datert til etter 1240 fordi den ikke nevnes som en av kirkene som hertug Skules menn søkte tilflukt i under slaget det året. Men alt tyder på at kirken ble bygget i stein alt på 1100-tallet, samtidig med eller ikke lenge etter Clemenskirken i stein (1130-årene). Nonneseter kloster på nordsiden av Hovinbekken nevnes først i 1161, og da som en stedsangivelse i Snorre skildring av slaget på isen mellom kong Inge og Håkon Herdebrei. Bekken kalles for øvrig vanligvis Nonnebekken i senere middelalderkilder. I 1186 fikk klosteret Aker gård, som da var blitt prestegård, og alle inntektene fra gården og kirken i gave fra biskop Helge. Det er gjettet på at dette kan være grunnleggelsen. Trolig er klosteret eldre. Ole Egil Eide har foreslått at kongemakten grunnla to benediktinerklostere i første halvdel av 1100-tallet, et for nonner (Nonneseter) og et for munker (Hovedøya). Ved graving for nybygg i Hollenderkvartalet er det funnet graver fra Nonneseter klosters kirkegård, men trolig fra senmiddelalderen.
Nord for Hovinbekken er det ved arkeologiske undersøkelser i Botsparken øst for Grønlandsleiret funnet levninger etter smievirksomhet fra tiden rundt 1600 og tilbake i senmiddelalderen. For å komme nordover og vestover til lands kunne man ikke gå langs strandkanten her, men lenge gå over Åkeberg og Enerhaugen fordi det langs vannet var for vått og leirete (derav navnet Leiran/Leret). Grønlandsleiret ble ført frem til den nye Vaterlands bro i 1654. Herfra gikk Brugata (Opprinnelig Vaterlands storgate) videre til Storgata og Stortorget.

Oslo900

 

Oslo på 900-tallet. Ill. Marianne Brochmann