Uttalelser
Høringsuttalelse: Sørengautstikkeren, Bjørvika. Bebyggelsesplan 2006
Riksantikvaren går imot bygging av nytt Kulturhistorisk museum sør for Bispegata, inne i middelalderparken, men vil ha det nord for Bispegata. I sin høringsuttalelse til reguleringsplanen med konsekvensutredning truer Riksantikvaren med innsigelse dersom alternativ 1, bygging i Middelalderparken, blir vedtatt. Dette er i tråd med IOMs høringsuttalelse til planen og med uttalelsen til paraplyorganisasjonen Ærbødig bruk.
Sammendrag
IOM går mot forhøyelse av byggegrunnen og deler av bygningsmassen på Sørengautstikkeren, av hensyn til landskapsrommet rundt middelalderbyen. IOM går sterkt inn for at det skjer en avtrapping av høydene inn mot siktkorridorene fra middelalderparken.
Innledning
Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har noe under 900 betalende medlemmer. Foreningens formål er å arbeide for bevaring, synliggjøring og formidling av Oslos middelalder. De sentrale punktene i Oslos middelalder er Middelalderbyen, nå Gamlebyen, Gamle Aker kirke, Hovedøya og Akershus festning.
IOM har tidligere uttalt seg om reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn. Et hovedpoeng i vår uttalelse til denne planen var viktigheten av at siktlinjer mellom disse sentrale punktene ble opprettholdt og at utbyggingen i størst mulig grad burde ta hensyn til de historiske strukturene, også der hvor disse ikke er synlige i dagens bylandskap. Dette poenget er også er sentralt i denne uttalelsen. Sørengautstikkeren er utenfor middelalderbyen og ble konstruert på 1900-tallet, men i deler av området kan det være fredete kulturminner. Forholdet mellom bebyggelsen på Sørengautstikkeren og landskapsrommet rundt, fra Middelalderparken med Vannspeilet og øvrige deler av middelalderbyen til Ekeberg og Bjørvika med øyene er også av meget stor viktighet for opplevelsen av det historiske landskapsrommet, både sett fra vannet og fra landsiden.
Dessverre gjør fjordbyutbyggingen at middelalderbyen blir innebygd og visuelt utestengt fra sjøen. Dette vil være en langt høyere barriere enn tidligere containerstabler på Sørengkaia. Sett fra sjøen vil Oslo middelalderby knapt være synlig, bare kunne anes i landskapsrommet nedenfor Ekeberg. I reguleringsplanen er siktlinjer ivaretatt gjennom siktkorridorer. Fra Mariakirken og kongsgården på Sørenga vil man etter planen kunne se Akershus festning gjennom Kongsbakken. Sørengautstikkerens plandel D1a og D2 ligger inn mot denne. Mesteparten av bebyggelsen på innsiden av utstikkeren er planlagt inntil bryggekanten i Lohavn, dvs. inntil siktkorridoren mot Hovedøya, Loallmenningen. Lohavn ligger som en fortsettelse av Alnaelvas utløp slik dette var på begynnelsen av 1900-tallet.
Uttalelse til bebyggelsesplanen
IOM går sterkt imot forhøyelse av bygningene på Sørengautstikkeren av hensyn til opplevelsen av Ekeberg sett fra sjøen, fra Akershusneset og området ved Akerselvas munning. Oslo er blitt kalt byen under Eikaberg, og det er viktig å bevare mest mulig av Ekebergs silhuett.
IOM går spesielt sterkt imot store byggehøyder inntil Kongsbakken. Tvert imot bør bebyggelsen her trappes sterkt ned mot siktkorridoren i nordøst, slik at denne ikke blir oppfattet som en slukt. Dette er spesielt viktig for den visuelle sammenhengen mellom Akershus og høyereliggende områder i middelalderbyen, som ved kongeborgen, Saxegården og Clemenskirken. Det er bekymringsfullt at plandel D2, skoletomten, er trukket ut av bebyggelsesplanen med ønske om større byggehøyde på dette området. De samme krav til avtrapping gjelder dette området. Når det gjelder byggehøyde inn mot Loallmenningen gjelder samme argument. Sikten fra Oslo torg/Oslo Ladegård mot Hovedøya må i minst mulig grad hindres. Imidlertid gjør eksisterende veibro over Sørenga at sikten allerede i dag er delvis hindret.
I bebyggelsesplanen ønskes det en heving av bryggefronten til 2,5m. Etter IOMs mening er dette uheldig. De øvrige bryggefronter langs hele Bjørvika og Bispevika er på ca.2m eller i underkant. Dette gjelder også Sørengkaia nordøst for senketunnelen. Forhøyet vannstand pga. generell temperaturøkning er ikke noe argument. I indre Oslofjord er det fortsatt en markant landhevning med 3 - 4mm per år. Vi oppfatter forslaget som utelukkende begrunnet med ønsket om mindre omkostninger i anleggsperioden i forbindelse med infrastruktur under bakken og går imot dette.
IOM har ikke spesielle synspunkter på kanaler og den indre strukturen av bebyggelsen på Sørengautstikkeren. Det er ingen eldre strukturer på stedet som det bør tas hensyn til ut over bryggefrontene.
Når det gjelder arkeologiske undersøkelser er det viktig at disse blir gjennomført på en måte som sikrer dokumentasjon og ivaretakelse av funn. IOM er spesielt opptatt av levninger fra middelalderbyen som er ført ut med strømmen i Alnaelva og av levninger som har med Alnaelva og området utenfor munningen av denne sin funksjon som havneområde i middelalderen og tidlig nyere tid.
Konklusjon
IOM ser med bekymring på at bebyggelsen på Sørengautstikkeren ut fra den foreslåtte reviderte bebyggelsesplanen ser ut til å bli så høy og dominerende at den vil virke forstyrrende på oppfatningen av landskapsrommet rundt Oslo middelalderby, spesielt Ekeberg. Forslaget om heving av den generelle brygge- og anleggshøyden bør ikke gjennomføres.
Bebyggelsen inntil Kongsbakken må avtrappes for å bedre sikten fra Middelalderparken mot Akershus, ikke bare fra fronten av Markakirken på Sørenga, men også i et større områd lengre inne i parken. Bebyggelsen inn mot Loallmenningen bør avtrappes.
Sørengautstikkeren som en del av Fjordbyen gjør at det blir dannet en barriere mellom Bjørvika (etymologisk Byvika) og Oslo middelalderby. Det er IOMs overordnete ønske at denne barrieren skal bli minst mulig og ha flest mulig hull i form av muligheter for visuell kontakt mellom middelalderbyen, sjøen og middelalderlevningene utenom Gamlebyen.
Helge Winsvold, Styreleder
