Middelalder-Oslo

Pådriverarbeid

I Aftenposten debatt 5. august 2018  har styremedlem i Middelalder-Oslo Leif Gjerland dette innlegget:
RUTER PÅ VILLE VEIER Bispegata fr
Hvordan kan Oslo leve med en ulydig og lite lydhør holdning hos etater?
Teller fire lokale bussruter mer enn hva en milliardinvestering i et tunnelsystem var ment å skulle føre til? Svaret ligger å finne i Oslos genuine 1000 år lange byhistorie:
På 1600-tallet ble middelalder-Oslos første bysamfunn lagt øde, begravet under jord og glemt. Bare veiløpene var fortsatt i bruk da byen på 1800-tallet ble gjenfunnet og kalt «Nordens Pompeii». Men samtidig ble den gamle Bispeallmenningen kalt Bispegata og forlenget over middelalderbyen gamle sentrale torg. Som et ledd i en plan om en enorm Bymotorvei med hovedtrafikken tvers gjennom det sentrale Oslo, ble så Bispegata utvidet på 1960-tallet. I neste tiår ble heldigvis Bymotorveiplanen forlatt, og senere gjorde nye tunneler det mulig å legge gjennomfartstrafikken utenom det sjeldne «Nordens Pompeii».

Onsdag 20. desember 2017 behandlet Oslo bystyre reguleringsplanen for Bispegata og Oslo torg. Møtet ga Middelalderbyen og foreningen Middelalder-Oslo en delt seier.

OslotorgmbusserBystyret torde i denne omgangen ikke å nekte Ruter og Bymiljøetaten muligheten til å busskjøring tvers over Oslo torg, og dessuten legge en ny trikkelinje der. Men debatten varslet med all tydelighet at siste ord ikke var sagt. For etter mange sterke ord om viktigheten av å synliggjøre Middelalderbyen og Oslo torg, ga et samlet bystyre uttrykk for at: 

- Ruter og Bymiljøetaten skal i løpet av 2018 komme med en vurdering av hvordan torget kan gjøres bussfritt.
- Lik veistengning som f.eks. under store gateløp, skal gjøre det mulig å kunne stenge Bispegata for trafikk ved historiske arrangementer på Oslo torg
- Byrådet skal komme tilbake til Bystyret med en plan for markeringer av Oslos to byjubileer i 2024 (fraflytting av det gamle Oslo i 1624 og endring av bynavnet tilbake fra «Kristiania» til «Oslo» i 1924). 

På tross av at busskjøring over torget blir opprettholdt, signaliserte derfor bystyremøtets debatt og avstemming en ny og mer historiebevisst holdning inn i 2018, til et viktig verdivalg som gjør at vi går spennende tider i møte. Les Aftenposten-artikkel her

Oslo torg er markert med et stort gavlmaleri på den ene siden og et plankedekke på den andre. Torgets helhet blir fortsatt delt av busskjøring, som nå heldigvis er varslet å kunne bli midlertidig.

Prinsippskisse OslotorgogkirkeruinForeningen Middelalder-Oslo har lagt fram en inspirerende skisse av hvordan middelalderbyen Oslo kan gjenskapes, til glede og stolthet for Oslos befolkning. Selv var jeg så privilegert at jeg på 1990-tallet fikk være med på å realisere de første fasene av denne visjonen. Det er vel noen som husker et område dekket av motorveier og jernbanespor, med noen utilgjengelige ruiner de færreste kjente til innimellom. På noen år ble området forvandlet til vannspeil og gressplener som ramme rundt de unike ruinene som fortalte at her hadde det vært en by, vår bys opprinnelse. Området ble faktisk så tilgjengelig, romslig og raust at Øyafestivalen fant sted her i flere år. De tyngste takene for Middelalderbyen er, etter mitt syn, nå tatt. Nå gjenstår en seig innspurt! Et av de sentrale prosjektene for å fullføre visjonen er å gjenskape Oslo torg (der Bispegata krysser Oslo gate). Oslo torg var sentrum i middelalderbyen.  

Middelalder-Oslos prinsippskisse av et gjenskapt Oslo Torg, der sydmuren av St Hallvards-katedralen er befridd for betongdekket som nå hviler på ruinene av veggen, og med markering av den gamle kirkegården.

Framtidsbilde1

Foreningen Middelalder-Oslo har lagt fram et 60 siders stort idékompleks for Oslos ledelse for å påvirke Oslos mulighet til å gjøre Middelalderbyen til en sammenhengende helhet. Samtidig ønsker vi at det legges til rette for genuine tidsriktige oppleveser av livet i middelalderens Oslo.

«Framtidsbilde for Oslo middelalderby» består av rundt 40 enkeltforslag og gjenerobrings-ideer som vil gjøre det mulig en gang å kunne oppleve og forstå det gamle byområdet som er blitt kalt «Nordens Pompeii».

Nyskapende forslag
Framtidsbildet legger vekt på Oslos utstrekning og opprinnelse som havneby ved bl.a. å foreslå brygge og sjøboder i Vannspeilet, samt særlig tre andre spennende forslag. Les forslag for Oslo middelalderby her

Les hele Framtidsbilde 2024-2030:

Middelalderbyens fysiske uttrykk. Innledning og del1

Liv i og bruk av Middelalderbyen. Del 2 og vedlegg

Foreningen Middelalder-Oslo har utfordret førstekandidatene for de politiske partiene til kommunevalget i Oslo om å støtte vår visjon «Nordens Pompeii».

Vi har fått svar fra alle 9 partier. Samtlige partier støtter visjonen, 8 av disse uten forbehold. Frp er positive til å ta hensyn til middelalderbyens gamle strukturer, men kan ikke la dette være helt ut styrende for all fremtidig utvikling. Alle de øvrige partiene støtter visjonen uten forbehold, og flere har tiltak for middelalderbyen som del av sitt program.

Du er her: Hjem Innhold Hva vi vil Pådriverarbeid