Uttalelser
INNSPILL TIL KULTURMINNEPLAN FOR OSLO
Foreningen Middelalder-Oslo har den 21.09.2018 avgitt følgende innspill til Kulturminneplan for Oslo:
Til Byantikvaren i Oslo
Levningene av Oslo middelalderby i form av fremgravde, synlige ruiner, noen få bevarte steinbygninger og kulturlag under bakken er automatisk fredet og blir forvaltet av Riksantikvaren, i samarbeid med Oslo kommune - Byantikvaren og Kulturetaten. Men hele området for middelalderbyen, nyere tids bygninger, gater og parkområder m.m. er det Oslo kommune alene som forvalter. Foreningen Middelalder-Oslo ser det som naturlig og nødvendig at dette området får en viktig stilling i kulturminneplanen for Oslo, bl.a. av følgende grunner:
- Middelalderbyen er en felles kulturarv for hele byens befolkning, både for de som selv har flyttet til byen eller for de som har forfedre/mødre som har gjort det. Alle bydeler har middelalderbyen som felles historie.
- Oslos historiske arv er viktig for å skape identitet og samhold, og middelalderbyen har fysiske minner om byens historie i over 600 år fram til flyttingen av byen i 1624. Oslo har all grunn til å være stolt av denne historien og prioritere den.
- Middelalderbyens plassering nærme sentrum i dagens Oslo gjør at det er et sterkt utbyggingspress, både når det gjelder kommunikasjon (jernbane, trikk, buss og bil) og nybygg (både forretningsbygg og boligbygg). Hensynet til middelalderminnene må alltid ha forrang i dette området.
- Middelalderlevningene i seg selv er sårbare for menneskers aktivitet og for moderne byggeprosesser som fører til drenering av grunnvann, sterke vibrasjoner og direkte inngrep.
- Det er viktig å formidle kunnskap om middelalderbyen og gi besøkende i Gamlebyen gode opplevelser på stedet ved hjelp av tiltak med utgangspunkt i middelalderens Oslo og middelalderhistorie og kultur.
- Samtidig som det er viktig visuelt å avgrense middelalderbyen som et spesielt område i dagens by, er det viktig å underbygge koblingen til andre middelalderlevninger gjennom siktakser til Hovedøya, Akershus festning og Gamle Aker kirke. Og Dronning Eufemias gate er en viktig fysisk akse som binder sammen Kvadraturen og dagens by med middelalderbyen.
I tiden fram til 2022 vil store deler av området være preget av anleggsvirksomhet for Follobanen. Etter dette vil realiseringen av middelalderparken slik det er lagt opp til både ved BaneNors forslag og det vedtatte Middelalderbeltet for alvor starte. Men allerede fra nå kan mange tiltak settes i gang. Foreningen Middelalder-Oslo har beskrevet en rekke tiltak for å formidle middelalderbyen og gi besøkende opplevelser på stedet. Det er fysiske tiltak bl.a. i form av informasjonstavler ved inngangene til middelalderbyen, gjenoppbygging av bygninger og konstruksjoner, samt en rekke forslag til aktiviteter med rot i middelalderen (https://www.middelalder.no/hva-vi-vil/middelalderbyens-framtid/309-framtidsbilde. https://www.middelalder.no/hva-vi-vil/middelalderbyens-framtid/357-ti-nye-skritt-og-en-god-ide ).
De enkelte delene av Middelalderbyen og Gamlebyen
-Oslo torg var middelalderbyens hjerte og er også midtpunktet i dagens Oslo middelalderby. Herfra gikk middelalderens gater: Vestre strete ned mot kongeborgen og Mariakirken, Nordre strete mot nord ut av byen og Bispeallmenningen ned til biskopens brygge ved Bjørvika. Bispeallmenningen var forgjengeren til dagens Bispegata. Det er viktig at bil- og busstrafikken må ledes utenom middelalderbyen, og å frigjøre Oslo torg for slik trafikk.
-Nord for Bispegata ligger Ruinparken/Minneparken med viktige middelalderruiner og også stående middelalderrom i Olavsklosteret. Hallvardkatedralens sydmur må frigjøres og området for kirkegården syd for katedralen må trekkes inn i Ruinparken.
Vest for Nordre strete står Oslo ladegård med bygningskontinuitet tilbake til ca. år 1200 med ruiner av middelalderens bispeborg. Ruinene av borgens nordfløy er bevart, og her er det behov for et vernebygg tilpasset det rekonstruerte bisperommet som står oppå kulverten til dagens Østfoldbane. I Ladegården må det videreutvikles et informasjonssenter for middelalderbyen.
-Biskopens område strakte seg ned til Bjørvika. Denne strakte seg helt inn til dagens Grønlands torg. Det er viktig å skille den fremtidige bebyggelsen i Gamlebyen fra den nye bebyggelsen i Bjørvika, ikke minst Barcode. Middelalder-Oslo ønsker primært en forlengelse av vannspeilet nord for Bispegata, evt. en mindre markering av middelalderens strandlinje her. Uansett er det viktig at man i den nye bebyggelsen kan skille mellom de to områdene. Området C6 i Bjørvikaplanen må ikke bli en fortsettelse av Bjørvikabebyggelsen, men skille seg klart fra denne og ta opp i seg elementer fra dagens tradisjonelle bygninger i Gamlebyen. Bebyggelsen i C6 må avpasses i høyden til Oslo Ladegård og den utvidete barokkhaven foran denne.
-Middelalderparken syd for Bispegata skal inneholde markeringer av middelalderbyens gateløp i det rekonstruerte terrenget. Nede ved Vannspeilet må det anlegges en brygge, et naust for middelalderbåten Vaterland 1 og to sjøboder. Lenger opp i parken har foreningen Middelalder-Oslo foreslått at det reises en rekke trebygninger i et rekonstruert middelaldermiljø, med bruk som leirskole, barnehage og håndverksenter. Bygninger og murer som er blitt fjernet ved tidligere anleggsvirksomhet bør markeres i terrenget, bl.a. Nikolaikirken i nærheten av Clemenskirken og kirkegårdsmuren rundt Mariakirken. Plasseringen av en gangbro over Vannspeilet må gjøres slik at den tilsvarer en mulig gangbro brukt i middelalderen ut til kongens brygge, ikke anlegges i siktlinjen rett foran Mariakirken.
-Lokomotivverkstedet på Sørenga er vernet, og er i landskapsplanen for Middelalderparken foreslått som senter for kulturaktiveteter. Den planlagte utendørsscenen med amfi må realiseres, og inne i verkstedsbygningen må det legges opp til område for utstillinger, konserter og annen kulturaktivitet. Her er det også muligheter for markeringer av de delene av kongeborgen som ble fjernet ved reisingen av bygget. Istandsetting av bygningsmassen må være en målsetning over tid.
Med vennlig hilsen
For styret i Middelalder-Oslo Petter B. Molaug
Nestleder
