Middelalderområdet etter Follobanen

Jernbaneverkets valg av traséer, høyder og utføring av ny Follobane inkludert omlegging av dagens Østfoldbane har stor betydning for Oslo middelalderby og den fremtidige middelalderparken. Foreningen Middelalder-Oslo har øvd sterkt påtrykk på Jernbaneverket og Oslo kommune. Reguleringsplanen for Follobanen er nå vedtatt av Oslo bystyre, med noen viktige føringer. Men hvordan skal området se ut når anleggsarbeidet er ferdig?

Oslo kommune, Plan og bygningsetaten og Jernbaneverket har satt i gang en prosess for å finne gode løsninger på utformingen av området som blir berørt av Follobaneut-byggingen – etter at kulverten med sporene er bygget ferdig. Tre forskjellige team har fått i oppdrag å komme med konkrete forslag til hvordan Middelalderpakren med tilliggende områder skal bli ut fra krav til tre forskjellige funksjoner, en historisk park, en nærmiljøpark og en eventpark (sted for festivaler etc). Forslagene fra de tre parallelloppdragene blir ferdige i vinter, og de beste ideene vil bli samlet i et forslag til plan. Denne skal bli brukt både av Jernbaneverket og Oslo kommune. Vi krysser fingrene for godt samarbeide og ikke for meget krangling om utgiftene.

Interesseforeningen Middelalder-Oslo har uttalt seg til Jernbaneverket og Oslo kommune om Jernbaneverkets planer for frem-føringen av kulverter og spor. Spesielt har foreningen arbeidet for å få senket utgående spor for Østfoldbanen for å hindre siktbarrierer, for å kunne tilbakeføre terrenget best mulig i forhold til hvordan det var i middelalderen og for å kunne føre frem en rekonstruert Alnaelv ned til vannspeilet.

Det er noen punkter som er svært viktige for middelalderbyen, både bevaring og formidling. De har det til felles at det ikke er opplagt hvem som skal betale for dem, og om de blir realisert. Her skal kommenteres noen av de viktigste.

Nordfløyen i Bispeborgen

Her skal kulvertportalen til dagens Østfold-banespor og servicespor til Lodalen flyttes lengre ut mot nordvest. Dette gir mulighet til en større og bredere åpning til området fra Oslo gate, nord for «Bisp Nicolas kapell». Men det gir også mulighet til å skifte ut vernebyggene med bølgeblikktak og plastvegger med mer solide bygg. Dette er en enestående mulighet til å bygge et sammenhengende vernebygg som kan illudere den toetasjes fløyen som var her i høy- og senmiddelalderen. En annen etasje med utillingslokaler og glassgulv hvor man kan se ned på ruinene og en første etasje med innsyn utenfra, fra sør. Vernebygg vil nok Jernbaneverket ikke bygge, selv om jernbanen i sin tid var skyld i de store ødeleggelsene. Oslo kommune og Kulturhistorisk museum er mer naturlige tiltakshavere, KHM særlig hvis det ikke blir noe museum i Gamlebyen.

Underjordiske lokaler vest for Follobanekulverten

Jernbaneverket har gått med på å inkludere rekonstruksjon av middelalderterrenget fra østsiden av Follobanekulverten og ned til Vannspeilet. Inntil vestsiden av kulverten er det mulighet til å bygge underjordiske lokaler under det rekonstruerte terrenget. Dette vil være et viktig grep for å fjerne bygninger, konstruksjoner og infrastruktur som ellers ville skjemme middelalderparken. Her er det mulig å kjørevei til Lokomotivverkstedet, parkeringsplasser for arrangementsutstyr som er nødvendig ved f.eks. Middelalderfestivalen, infrastruktur mellom rekonstruerte bygninger i parken, utstillinger, lager etc. Et stort poeng er at det må tas standpunkt til dette før byggingen tar til. Dette er en utfordring til Oslo kommune.

Markeringer og rekonstruksjoner av gater, bygninger og konstruksjoner

Dette er sentrale punkter i parallelloppdra-gene, og det blir spennende å se hvilke forslag som blir lansert. Etableringen av middelaldergatene som gangveier ligger fast i reguleringsplanen for Bjørvika. Men det er svært viktig at disse blir gitt traseer og utforming som gjør at de gir en opplevelse av gatemønsteret som var. Spesielt er det viktig at utformingen gjør at de skiller seg ut fra moderne veier og stier. Det må f.eks.være mulig å markere gateløpene der disse går der det er moderne gater, f.eks. Bispeallmenningen. Bygninger og bygårder kan markeres i terrenget eller rekonstrueres. Det må legges til rette for rekonstruksjoner også i de tekniske installasjonene under bakken.

Havneområdet med rekonstruksjoner

Det har vært foreslått rekonstruksjon av sjøboder ved enden av Clemensallmenningen nede ved Vannspeilet. Selvfølgelig bør det også være en middelalderbåt. Kulturetaten har foreslått et «båtverft» med bygging av en kopi på stedet. På 12- og 1300-tallet har det vært brygger med sjøboder langt ute fra land, kanskje med gangveier ut til dem. Det har ikke vært en slik brygge eller gangvei rett ut fra odden ved Mariakirken. Like fullt er det planlagt en gangvei her, fra Kongsbryggene – siktkorridoren mot Bjørvika og Akershus – inn til Maria¬kirken. Dette er helt uhistorisk og er en helt feil plassering av en bro, dersom det i det hele tatt er nødvendig med en slik. Broen vil også hindre sikten her siden den ikke kan fundamenteres i selve Vannspeilet, men vel må ha en bue eller formes som en hengebro.

Alnaelva rekonstruert

Vannspeilet er i dag en dam med vann «fra springen» som sirkulerer gjennom et sandfilter. Å få tilførsel av vann fra Alnaelva ved å gjenskape det gamle elveløpet er noe som Oslo Elveforum har arbeidet hardt for og som Middelalder-Oslo støtter sterkt. Jernbaneverket legger til rette for en slik gjenskaping av Alnaelvas nedre løp i nordvestre del av Loenga. Men det vil være opp til Oslo kommune å finansiere selve elveløpet og de modifiseringene av Vannspeilet som da må til, bl.a. utløp til Bjørvika/Bispevika.

Det er viktig å påvirke ikke bare Jernbaneverket, men også Oslo kommune til å prioritere anlegget av en ny og stor middelalderpark i det som Kulturetaten har valgt å kalle for «Middelalderbeltet», fra Bispeborgen og Hallvardskatedralen og ned til Kongeborgen, Mariakirken og Vannspeilet på Sørenga. Her har foreningen Middelalder-Oslo en stor oppgave.