Vårtur til Vestfold i strålende sol

Av Anne Marit Holø

Middelader- Oslos årlige vårtur fant sted 01. juni i strålende solskinn, - og denne gang til Vestfold. Da vi ankom Tjølling kirke etter en behagelig tur gjennom et åpent og fritt landskap ble vi tatt i mot av Liv Hellenes. Hun fortalte oss om denne vakre basilikaen som trolig ble bygget av Sigurd Jorsalfare på 1100 tallet. Kirken ligger i nærheten av gården Huseby som sannsynligvis hadde en sammenheng med Kaupang. Stedet og området rundt kirken ligger i det som var et lokalt maktsentrum i førkristen tid i Søndre- Vestfold, og dermed var stedet trolig også en hedensk sentralhelligdom langt tilbake i tid. Tjølling kirke brant på 1360 tallet og ble deretter ombygd. Kirken ble også skadet i et jordskjelv i slutten av 1750 årene (sannsynligvis Kattegat- jordskjelvet i 1759) og gjenreist fra 1762-87, og til slutt restaurert i 1860. 

Tjølling kirke besitter i dag bl.a. en fantastisk utsmykket altertavle fra 1632 som ble gitt den av Ove Gjedde. Prekestol fra 1598 med utsmykning og malerier av 4 apostler med de dyrene som ble forbundet med dem, prekestolen har også et timeglass.  Dåpshuset fra 1760 tallet som er et av de få som fremdeles eksisterer i Norge, inneholder en døpefont med fat av Abraham Bøckman. I taket henger noen nydelige gamle lysekroner og et skip, som også er verdt å se nærmere på. Kirken gir en fred i sinnet og inntrykk av en annen tid ved den ro som denne basilikaen frembringer i sinnet til dem som trår innenfor dens dører. Inngangsdørene samt veggene til Tjølling basilikaen har figurer og symboler som var et kjent syn for middelalderens mennesker: ansikter, steinkors og solur.

Etter denne opplevelsen satte bussen kurs for Tønsberg hvor vi inntok et lettere og smakfullt måltid på Conradis nede ved bryggekanten.

Neste post på programmet var Slottsfjellmuseet hvor vi fikk en meget informativ og spennende omvisning om Tønsbergs rolle under borgerkrigstiden på 1100/ 1200 tallet av  Liv Hellenes. Borgerkrigstiden varte fra 1130- 1240  og kan grovt sett deles i 3 bolker: 1) 1130- ca 1160 strid mellom kongsemnene, 2) 1160-1184 omfattende kamper mellom  kongsemnene og 3) 1184-1240 Birkebeinerne nedkjemper baglerne ( baglerne ble slått av kong Sverre og innledet deretter et samarbeid med kongsmakten og fra 1217  underordnet de seg helt birkebeinerne). Ribbungene som var en annen fraksjon ble først slått av hertug Skule og deretter fordrevet av kong Håkon i 1227 fra Romerike og Hedmarken. Borgerkrigstiden regnes av historikere til å avsluttes med kong Håkons seier over hertug Skule i 1240. Vår omviser gav en levende skildring av slaget på Re og livet på Tunsberghus. De forskjellige kongene og dronningene som regjerte på festningen over Tønsberg i høymiddelalderen, prinsesse Kristina som dro med skip herifra til Spania og frem til dronning Blanca  som siste norske dronning på Tunsberghus.

Tønsbergs betydning som  både samlingsby for leidangsflåten i forbindelse med det politiske spillet mellom de tre skandinaviske landene på denne tiden - både før, under og etter borgerkrigen,- samt de forskjellige kongene/ kongsemnene. Dette viste  de ved plakatene som fremstilte borgerkrigstiden på en lettfattelig måte og maktspillet rundt de forskjellige kandidatene enten disse var "lokalkonger" eller rikskonger med allianser innenfor og utenfor Norges daværende grenser. Tønsberg var også en av de norske byene som hadde betydning for handelsvirksomheten mellom Norge og resten av Europa som naturlig er utifra sin beliggenhet. Utstillingen i museet inneholdt også andre gjenstander som eksmepelsvis teglstein ( den eldste teglbygningen vi kjenner i Norge er Magnus Lagabøters teglkastell som sto ferdig  på slottsfjellet i 1276). Som avslutning fikk vi høre om og se Klåstadskipet, som er et handels- og frakteskip fra vikingetiden. Ikke så godt bevart eller kjent som Gokstad og Osebergskipene, men forteller en annen viktig  og interessant historie fra denne delen av vår historie.

Besøket på museet ble avløst av en like interessant omvisning gjennom de gamle gateløpene i Tønsberg,  vår omviser  var Lars Erik Eriksson. Han tok oss med på en tur hvor vi fikk et levende inntrykk av hvor gatene gikk, hva slags bygninger de inneholdt og hvem som bodde i middelalderens Tønsberg- og hva slags forandringer byen etterhvert gjennomgikk fra sin opprinnelse og frem til våre dager. Hvordan borgen på fjellet og byen gjensidig utviklet seg og hadde utbytte av hverandre. Tønsberg med sine gateløp og rester etter gamle bygninger,- som klostre, kirker og annen bebyggelse.  Hvis vi hadde vandret i selvsamme by på 1200 tallet  ville vi ha fått se  9 kirkebygg prege bybildet, mens det  i 1750 kun var Mariakirken og Lavranskirken tilbake iflg. prest Jens Muller. Mariakirken bygget i det ellevte århundret og ble revet i 1864  for å gi plass til rådhusbygningen til stor sorg for mange den gang mens dens kirkegård ble byens torv. Mariakirken/ Vår frues kirke ble nevnt første gang i Håkon Håkonsons saga år 1217 da forliksmøtet mellom birkebeinerne og baglerne fant sted her og baglerne underkastet seg kong Håkon.  Olavskirken beliggende ved siden av premonstratenserordenens kloster var Nordens største rundkirke og er første gang nevnt i 1207, og ble antageligvis ødelagt i brann i 1536 sammen med de andre kirkene i byen som brant ned til grunnen,- og ble aldri gjenoppbygd. (En lignende rundkirke er Temple Church i London ) Flere kjente historiske personer døde og ble begravet i dette klosteret eller i selve kirken: Eirik Jarl, kongene Erling Steinvegg og Håkon den Unge, lendemann Philip av Veigen og biskop Henrik av Hole på Island. Tønsberg Domkirke fra 1858 er bygget på Lavranskirkens gamle kirkegrunn, og er domkirke for Tunsberg bispedømme. For en opplevelse det ville ha vært om flere av disse fremdeles hadde fått eksistert!

I løpet av rundturen var vi en tur nedom bryggene igjen, og var så heldige at Saga- Oseberg hadde inntatt sin plass ved bryggen slik at vi fikk studert nærmere dette mesterverket av en kopi med sine korrekte utskjæringer fra det ekte Osebergskipet. Mannskapet besvarte de spørsmål vi måtte ha. Absolutt en opplevelse i seg selv.

Etter en spennende og fengende omvisning i byen og via Haugar en av de to gamle haugene (kongekåringssted for Vikenområdet i middelalderen) avleverte han oss utenfor porten på Tunsberghus/ Slottsfjellet- hvor det denne helgen ble avholdt middelalderfestival.  Så forteller Snorre om sønnene til Harald Hårfagre: Da kong Eirik kom til Tønsberg gikk Olav og Gudrød med sin hær ut øst for byen og fylket der på bakken. Eirik hadde mye større hær og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er haug over hver av dem på bakken hvor de lå falne. Vår omviser kunne fortelle at det var foretatt utgravninger i den søndre av disse to haugene( Haugar ) år 1900 av antikvar Nicolay Nicolaysen, men uten funn som kunne dateres. Man antar nå at disse haugene er fra  folkevandringstiden, ca 400-570 e. Kr. Senere års utgravninger har påvist at det er spor etter åkerbruk innenfor det senere byområdet fra slutten av 500 tallet og spor av en gårdsbosetning/ hustoft  fra 700 tallet. Haugar har i senere århundre vært benyttet til vindmøller ( 1700 tallet frem til 1860 årene) , derav  navnet Møllebakken.

Middelalderfestivalen i strålende solskinn og med alt som vi regner med at middelalderens mennesker kunne få tak i på et marked var en morsom avslutning på en lærerik dag. Det var således en fornøyd  forsamling som entret bussen kl 18 og satte kursen tilbake til Oslo. Da gjenstår det kun for meg å takke for en høyst interessant og lærerik dag hvor jeg har lært masse om Vestfolds historie- og et godt gjennomført program. Dette gav mersmak.

Anne Marit Hoø