Endelig er sørmuren i Hallvardskatedralen avdekket og betongen fjernet!

Fra 1920 til 1931 pågikk det arkeologiske utgravninger i området der Hallvardskatedralen lå i middelalderen. Det skulle anlegges to store jernbanetunneler, Østfoldbane-tunnelen og en tunnel med spor fra Østbanen til jernbanens verksteder i Lodalen. Under dette arbeidet ble bl a ruinene av Hallvardskatedralen avdekket.

I 1932 ble det anlagt en park - Minneparken - med ruinene av Hallvardskatedralen som det sentrale kulturminnet.

Øst for Minneparken lå Bispegata. Her var det blitt økende biltrafikk etter at Dyvekes bro ble bygget i 1939 over dalen der Alnaelva gikk fram til 1922, da elva ble lagt i rør gjennom Ekeberg til Kongshavn. I stedet kom det jernbanespor her ned til Loenga og havneområdet. På 1960-tallet hadde biltrafikken øket sterk, og i 1966 ble det bygget en ny bilbro ved siden av Dyvekes bro, samtidig som hele bygningsrekken sør for Bispegata ble revet. I nord gikk det ut over Hallvardskatedralens sørmur, som fikk et betongdekke over seg slik at Bispegata kunne utvides i bredden.

Gamlebyen var nå blitt et bilinferno som gikk ut over både beboere i Gamlebyen og ruinene. Det ble lagt planer om en stor trafikkmaskin her med enda mer riving av bygninger og tildekking av ruiner.

Men heldigvis ble disse planene skrinlagt, og i 1995 fikk vi Ekebergtunnelen. Den ledet biltrafikken utenom Gamlebyen og middelalderbyen. Men betongdekket er blitt liggende, helt til nå, også etter at den nye Bispegata ble ferdig i 2020. Det nordre gateløpet i Bispegata ble stengt for all trafikk, men fortsatt ble betonglokket liggende over Hallvardskatedralens sørmur.

Men nå, i mai 2024, ble endelig arbeidet med fjerning av betongmuren og dekket startet. Og 13. juni er den fjernet, og hele kirkemuren er nå avdekket. Hurra!!

Det er mulig at det blir lagt gresstorv oppå betongkappen på murene. Minneparken skal utvides mot sør, slik at hele kirkeruinen blir liggende åpen.

Fotografiet er tatt av Thore Desserud13.06.2024

I de siste årene  har forfallet av ruinene etter Hallvardskatedralen i det gamle Oslo nådd nye høyder. Ikke nok med at veimyndighetene i sin tid brukte katedralruinens sydvegg som underlag for et betongdekke under et sentralt motorveisystem - en vandalisme som savner sidestykke i vår del av verden - nå toppes vanskjøtselen av at det tagges uhemmet overalt på ruinen. Dette pågår også i ruinene av Olavsklosteret, dog i mindre grad.

Hallvardskatedralen i Karl Fredrik Kellers strek. Vi ser sydveggen og vest-portalen med inngang til kirken og broen over Nordre strete til Bispeborgen. 

Hallvardskatedralens ruiner og alle andre levninger fra middelalderen i Gamlebyen er fredet. Det er ikke lov å forandre, tildekke, skjule eller utilbørlig skjemme slike levninger, som det står i loven. Likevel ser det nå slik ut inne i katedralruinen:

Les mer: 6.juni 2024: KATEDRALRUINEN TAGGES NED!

Den nye Follobanen til Ski åpnet mandag 12. desember 2022.

Banen går gjennom Middelalderparken i en nybygget tunnel. Anleggsarbeidet har gjordt det historiske området lite tilgjengelig i de årene det tok å anlegge banen.
Nå som banestrekningen endelig er åpnet, begynner Bane NOR arbeidet med å sette Middelalderparken i stand. Den skal åpnes i august 2024, og vil da både bli større enn dagens park, samtidig som middelalderens viktigste gateløp vil bli gjenopprettet. Middelalder-Oslo gratulerer Bane NOR i vedlagte åpne brev. Samtidig ønskes Oslo kommune lykke til med tilrettelegging i parken.          Les det åpne brevet «GRATULERER, BANE NOR» her.

Vi vet en god del om planter og trær i middelalderbyen ut fra funn av plante-deler, frø og pollen fra arkeologiske utgravninger. Noen stammer fra planter som har grodd på stedet. Andre stammer fra planter som er brakt til byen utenfra, fra omegnen eller langveis fra. Men hva slags planter, busker og trær skal det være i den nye Middelalderparken? Dette var en sentral problemstilling på foreningens kveldsmøte 9. november 2022.

Her er det mange hensyn å ta og mange muligheter. For det kan ikke bare bli gress! Det er flere hensyn som må tas. Der hvor det fortsatt er bevart kulturlag med organisk materiale, vil planterøtter kunne nedbryte dette ved at det kommer til oksygen og at lagene tørker ut. Det er særlig tre, lær og tekstiler som er utsatt for nedbrytning, og også gammelt plantemateriale, bakterier og annet som kan knyttes til menneskenes liv og virksomhet på stedet. Det kan ha ligget beskyttet i jorden i 1000 år og bli ødelagt i løpet av 20 år eller mindre. Mest problematisk er trerøtter.

Kan trær og busker brukes til å markere middelalderstrukturer, som gjerder, trebygninger og gårdsplasser dersom røttene ikke ødelegger kulturlag under bakken?

Kan det anlegges urtehager med noen av plantene som var vanlige i middelalderbyen, som kvann (bildet til venstre), grønnkål, løk, neper, lin (bildet til høyre) og bønner?

Etter innledningen av Anneleen Kool fra Botanisk hage og Karoline Kjesrud fra Kulturhistorisk museum på møtet onsdag 9. november 2022 ble det spørsmål og diskusjon. Skal Middelalderparken først og fremst være en park, et sted der det er godt å være? Eller skal den først og fremst være et kulturarvsted hvor man kan oppleve historien og få ny informasjon om livet i det første Oslo?

Svaret fra de som var til stedet var et klart: Ja takk begge deler!