Uttalelser
Høringsuttalelse: Kulturhistorisk museum (UiO), Bjørvika. Reguleringsplan med konsekvensutredning 2008
IOM ber om at hensynet til de middelalderske strukturene i Gamlebyen, strandlinjen mot Bjørvika, gateløpene og topografien blir ivaretatt ved oppføring av nytt Kulturhistorisk museum. Middelalderbyen i Oslo er nettopp unik nettopp fordi så store deler av den middelalderske topografien er lesbar eller kan gjøres lesbar i dagens og fremtidens Gamlebyen, i tillegg til de mange bevarte levningene av middelalderens kirker, klostre og borger. Dette innebærer bl.a. forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata og markering av det historiske skillet mellom Bjørvika og Gamlebyen ved at det reises forskjellig type bebyggelse i de to områdene.
IOM går inn for bebyggelsesalternativ 2 med museumsbygningene nord for Biskpegata. Imidlertid vil en markert inngang til museet fra Middelalderparken på Sørenga, dvs. på sørsiden av Bispegata, i området for Borgen eller noe vest for denne kunne trekke museumsaktiviteter inn i parken og legge gode premisser for et samspill mellom museet og middelalderstrukturene. Vi vil også peke på muligheten for museumsbebyggelse under bakkenivå i østre deler av området sør for Bispegata. I alternativ 1 er det lagt opp til 20.000 kvm slik bebyggelse.
Hovedgrunnen til valget av alternativ 2 er ønsket om at hele området mellom Bispegata i nord og Lokomotivverksted i sør skal bli utviklet til en flerbrukspark der hensynet til middelalderlevningene og middelalderstrukturene er det overordnete. Muligheten for rekonstruksjon av middelalderbygninger og andre typer konstruksjoner i tilknytning til gateløpene og Vannspeilet er svært viktig å få realisert. Slike bygninger kan også ha funksjoner i forbindelse med KHMs virksomhet. Forslaget om rekonstruksjon av det opprinnelige terrenget og overbygging av et nedsenket jernbanespor "Klypen" er elementer i alternativ 1 som uansett bør gjennomføres. Dette kan også innbefatte parkeringsplass for et opplevelsessenter i Lokomotivverkstedet. Parkering på bakkeplan inne i Middelalderparken slik det er foreslått fra Middelalderbyen AS vil vi sterkt motsette oss.
Alternativ 2 kan etter IOMs mening kombineres med underjordisk bebyggelse sør for Bispegata slik som foreslått for alternativ 1, og kombineres med rekonstruksjon av terrenget og overbygging av "Klypen". Det er imidlertid viktig at Oslo kommune forsetter satsingen på middelalderområdet slik det ble gjort fram til 2001 og slik det legges opp til i reguleringsplanen for Bjørvika. Her er bare halve arbeidet gjort. Det er også viktig at Jernbaneverket innen rimelig tid prioriterer og får midler til bygging av nytt dobbeltspor Oslo - Ski, slik at det kan avklares når og hvordan Klypen kan senkes og overbygges.
Innledning
Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har noe under 900 betalende medlemmer. Foreningens formål er å arbeide for bevaring, synliggjøring og formidling av Oslos middelalder. De sentrale punktene i Oslos middelalder er Middelalderbyen, nå Gamlebyen, Gamle Aker kirke, Hovedøya og Akershus festning. IOM støtter uttalelsen fra paraplyorganisasjonen "Ærbødig Bruk" og viser til denne. Vi viser også til uttalelse fra "Ekebergskrenten ve og vel" hvor problemstillingen omkring gjennomgangstrafikk i Bispegata blir omhandlet grundig.
IOM har tidligere uttalt seg om reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn. To hovedpoeng i vår uttalelse til denne planen var viktigheten av at siktlinjer mellom sentrale punkter i middelalderens kulturlandskap ble opprettholdt og at utbyggingen i størst mulig grad burde ta hensyn til de historiske strukturene, også der hvor disse ikke er synlige i dagens bylandskap. Dette er to poeng som også er sentrale i denne uttalelsen.
Planene for nytt KHM er betegnet som nytt museum i Bjørvika. IOM beklager at det er brukt stedsangivelsen Bjørvika og ikke Gamlebyen. Museet er i begge alternativene plassert klart innenfor grensen av Gamlebyen. Det er etter vår mening et viktig poeng at det både visuelt og i navnsetting etc. skilles mellom Bjørvika, som gjennom hele middelalderen og fram til 1700-tallet var vann, og Gamlebyen/middelalderens Oslo som var land. Grensen mellom disse går i dag ved Vannspeilet på Sørenga og videre mot nord like øst for Østre Tangent/Kong Håkon Vs gate. Vi ser det som viktig at den fremtidige bebyggelsen klart viser det historiske skillet, dels ved en forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata, dels ved at karakteren av bebyggelsen øst og vest for skillet blir forskjellig, slik at det er tydelig lesbart i fremtidens bebyggelsesstruktur og utforming. Ønsket i planforslaget om at bygget høydemessig skal "megle" mellom Barcode-bebyggelsen i vest og Oslo ladegård i øst (s. 9 Beskrivelse av planforslaget, Utforming og høyder) må være underordnet at bygget skal være et signalbygg både for KHM og for Gamlebyen. Som signalbygg ønsker IOM at strukturer som finnes i Gamlebyens bygningsformer blir brukt, slik som gavlmotivet vendt ut mot Bjørvika. Byforming som prioriterer lesbarheten av historiske strukturer gir spennende og meningsfylte byrom.
Premisser for å legge KHM i Gamlebyen
IOM er svært positivt innstilt til flytting av KHM til Gamlebyen. Vi har ikke tatt stilling til flytting av vikingskipene fra Bygdøy. Vi vil imidlertid påpeke at det i havneområdet for middelalderens Oslo er funnet flere godt bevarte båtvrak, og at disse ville være spennende utstillingsobjekter i et museum, i tillegg til konstruksjoner og gjenstandsfunn fra selve middelalderbyen. I og med at det ikke lenger er aktuelle planer om å reise et eget middelaldermuseum for Oslo, påligger det KHM som forvalter av det oppgravde kulturminnematerialet fra middelalderbyen å sørge for at fremstillingen av Oslos historie fra rundt 1000 til 1624 får en bred plass i de arkeologiske utstillingene.
Middelalderstrukturer
Reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn omfatter mot øst området helt inntil middelalderens Vestre strete, dvs. en stor del av middelalderbyen. Dagens Bispegata, som ligger i traseen for middelalderens Bispeallmenning og Strandgaten fra nyere tid skal fortsatt ligge her, men skal ifølge planene utvides for busstrafikk m. m. men stenges for privatbiler ved Oslo gate (s. 9 Beskrivelse av planforslaget, Trafikk). IOM er sterk tilhenger av at Bispegata blir stengt for alminnelig biltrafikk ved Oslo gate. Vi er også stekt imot at veien brukes som gjennomkjøringstrase for region- og ekspressbusser fra andre områder. Disse må kjøre Ekebergtunnelen eller andre traseer beregnet på gjennomkjøringstrafikk. I området øst for Oslo gate, øst for Oslo torg, bør Ruinparken (Minneparken) utvides mot sør tilsvarende middelalderens kirkegård for Hallvardskatedralen.
Middelaldergateløpene Vestre strete og Clemensallmenningen er med i reguleringsplanen, og begge alternativene i planforslaget legger vekt på markering av disse. IOM vil understreke viktigheten av at disse gatestrukturene blir markert og rekonstruert på en måte som gjør dem lesbare i terrenget og også gir mulighet for markering eller rekonstruksjon av bebyggelse inntil dem på passende steder. Samtidig vil de ha funksjon som gang- og sykkelveier i middelalderparken. Så lenge Klypen ikke blir senket og overdekket, må reguleringsplanens gangbroer for Clemensallmenningen og Vestre strete realiseres. Også Bispeallmenningens trasé bør markeres i Bispegata, for eksempel med avvikende farge i gatedekket. Vi mener det er svært viktig at middelalderens gateløp blir visualisert slik at de kan oppleves i sammenheng og i kontrast til de moderne kommunikasjonsårene. Gangbro over Vannspeilet i vest er ikke en slik middelalderstruktur, og vi vil i utgangspunktet gå imot gangbro her, men heller foreslå kabelbåt eller lignende.
I middelalderen gikk Bjørvika helt inn til Grønlands torg, og skillet mellom land og sjø gikk øst for Kong Håkon Vs gate/Østre tangent. Strandlinjen var ikke på samme sted hele tiden, men forflyttet seg stadig mot vest, pga. landhevning og tilslamming. Det var imidlertid skille mellom Bjørvika med vann og Oslo/Gamlebyen med land helt fram til begynnelsen av 1800-tallet. Det er etter IOMs mening svært viktig at skillet mellom middelalderbyen og Bjørvika blir visualisert i fremtidens bybebyggelse. Dette innebærer en forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata og markering av det historiske skillet mellom Bjørvika og Gamlebyen ved at det reises forskjellig type bebyggelse i de to områdene. Et forslag til utforming og lengde på det utvidete Vannspeilet er tidligere bl.a. foreslått av Oslo Elveforum, av plan B arkitekter, av arkitekt Arne Sødal m.fl. Størrelsen og lengden vil bl.a. være avhengig av hvilke jernbanespor som er i bruk. Et vannspeil vil være naturlig ved utstilling av båtfunn i KHM nord for Bispegata (alt. 2). Skillet mellom Gamlebyen med middelalderbyen og Bjørvikabyen med bl.a. Barcode må etter IOMs mening understrekes med bebyggelsens struktur, form og høyde (se også ovenfor under Innledning).
Siktlinjer
Reguleringsplanen legger premisser for bebyggelse og bebyggelseshøyde med vektlegging av siktlinjer mot Akershus festning og mot Hovedøya. Viktigst for utformingen av KHM er etter IOMs mening siktlinjen fra området ved Oslo torg, dvs. Bispegata ved Oslo Ladegård. I dag blir denne siktlinjen sperret av bygningen "Borgen". Denne bygningen bør rives, i tråd med reguleringsplanen til fordel for park eller en lav museumsbygning med inngang til KHM fra middelalderparken, under Bispegata. Men også fra andre steder i middelalderbyen bør selvsagt siktlinjene i størst mulig grad være frie.
Arkeologiske levninger
Det er ikke påvist noen levninger av automatisk fredete monumentalbygninger i området som er planlagt for museumsbebyggelse i de to planforslagene, men mange levninger av alminnelig bebyggelse. Generelt bør ny bebyggelse utenom lette bygninger, rekonstruksjoner etc. legges lengst mulig øst, inn mot Klypen for å unngå at for mye kulturlag må fjernes.
Kommentarer til utredningsalternativene
Alternativ 1. Museet på begge sider av Bispegata
Dette alternativet innebærer 10.000 kvm over terreng og 20.000 under terreng sør for Bispegata, 30.000 kvm nord for denne. Alternativet har en rekke gode sider, slik det er beskrevet og visualisert. De viktigste positive elementene har med struktur og topografi å gjøre. Ved senking og overbygging av Klypen kan middelalderens terreng rekonstrueres fra området ved Vestre strete og Clemenskirken og helt ned til Vannspeilet. Borgen må rives og museumsbygninger sør for Bispegata vil ivareta hensynet til sikt fra Oslo torg til Akershus. Det er i forslaget tatt hensyn til Clemensallmenningen og Vestre strete som begge blir lagt på rekonstruert terreng med underjordisk bebyggelse i området nordvest for Klypen. IOM ser det som positivt at KHM får et "eierskap" til den delen av middelalderparken som ligger nord for Lokomotivverkstedet slik at bruk og utvikling kan skje ut fra museale premisser og med vedlikehold og vakthold. KHM sør for Bispegata vil også sette en stopper for planene om parkering i dagen av vel 300 biler i forbindelse med det planlagte opplevelsessenteret i Lokomotivverkstedet.
Negativt er plassering av et utstillingsbygg av typen signalbygg i middelalderparken. Sannsynligheten er stor for at utformingen av bygningen og deler av utearealene rundt den, slik som på tidligere visualiseringsforslag, vil virke dominerende i parken, selv om volumet over bakken er redusert i forhold til tidligere forslag. Det vil hindre mulighetene for en mer omfattende rekonstruksjon/markering av middelalderbygninger mellom Clemensallmenningen og Bispeallmenningen, bortsett fra nærmest Vannspeilet.
Det er grunn til å være skeptisk til realismen i gjennomføring av noen av de positive elementene ut fra slik de er beskrevet i saksfremstillingen. Her heter det at (s.11 og 12) "Statsbygg har gjennom en egen rekkefølgebestemmelse påtatt seg ansvaret for dette tiltaket (senking av Klypen og rekonstruksjon av terrenget ". Det settes imidlertid en grense for hvor meget som må utbygges sør for Bispegata, nemlig minst 20.000 kvm for at dette tiltaket skal bli realisert. Formuleringen om Bispegata 12, Borgen at den "trolig bli revet" gjenspeiler en realistisk usikkerhet. Gjennomføring av nytt KHM forutsetter store statlige bevilgninger, og IOM ser det som usikkert i hvor stor grad bevilgninger til formålet senking/ overbygging av Klypen og rekonstruksjon av terrenget virkelig vil bli gitt. Erverv av tomten vil også fordre store midler, og det hefter en mindre usikkerhet til formuleringen om 10 års frist for avtale med grunneier om utbygging av museet.
Alternativ 2. Museet på nordsiden av Bispegata
KHM nord for Bispegata er positivt først og fremst ved at området syd for Bispegata som er regulert til park/museumsformål ikke blir bebygget, men at det gir muligheten for en utvidet middelalderpark fra dagens smale stripe ved Vannspeilet fram til Klypen og på sikt også til området fra Clemenskirken til Oslo torg. Dette vil trolig også gjøre at bebyggelsen nord for Bispegata lettere blir gitt en utforming som harmonerer med hensynet til Gamlebyen for øvrig, ved at KHM legger premisser for utformingen. Utvidelse av Vannspeilet/anlegging av et nordre vannspeil vil trolig bli mer realistisk i dette alternativet.
Negativt ved alternativet er den usikkerheten som vil være når det gjelder bruken av området mellom den nåværende middelalderparken ved Vannspeilet og Klypen og også tidspunktet for fjerning eller senking/overbygging av Klypen. Også riving av "Borgen" synes mer usikkert med dette alternativet. For at middelalderparken skal trekkes inn i KHMs aktivitetsrom bør det være inngang til museet fra parken, under Bispegata.
Alternativ plassering av KHM og jernbanetraseer gjennom Gamlebyen
Planene om plassering av KHM vest for Kong Håkon Vs gate ville tilfredsstille IOMs ønsker om å spare Middelalderparken for utbygging. Vi beklager at dette alternativet er blitt forkastet av Oslo kommune og tidligere av Universitetet i Oslo.
Fra Jernbaneverket har det vært en premiss for reguleringsplanen at jernbanesporet "Klypen" skulle beholdes, sammen med "Nordre tomters spor". IOM arbeider for at disse sporene blir fjernet, eller at traseen over "Klypen" blir senket og brukt for nytt dobbeltspor Oslo S - Ski. Imidlertid er IOM også kjent med at Bydel Gamle Oslo krever en utredning av en ny måte å drifte jernbanen gjennom Oslo der alle servicefunksjoner og oppstalling av togene flyttes ut av bykjernen, og alle tog føres dypt under alle kulturlag i Gamlebyen. En slik løsning vil, om den er gjennomførbar, medføre store fordeler for Middelalderbyen og åpne for langt mer fleksible løsninger og utbyggingsvolumer under bakken. Forslaget gjør det også mulig å forlenge vannspeilet nordover så langt som Middelalderbyen gikk, og tilbakeføre Alna gjennom Lodalen til Vannspeilet. Så godt som hele Middelalderbyens område vil da kunne bli definert i terrenget, fra utløpet til Hovinbekken, med fronten mot Vannspeilet og Alnaelva gjennom Lodalen. IOM arbeider for at en utredning av bydelens ønske gjennomføres snarest mulig.
Konklusjon
De to planalternativene har begge positive og negative sider. Felles for dem er vektlegging av middelalderstrukturer. Men selv om utstillingsbygget i alternativ 1 er begrenset i volum over bakken vil det ut fra form og høyde virke helt dominerende i middelalderparken og hindre eller virke forstyrrende på muligheten til markeringer og rekonstruksjoner av middelalderbebyggelse. IOM går derfor inn for alternativ 2.
Imidlertid burde deler av alternativ 1 kunne inkorporeres i alternativ 2. Det gjelder senking og overbygging av Klypen og bygging under dagens overflate i østre del av området sør for Bispegata med rekonstruert terreng over. I begge alternativer foreslås det museumslokaler under Bispegata. I et modifisert alternativ 2 vil hovedinngangen eller en viktig inngang til museet være fra Middelalderparken og under Bispegata. I tillegg til utstillingslokaler der hvor det ikke er krav til dagslys kan underjordiske lokaler sør for Bispegata kunne brukes til magasiner, parkering og evt. kommunikasjon med Lokomotivverkstedet i sør. Det er satt krav til utbygging av minst 20.000 kvm sør for Bispegata til museum for at overbygging av Klypen og rekonstruksjon av terrenget skal kunne realiseres (se ovenfor). Dette tilsvarer utbyggingen under terreng sør for Bispegata i alt. 1. Med en slik utbygging vil det beste i de to alternativene kunne kombineres. Det er imidlertid på høy tid at Oslo kommune kommer inn med større innsats på Sørenga, utenom vedlikehold i middelalderparken. Fram til 2001 foregikk det store investeringer fra kommunens side og Vannspeilet og middelalderparken på Sørenga ble ferdig. Nå er det på tide at Oslo kommune igjen tar tak sammen med staten som utbygger for KHM og som ansvarlig for toglinjene gjennom Gamlebyen.
Helge Winsvold, Styreleder
