Presse
FULLFØR MIDDELALDERBYEN!
Torsdag 3. juni 2021 hadde Middelalder-Oslo denne kronikken i Aftenposten, ført i pennen av leder i foreningen Odd Einar Dørum og nestleder Petter B. Molaug.
En milli
ardinvestering i et storslagent nytt tunnelsystem endret på 1990-tallet biltrafikkens vei gjennom det sentrale Oslo. Denne trafikk-omleggingen åpnet for mer menneskevennlige levekår for beboerne i Gamlebyen. Samtidig skulle den gi byens befolkning en mulighet til å oppleve Oslos første bysamfunn som helt og sammen-hengende, ikke bare som enkeltstående ruiner. Dette er hensikter som det er viktig å huske i dagens byutvikling.
Illustrasjon: Det moderne Bjørvika i vest (t.v. i bildet) møter Oslos fortid med Vannspeilet og Middelalderparken i øst. Foto: Petter Molaug.
Gjenskapt sammenheng
I løpet av 1990-tallet ble det gjort store og viktige grep for å gjenerobre helheten i byen som lå her øst for Bjørvika fra rundt år 1000 til 1624.
Den fire felts brede bymotorveien Loenga bru fra 1960-tallet var en effektiv sperre for å kunne oppleve sammenhengen i middelalderbyen. Det nye tunnelsystemet gjorde den overflødig, og i 1996 ble den revet.
Terrenget rundt ruinene av Clemenskirken ble restaurert og ble erklært som «Oslos tusenårssted» til det store byjubileet i år 2000.
Vannspeilets strandlinje
Før byjubileet, helt på slutten av 1990-tallet, hadde Oslo kommune kjøpt NSBs område med godsterminalen på Sørenga.
Prislappen var 60 millioner kroner, og kommunen satte i tillegg av 40 millioner til å opparbeide det tidligere sporområdet rundt Mariakirkens ruiner og jernbanens tidligere lokomotivverksted.
Denne kraftinvesteringen gjorde det mulig å starte realiseringen av en middelalderpark der. Satsingen skaffet byen tilgang til Mariakirkens ruiner. I tillegg sto visjonen om et vannspeil sentralt. Dette skulle tjene tre hensikter:
- Vise middelalderbyens strandlinje og derved synliggjøre hvor Oslos havneområde ut mot Bjørvika hadde vært.
- Skape en visuell buffer mot Bjørvikabyen, dagens bysamfunn rett ved siden av.
- Markere en lengst mulig tydelig grense mellom Oslos middelalderfortid og nåtidens by.
Planlagt gjenoppbygging
I 2004 ble den store reguleringsplanen for hele Bjørvika stadfestet. Sammen med den senere Landskapsplanen for Middelalderparken fra 2015 legger den grunnlaget for å gjenskape en helhet i Middelalderbyen.
Utover på 2000-tallet startet arbeidet med å markere at Oslo vokste fram som en havne- og handelsby ved Vannspeilet. Kulturetaten la fram omfattende planer for et «Middelalderbelte», fikk bygget en kopi av en middelalderbåt som skal ha tilhold på og ved Vannspeilet og foreslo bygget et havnemiljø med brygge, sjøboder og naust til båten.
Foreningen Middelalder-Oslo laget et omfattende «Framtidsbilde for Oslo Middelalderby» med gjenoppbygging av et stort havneanlegg som ett av tiltakene.
Samtidig skisserte Landskapsplanen for Middelalderparken et bryggeanlegg og la opp til en gjenoppbygging av middelalderbyens sentrale veifar, Vestre strete og Clemensallmenningen.
En grense for historien
Den store Bjørvikaplanen av 2004 tok med seg grunnidéen i tidligere planer om en tydelig grense mellom Oslos fortid og nåtid.
På tomtearealet C6 (markert rosa), på middelaldersiden av denne grensen, skulle det reises et nytt bygg for Kulturhistorisk Museum. Dette skulle markere områdets historietyngde sammen med de nærmeste naboene, Oslo Ladegård og Middelalderparken.
Et nytt Kulturhistorisk Museum her ble imidlertid gjort avhengig av å få flyttet vikingskipene fra Bygdøy. Museumsplanene falt bort i 2009 etter en lang og følelsesladet debatt om flytting. C6 ble derfor stående som en ledig mulighet inntil en stadig mer ferdigbygget Bjørvikaby.
Ingen omdefinerte det til ikke å skulle bli en del av det historiske Oslo med en tydelig grense til dagens by.
Tre forslag om ny bruk
Under en lang byggeperiode for Follobanen har det i C6 vært en midlertidig brakke- og anleggslandsby som skal fjernes når denne er ferdig.
I disse dager forberedes høstens politiske behandling av tre forslag om hvordan denne siste ledige tomten i Bjørvikaplanen da skal brukes.
Det er viktig å minne om at 1990-tallets statlige milliardinvestering i dagens tunnelsystem og kommunens millionsatsing på en Middelalderpark med Vannspeil forutsatte en gevinst i form av en tydeligst mulig opplevelse av byhistorien.
To av forslagene for tomten C6 har fullstendig glemt denne opprinnelige tanken og har bare foreslått en forlengelse av den tette Barcoderekkens moderne bygninger.
Det tredje forslaget kommer fra Byantikvaren og foreslår en visuell fortsettelse av Vannspeilet.
Der har man tatt på alvor den opprinnelige hensikten med hele omleggingen av trafikksystemet, at dette området er en del av det historiske Oslo ved siden av Middelalderparken og Oslo Ladegård.
Et lite vannspeil på nordsiden av Bispegata vil tydelig markere Middelalderbyens havnelinje mot Bjørvika. Også her vil man kunne oppleve at man var inne i det gamle bysamfunnet.
Forlenge Vannspeilet
Ideelt sett skulle Vannspeilet bare blitt forlenget under en ny Bispegata bro. Men siden grunnen under veiløpet i dag inneholder nødvendige tekniske installasjoner og ledninger, lar det seg ikke gjøre. Det gjør Byantikvarens forslag med å anlegge en tydelig fortsettelse av strandlinjen på nordsiden av Bispegata til en god løsning.
Å bruke den vestligste delen av den ledige tomten C 6 til et historieforsterkende Vannspeil vil være å komme et viktig skritt nærmere hensikten med den store veiomleggingen fra 1990-tallet.
Å bygge opp et havne- og bygårdsanlegg også der, vil ytterligere kunne styrke denne opplevelsen. Dessuten vil dette være et meget godt alternativ for Gamlebyens innbyggere, et blått og grønt miljø med vann, park, historie og kultur, slik som Gamlebyen beboerforening har påpekt i Aftenposten i sin støtte til Byantikvarens alternativ.
Det er nå vi har sjansen til å gi Oslos innbyggere en enda sterkere visualisering av byens opprinnelse som havne- og handelsby. Samtidig vil denne bruken av tomten C6 virke som en sterk og naturlig visuell buffer mot dagens moderne bysamfunn og derved, en god og historieavklarende grense mellom Oslos fortid og nåtid, samtidig som området vil bli til glede for dagens beboere i Gamlebyen.
