Kontaktinfo
Eketorps borg på Øland
– en borg fra overgangen mellom hedensk og kristen tid
Tekst og bilder: Wenche Frølich
Da jeg reiste til Øland i sommer var jeg slett ikke klar over at jeg hadde kommet til ”Borgenes Øy”. Øland som ligger bare en bro fra Kalmar, er en lang og smal øy som for mange er kjent for sine åpne Alvarområder. Alvaret er flate marker av kalkheller og som før var dekket med trær. Men for å få brensel under den værharde vinteren ble trærne hugget ned, og Alvaret ble kjent som åpne områder som nesten helt manglet trær. Nå begynner trærne igjen forsiktig å dukke opp. Ettersom Øland er så flat og har et så åpent landskap, kan fortidsminner sees tydelig og man skjønner at denne øya er et av Nordens mest fortidsrike landskaper. De fleste av øyas synlige fortidsminner stammer fra jernalderen (500 f Kr -1050 e Kr) som var Øland virkelige glansperiode. På denne tiden var folket på øya et reisende folk og de hadde kontakter med land både i syd- og sydøstre Europa.
Eketorps borg som ligger på helt syd på Øland ble grunnlagt 300 – 400 e Kr og man tror at den opprinnelig var en tilfluktsborg. Bøndene valgte å legge borgen på grensen mellom det steinfylte Alvaret og våtmarken, da kunne de forsvare seg, men også få vann. Inne i borgen har man funnet en vannkilde som nok var helt avgjørende for plasseringen. Eketorp er bygget som en ringmur som omslutter en tilnærmet sirkelrund borggård. Eketorps borg er Sveriges eneste totalundersøkte og rekonstruerte fortidsminneborg. Men det tok hele 10 års arkeologiske undersøkelser før man klarte å kartlegge borgens historie.
Livet på den sørlige enden av Øland ble på 400 e Kr mer urolig og de som bodde her søkte beskyttelse mot fienden angrep. Eketorp utvidet seg og det ble bygget en ny mur utenfor den gamle og man bygger også 53 hus innenfor borgmurene som rommet 160-200 personer. Borgen ble som en befestet by, som var permanent bebodd under mange hundre år. Men også et antall gårder flyttet inn i borgen. Faktisk ble livet inne i borgen ganske så likt livet utenfor borgen. Man hadde blant annet både hester, kyr, sauer, geiter, griser og høns. En gård inne på Eketorp besto av et fjøs, et lagerhus og et hus til å bo i. I hvert hus bodde det en familie på seks til åtte personer. Kvinnene vevde de stoffer man trengte til klær og de malte korn til brød og grøt. Kjøttet ble røkt, og de voksne drakk øl, men barna fikk surmelk. Mennene hadde verksted hvor de hadde utførte lettere håndverk. Under 600 – tallet flytter folk ut fra Eketorp igjen og den fungerte nok engang som tilfluktsborg, men så etter hvert stå den bare og forfalt i over 500 år.
Eketorp under Middelalderen
Men så rundt 1170 flytter man inn i borgen igjen og da er den mer eller mindre en ruin. Det som kalles Eketorp III ble bygd på restene av den tidligere bebyggelsen for at man skulle få en plan bakke å bygge opp nye hus. Den tidligere borgmuren ble forsterket og man bygde ytterligere en ytre ringmur, noe som gjorde at borgens diameter ble nesten 120 meter. Muren skulle forsvare angrep på den indre ringmuren. Mellom de to murene fikk også smedene sine verksteder.
Det samfunnet som nå flyttet inn var av en helt annen karakter enn tidligere, ikke bønder som før, men en befolking 
som forsørget seg på handel og handverk. Istedenfor hus med steinvegger, bygget man nå lange huslengder med trevegger som hvilte på murer av stein og som hadde torvtak. Dette var den tradisjonelle ølanske byggestilen som var som lengder av avgrensete rom. Mellom husene var det gater og små smug. Det var bare en stor ildkilde innenfor Eketorps murer, noe som mest sannsynlig var et borgens sentralkjøkken, hvor man lagde felles mat til alle som bodde i borgen. Man var hele tiden svært bevisst på brannfaren med den tette trebebyggelsen. Flere av de husene som lå nærmest ringmuren fungerte som borgens stall. I nord lå lageret for mat og det var her man saltet inn både kjøtt og fisk.
Dette var altså et strengt organisert samfunn, og for at det skulle kunne fungere så krevdes det et utrolig samordnet styre. Dette samfunnet fungerte da også i 70 år. Middelalderens Eketorp var til forskjell fra den forrige perioden ikke en bondelandsby, men hva man kan kalle en Middelalderby med et åpent torg. Men Eketorp III var ingen by, men et militært anlegg som med sine seks vel fungerende smeder som produserte våpen og utstyr til hester og ryttere. I borgens sydøstre ende lå militæranlegningens sjef og i husene nærmere torget lå mannskapets enklere hus. Det fantes også kvinner og barn på borgen, for offiserene hadde tatt med seg sine familier. Ja i hele borgen var det full aktivitet for alle typer av håndverk. Også under denne perioden ble det drevet jordbruk i borgen, men man var ikke selvforsynt. Mye av det man trengte måtte derfor kjøpes utenfra.
Men Øland ligger utsatt til, både med angrep fra nord av den mektige Sverkerslekten, men truet av vendere og kurer, henholdsvis vestslaviske folk fra Holstein og Lolland og et folkeslag fra Russland. Etter hvert mistet Sverkerslekten sin rett til den svenske tronen, og frem til 1240 spilte Eketorp en viktig rolle i forsvaret mot slaviske folk og dansk trussel. Da ble Eketorp erstattet av de mer moderne forsvarsanlegninger i Borgholm på Øland og Kalmar på fastlandet.
Det moderne Eketorp
Etter de store utgravningene som ble foretatt på 1970–tallet, ble det bestemt at man skulle gjøre Eketorps borg unik. Den skulle restaureres og få sitt opprinnelige utseende. Så 1978 begynte prosjektet ”Gjenopplivning av Eketorp”. Murene ble bygget opp og steinhus og middeladerhus ble oppført. Man skulle se hvordan borgen så ut under de ulike periodene. Det ble dessuten bygget at museum med en del av alle de 26000 gjenstander man hadde funnet i borgen under utgravningene. For å gjøre borgen levende ble det satt ut ulike dyr hver sesong på borgen. Disse dyrene tilhører gamle svenske raser som er vant til det magre beite og klimaet på øya. Dyrene får gå løse på gården.
Det er fokus på at de besøkende skal kunne oppleve både jernalder og middelalder gjennom ulike aktiviteter og håndverk. Her farges garn, her smies kniver, her bakes brød og her leker barna leker fra de ulike epokene. Eketorp har en visjon om at de inne 2014 skal være den mest fornemme av alle anlegg i Østersjøområdet som interesserer seg for arkeologi og levende historie. Eketorp er fra 2002 drevet av Kalmar läns museum via en konsesjonsavtale mellom Riksantikvarieämbetet og Kalmar läns museum. Plassen skal gjøres levende for alle besøkende og for skoler.
