Oslos feiring av hovedstadsjubileet i 2014
31. august har det de siste årene vært en markering av dagen da Oslo fikk offisiell status som Norges politisk viktigste by, det vi i dag kaller for hovedstad. I avisene har det vært debatt om det historiske grunnlaget for å markere jubileet i 2014 med bl.a. innlegg fra Petter B. Molaug og Tom S. Vadholm som støtter jubileet og flere imot.
Aftenposten 16/10 2013:
Oslos feiring av 700-årsjubileet som Norges hovedstad
Av Petter B. Molaug, arkeolog, forsker
Aftenposten har fortjenestefullt valgt å sette søkelyset på middelalderbyen Oslo, eller rettere sagt betydningen av byen i vår tid. Det er viktig å bevare kulturminnene fra Oslos historie over 600 år, frem til 1624. Og det er viktig å formidle disse og historien som de er en del av. Kong Håkon 5 og dronning Eufemia er sentrale skikkelser i Oslos historie. Det er i Håkon 5s tid at Oslo fikk en spesiell posisjon i Norge og at riksstyret ble mer sentralisert. Det er det formelle grunnlaget for denne posisjonen som er basis for jubileet.
Kritikken mot at dette i det hele tatt kan regnes som et jubileum er bl.a. kommet fra faglig historikerhold og bygger i kortform på følgende oppfatninger:
1. Det var ingen offisiell hovedstad i Norge i middelalderen – før unionstiden.
Svar: Dette er selvsagt riktig. Men det at kong Håkon valgte prosten i Mariakirken til Norges kansler «til evig tid», at kongen valgte Mariakirken til kongelig begravelseskirke og at han lot bygge Akershus som Norges viktigste borg, viser at kongen valgte Oslo som den viktigste residensbyen, og at han tenkte at det skulle forbli slik, i all fremtid.
2. Kanslerembetet mistet snart sin betydning, og i unionstiden med Danmark var det København som var den langt viktigste byen, også for nordmenn.
Svar: Dette er selvsagt og udiskutabelt. Men det forhindrer ikke at vi kan jubilere for en kongelig bestemmelse i 1314 som institusjonaliserte en ordning som hadde vart en stund (sml. forordningen om formynderstyre i 1302 og etableringen av kapellgeistligheten og avskaffelse av ætteadelen i 1308). Det er det nærmeste det vi kommer til en hovedstadsfunksjon i middelalderen. I personalunionstiden med Sverige på 1300-tallet var Mariakirken i Oslo fortsatt den foretrukne kongelige begravelseskirken. Og selv om det ble holdt riksmøter forskjellige steder i Norge i tiden etter Håkon 5s død i 1319, var det ingen annen norsk by som overtok funksjonene som Oslo hadde i Håkons regjeringstid. Det var det heller ikke i dansketiden. Bergen var Norges viktigste handelsby og den mest folkerike, i høy- og senmiddelalderen så vel til langt ut på 1800-tallet. Trondheim var sete for erkebiskopen frem til reformasjonen. Men er det tilfeldig at Christiania ble valgt til Norges hovedstad i 1814? Ligger ikke bakgrunnen for det i Håkon 5s regjeringstid?
3. Oslo burde konsentrere seg om 200-årsjubileet i 2014 og ikke 700-årsjubileet.
Svar: Grunnlovsjubileet er for hele Norge og klart det viktigste jubileet i 2014. Hensikten med å markere 700-årsjubileet er igjen å sette fokus på middelalderbyen i Oslo og de fysiske levningene etter denne. Vi er inne i en spennende periode med muligheter for ny utvikling av Middelalderparken på Sørenga i forbindelse med Follobanen, etablering av Oslo torg og ytterligere fjerning av biltrafikken i Bispegata. Det er viktig at kulturminnene fra Oslos historie i en 600 år lang periode blir tatt hensyn til og ikke minst at de blir kjent, formidlet og opplevet. Feiringene sammenfaller ikke i tid i 2014.
Å feire 31. august 1314 i Gamlebyen er en fin måte igjen å fokusere på Oslos lange historie og kulturarv og på at byen ble sentral i norsk historie på begynnelsen av 1300-tallet. Dette er bra for Oslos innbyggere i dag, og gjerne for befolkningen i omlandet til Oslo. Det er ikke en måte å hovere på overfor resten av Norge i en periode hvor sentralisering er et skjellsord. Det er smålig ikke å unne Oslo å sette fokus på en viktig hendelse i byens historie og kunne feire den. Om Trondheim i 2052 ville jubilere for etableringen av erkebispesetet der i 1152 ville vel ingen protestere. Og om Bergen skulle finne på å jubilere for Magnus Lagabøtes bylov ville vel det ikke forårsake store protester.
